Hopp til innhold

– En seier uansett

Regissør Erik Poppe depper ikke, selv om «Kongens nei» ikke nådde ikke opp i konkurransen om Oscar-nominasjonene.

Voksen mann med blomsterbukett

Det var ingen slagen mann som møtte pressen etter at avgjørelsen var et faktum. Regissør Erik Poppe er fornøyd med å ha kommet blant de ni beste filmene i 2016.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Vi må ta det som en seier uansett, at vi kom så langt. Det er nesten ikke mulig å kjenne bitterhet, sier regissør Erik Poppe til NRK.

Han forteller at han har vært rolig hele dagen, selv om alt har handlet om Oscar-nominasjon eller ikke. Før avgjørelsen falt, stjal han like godt et kyss fra NRKs reporter.

– Vi var så nære, og reaksjonene på filmen har vært så sterke, også i USA.

Poppe mener det er vanskelig å si hvorfor filmen ikke gikk videre.

Vegard Larsen

Vegard Larsen er journalist i NRK.

Foto: Karen Sveen / NRK

– Men vi hadde kanskje tjent på å ha premiere tidligere. Mens vi hadde premiere i september, så hadde de andre filmene premiere tidlig i fjor eller seint året før. Men vi tenkte ikke på Oscar da vi lagde denne filmen, sier han.

– Ble for like

– Det er synd at filmen ikke ble nominert. Men historisk krigsdrama er ikke det som står sterkest, i alle fall ikke når det sees med europeiske øyne, sier filmjournalist i NRK, Vegard Larsen.

Og denne gangen var det to filmer med handling fra 2. verdenskrig på kortlisten på ni filmer - danske «Under sanden» gikk videre.

– Jeg tror nok filmene ble for like, sier Larsen.

LISBETH: Det er satt søkelys på et svart kapittel i dansk historie i filmen "Under sanden". Mens ryddingen av miner på danske strender pågikk etter krigen ble også barnesoldater brukt. 
Noe som sjokkerte de to 16 år gamle tyske tvillingene som spiller hovedroller i filmen.

Se reportasje fra Dagsrevyen om «Under sanden» her.

Hard konkurranse

Fem norske filmer har tidligere vært nominert i klassen for beste ikke-engelskspråklige film: «Ni liv» i 1957, «Veiviseren» i 1987, «Søndagsengler» i 1996, «Elling» i 2001 og «Kon-Tiki» i 2012. Så langt har ingen nådd hele veien til podiet. «Kon-Tiki» ble også nominert til Golden Globe, men vant ikke noen av prisene.

I år konkurrerte opprinnelig 85 kandidater om å bli nominert i kategorien beste fremmedspråklige film. Den norske krigsfilmen var én av ni filmer som ble kortlistet i desember.

Suksess på hjemmebane

«Kongens nei» er basert på kongefamiliens flukt fra tyske invasjonsmakter i april 1940.

Filmen har vært en suksess, og ble årets mest sette film på norske kinoer i 2016. Den falt også i god jord hos anmelderne, som trillet høye terningkast.

Birger Vestmo i «Filmpolitiet»​ skrev at Poppes film effektivt formidler det store dilemmaet som kong Haakon måtte ta stilling til i dagene som fulgte, overgivelse eller døden.

– Det er menneskeskjebnene som står i fokus i denne filmen, som skildrer hvordan vanskelige moralske og etiske valg tvang seg frem i en atmosfære av frykt og forvirring, skrev Vestmo.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.