Hopp til innhold
Anmeldelse

En kunstnerisk domstol

Det er sjelden man ser kunst som på denne måten dirrer av personlig harme.

Victor Lind på Haugar kunstmuseum
Kunst

«Friheten må gjestfri være»

Haugar kunstmuseum, Tønsberg

17. september–30. desember 2022

Victor Lind er en av våre mest markante kunstnere, kjent for sine historiske og politiske arbeider. Og kunstprosjektet hans er dypt personlig.

Han selv og moren unnslapp nemlig med nød og neppe det norske politiets klappjakt på alle borgere med jødisk opprinnelse.

Gjennom de siste tretti årene har kunsten hans derfor kretset om den samme tematikken: deportasjonen av norske jøder under andre verdenskrig.

Personlig vendetta

Gjennom ulike prosjekter nærmer han seg denne hjerteskjærende fortellingen. Den spiller seg ut mellom to ytterpunkter, legemliggjort gjennom to menn.

Den ene er den norske politimannen Knut Rød, som var NS-medlem og ledet deportasjonen i Oslo.

Victor Lind på Haugar kunstmuseum

DEN ANSVARLIGE: Utstillingen «Friheten må̊ gjestfri være» tematiserer blant annet det norske rettsvesenets frifinnelse av nazisten Knut Rød.

Foto: Øystein Thorvaldsen

Den andre er gartneren Rolf Alexander Syvertsen, som skjulte jøder og motstandsfolk i sitt gartneri og hjalp dem til å flykte over grensen til Sverige.

Det smertefulle omdreiningspunktet i denne fortellingen er at mens gartneren ble angitt og skutt, ble politimannen frikjent og fortsatte å jobbe i politiet etter krigen som respektert førstebetjent.

Det er dette som er årsaken til at Victor Lind har gjort sitt kunstprosjekt til en personlig vendetta.

Victor Lind på Haugar kunstmuseum

HELTESTATUS: I dette verket løfter Victor Lind frem gartneren Rolf Alexander Syvertsen. Selv om det konseptuelle står sentralt i prosjektet, spiller også fargene en viktig rolle.

Foto: Halvor Bodin / Haugar kunstmuseum

Jakter jegeren

Man kan nesten si at han har opprettet en kunstnerisk domstol for at rettferdighet omsider skal skje fyllest.

I prosjektet sitt løfter han frem gartneren og gir ham den heltestatus han fortjener, samtidig som han stiller Rød til ansvar ved å utlevere hans kjølige gjennomføring av Nazi-Tysklands uhyrlige bestilling.

Lind forsøker ikke å skjule sine egne intensjoner. Som han selv har sagt: «Knut Rød jaktet på meg. Nå jakter jeg på ham.»

I mange tilfeller ville kanskje et så sterkt personlig engasjement ha svekket kunsten, men Lind får det på et underlig vis til å fungere.

Victor Lind på Haugar kunstmuseum

DOBBELTHET: «Er en grønn monokrom flate mer interessant enn en RØD?» Med dette prosjektet setter Lind søkelyset på dobbeltheten i Røds virke som aktiv NS-mann som senere (i siste liten) byttet side og påsto å ha bidratt i motstandsbevegelsen.

Foto: Øystein Thorvaldsen

En poetisk innledning

Men det er også litt deilig at utstillingen innledes med noe helt annet. Et åpent poetisk uttrykk: «Velsignet er de som går» (2020). Her har kunstneren fotografert ulike fotgjengere med sin egen iPhone.

Det er alt fra joggere som sprinter forbi i tettsittende treningsklær, eldre som stavrer seg av sted med rullator på fortauet, eller slitne småbarnsforeldre med barn på slep eller sittende på skuldrene. Noen løper, noen vandrer, noen halter, noen slentrer.

Jeg vet ikke riktig hvorfor dette verket griper fatt i meg. Jeg blir i hvert fall stående en lang stund og se.

Det er noe meditativt ved det hele. Vi går og går i et slags frenetisk kappløp mellom soloppgang og solnedgang, og sporene vi etterlater oss er flyktige.

Victor Lind på Haugar kunstmuseum

TIL FOTS: Multikunstneren har i verket «Velsignet er de som går» filmet fotgjengere med telefonkameraet sitt.

Foto: Øystein Thorvaldsen / Haugar kunstmuseum

Fraværet av jødene

Men så bringer verket «Alt for Norge» oss midt inn i Linds sentrale tematikk. Dette er et verk hvor to gamle kvinner forteller om sine opplevelser knyttet til deportasjonen.

Amalie Laksov var enken etter Håkon Laksov som ble sendt til Auschwitz og som ble drept der.

Amalie Christie var på sin side medlem av motstandsbevegelsen. Hun forteller om hvordan hun personlig konfronterte Rød med spørsmålet «hvor er de blitt av».

Victor Lind på Haugar kunstmuseum

«ALT FOR NORGE»: Installasjon fra 2002 hvor to kvinner forteller om opplevelser fra jødedeportasjonen.

Foto: Øystein Thorvaldsen / Haugar kunstmuseum

Fraværet av jødene er en tematikk som går igjen. I 1998 skapte Lind performanceprosjektet «I'll Bring You Home». Dette er en rekonstruksjon av den skjebnesvangre oktobermorgenen i 1942 da selve deportasjonen ble gjennomført.

Klokken fem om morgenen fikk Lind hundre tomme drosjer til å kjøre samme rute. I utstillingen kan vi se en bildefrise som referer til dette.

Victor Lind på Haugar kunstmuseum

5,5 METER LANGT: I utstillingen referer en bildefrise kalt «100 drosjer» til det mektige performanceprosjektet «I'll Bring You Home» fra 1998.

Victor Lind på Haugar kunstmuseum

5,5 METER LANGT: I utstillingen referer en bildefrise kalt «100 drosjer» til det mektige performanceprosjektet «I'll Bring You Home» fra 1998.

De tomme bilene er et sterkt symbol på det uopprettelige fraværet som disse menneskene har etterlatt seg.

Men verket kan også sees som et desperat, men fåfengt forsøk på å hele et sår i historien.

Flammende og formbevisst

Disse adressene der jødene ble hentet, lyser også opp på et koboltblått kart som stjerner i verket «Oslo by Night».

Victor Lind på Haugar kunstmuseum

KART OVER JØDENES HJEM: Verket «Oslo by Night» er en video som ganske enkelt viser et koboltblått kart over Oslo, bestrødd med funklende stjerner. Stjernene markerer adressene til de mange hundre jødene som ble hentet i sine hjem og kjørt til Oslo havn der de ble tvunget om bord i fangeskipet DS «Donau» og brakt til Auschwitz.

Foto: Øystein Thorvaldsen

I tillegg til et flammende engasjement bærer Victor Linds kunst preg av en klar formbevissthet.

Estestikken er renskåren enkel og basert på klare primære og komplimentere farger.

Slik fletter han sammen det etiske og estetiske på en kompleks og spennende måte. Utstillingen «Friheten må gjestfri være» er både vakker og interessant og bør absolutt avlegges et besøk.

Victor Lind i harnisk: Tagget krigsminnepark i Oslo

Herværk
Herværk

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les gjerne videre om hva jeg synes om nye Munchmuseet eller Deichman Bjørvika i Oslo. Les også anmeldelsen av 22. juli-minnestedet på Utøykaia.