Hopp til innhold
Anmeldelse

Dataspillinspirert historiemaleri

Med dataspillestetikk skildrer Bjørn Båsen historien om dannelsen av det moderne Norge.

Sagafrisen
Foto: Istvan Virag / KUNSTDOK
Kunst

«Bjørn Båsen: Mythos»

Nitja senter for samtidskunst, Lillestrøm

14. mai - 12. juni 2022

Er det mulig å skape et maleri som angriper og stimulerer sansene like massivt som et dataspill? Et maleri som fletter sammen fortid og nåtid, historie og mytologi, fakta og fiksjon?

Det er i hvert fall det Bjørn Båsen har prøvd med sitt hovedverk «Sagafrise» på Nitja senter for samtidskunst på Lillestrøm.

I utstillingen «Mythos» foldes det uvanlige bildeprosjektet ut, omgitt av en rekke andre nye verk av den veletablerte kunstneren fra Eggedal.

En glemt malerisjanger

Båsen forteller meg at frisen er et forsøk på å gjenetablere en glemt, malerisk sjanger: historiemaleriet. Men dette er virkelig en utradisjonell måte å formidle historie på.

Gjennom våpenskjold og symboler formidles fortellingen om Napoleonskrigen og dannelsen av det moderne Norge på en måte vi aldri har sett før.

Nederst i bildefrisen er det plassert spillkort. Her introduseres innledningsvis krigens involverte parter.

Sagafrisen

«Sagafrise» av Bjørn Båsen

Sagafrisen

«Sagafrise» av Bjørn Båsen

Sagafrisen

«Sagafrise» av Bjørn Båsen

Fra «Sagafrise»

«Sagafrise» av Bjørn Båsen

«Sagafrise» av Bjørn Båsen

«Sagafrise» av Bjørn Båsen

Her finner vi den britiske tudorrosen, den franske lilje, den danske elefanten og de tre svenske kronene og løven. Riket Preussen er representert ved en ørn, Sachsen med en hingst, og Russland med en bjørn.

Bildet tar oss fra det dramatiske sjøslaget, der det dansk-norske riket blir trukket inn på fransk side, til Kielfreden, der Norge blir gitt som krigsbytte til Sverige. Her blir også Mossekonvensjonen, Riksforsamlingen på Eidsvoll og den etterfølgende nasjonsbyggingen tematisert.

Fantasy-estetikk

Malestilen er preget av et drømmeaktig, litt kitschete, fantasy-inspirert uttrykk. En estetikk jeg personlig ikke er så begeistret for. Og bildene er selvsagt ikke vakre i en klassisk forstand.

Fargene er grelle og kontrastene skrikende. Enkelte av bildene mangler også et tydelig visuelt hierarki.

Fra «Sagafrise» av Bjørn Båsen

Motivet som forteller om Riksforsamlingen i 1814 viser ikke Eidsvoll-bygningen, men kun gråsteinsmennesker som bygger et samfunn. Kortene i randsone endres stadig og gir en følelse av at vi ikke bare betrakter, men deltar i et spill.

Foto: Nitja senter for samtidskunst

Her konkurrerer alle de ulike detaljene, symbolene og spillekortene om vår oppmerksomhet. Men slik jeg forstår det er jo nettopp dette siktemålet, da maleriet skal etterligne dataspillets massive visuelle stimuli.

Om dette er noe han lykkes med, er vanskelig for meg å svare på, all den tid jeg aldri noensinne har spilt dataspill.

Men han gir oss i hvert fall en opplevelse av å kikke inn i en virtuell virkelighet – et landskap man kan entre uten fjellstøvler og ryggsekk. Det er fantasiens og teknologiens verden.

Smaragder og kobolt

Selv om jeg lar meg både begeistre og forvirre av hans historiemaleri, liker jeg Båsen enda litt bedre når han ikke dyrker spillestetikken.

Et tema han har dvelt ved i årevis, er forholdet mellom de luksuriøse mineralene som utvinnes gjennom gruvedrift, og det harde, dødelige arbeidsslitet i gruvene.

I silketrykket «Taffel (Cobolt)» fra 2022 ser vi noe som likner et kjemisk laboratorium.

Banquet (Cobolt) av BJørn Båsen

«Taffel (Cobolt)» (silketrykk, stokastiske raster).

«Blocks (Renaissance)» av Bjørn Båsen

«Blocks (Renaissance)» (olje på lerret).

«Chronicle (Castle)» av Bjørn Båsen

Utstillingen viser mange forskjellige objekter som kan være skulpturer, møbler eller tegneserier. Her verket «Chronicle (Castle) II» (olje på lerret).

«Seat of Impossible Ease» og «Prism II» av Bjørn Båsen

«Seat of Impossible Ease» (italiensk gezzo, slagmetall, fløyel og kantebånd). I bakgrunnen maleriet «Prism».

«Prism II» av Bjørn Båsen

Detalj fra oljemaleriet «Prism». Her tematiseres smaragdgruvedrift, disse edelstenene vi smykker oss med, men som noen har hentet ut fra gruvene med fare for sitt eget liv.

Men her er kolber og reagensrør byttet ut med dekorert porselen, med frie variasjoner over den klassiske københavnerstilen. I Båsens fremstilling danser veldige skygger på veggen. Skygger som ikke stemmer overens med gjenstandene som tilsynelatende kaster dem.

Kanskje er dette et bilde på de mørke historiene som bestandig ligger bakenfor ethvert blomstrende industrieventyr. I dette tilfellet med henvisning til norsk koboltproduksjonen på Blaafarveværket.

Man kan ikke annet enn å bli imponert over Båsens håndverksmessige presisjon og dyktighet.

Jeg synes «Mythos» er blitt en fascinerende, forvirrende, slitsom og spennende utstilling. Det er en utstilling så smekkfull av inntrykk at man enten bør ta seg meget god tid, eller besøke den flere ganger.

Les også anmeldelsen av «Satyricon & Munch»:: «En sjeldent mektig opplevelse»

Tre malerier på en svart vegg under utstillingen Satyricon & Munch
Tre malerier på en svart vegg under utstillingen Satyricon & Munch

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les gjerne videre om hva jeg synes om nye Munchmuseet eller Deichman Bjørvika i Oslo. Se også anmeldelsen av Lene Berg sin utstilling på Festspillene i Bergen.

Kulturstrøm

  • TV 2-leiinga beklagar oppførselen til Fredrik Græsvik

    Privatpersonen Eirik Furuseth fekk meldingar frå TV 2-journalist Fredrik Græsvik etter at Furuseth hadde skrive ein Facebook-melding om TV 2 si handtering av skyteepisoden i Oslo.

    Furuseth opplevde meldingane frå Græsvik som truande. TV 2 beklagar oppførselen frå journalisten.

    – Vi beklagar at førespurnaden blei sendt frå journalisten overhovudet. Det var ikkje dekning for slike påstandar, og det er dermed brot på våre eigne rutinar, skriv utanrikssjef i TV 2, Aslaug Henriksen i ein e-post til Nettavisen, som først skreiv om saka.

  • Oslo Pride ventar med arrangement til etter sommarferien

    I går vart trugselnivået i Noreg sett ned frå høgste nivå, nivå fem, til nest høgste nivå, nivå fire. Politiet i Oslo har sagt at dei vil vurdere kvart enkelt offentleg arrangement no.

    Oslo Pride presiserer likevel at dei ikkje vil arrangere noko i Oslo akkurat no. Dei skal diskutere vegen vidare med det skeive miljøet etter sommarferien.

    Likevel meiner leiar i Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje, at det er viktig at resten av landet gjennomfører planlagde arrangement.

    – No er det viktigare enn nokosinne å delta på pride i bygda og i byen du bur, seier ho.

    Ho oppmodar alle til å slå ring om sine skeive, og at dei støttar opp om lokale markeringar.