Hopp til innhold

– «Kongens nei» ville vært umulig å finansiere med ordningene NFI nå har presset gjennom

Norsk filminstitutt har endret støtteordningene sine. Det frustrerer flere norske filmprodusenter.

Stein Bruno Kvae

FRUSTRERT: Filmprodusent Stein B. Kvae har laget filmer som «Kongens nei». Med NFIs nye støtteordninger ville det vært umulig i dag, mener han.

Foto: FRODE FJERDINGSTAD / FRODE FJERDINGSTAD

Husker du filmen fra 2016?

Store navn i hovedrollene, kjent regissør og spektakulære krigsscener.

Filmen ble til og med vist utendørs på slottsplassen med kongen og dronningen til stede. Kort fortalt, en slags «norsk blockbuster».

Visning av Kongens nei

UTEKINO: Kong Harald så Anders Baasmo spille sin egen far, Kong Olav, da filmen «Kongens nei» ble vist utendørs på Slottsplassen i Oslo.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Da er det litt rart at produsenten bak filmen, Stein B. Kvae i Paradox, sier dette:

– En film som «Kongens nei» vil vært umulig å finansiere med de ordningene Norsk Filminstitutt nå har presset gjennom.

Norsk filminstitutt (NFI) har gjort flere endringer i støtteordningene sine til norske filmer. En av endringene var å justere det såkalte etterhåndstilskuddet. Ordningen gjorde at man hadde krav på støtte basert på hvor mange kinobilletter man solgte.

Etterhåndstilskuddet hadde ikke noe øvre tak. Solgte man mange kinobilletter hadde man krav på mye støtte.

NFI på sin side mener det er fullt mulig å lage en film som «Kongens nei» under de nye ordningene. Som eksempel peker de på filmen om Quisling, et prosjekt Paradox jobber med om dagen, som får støtte under NFI sine nye ordninger.

Dårligere filmer på kino?

Hvis man ikke er filmprodusent eller kan mye om modellene for offentlige støtteordninger er det enklere å forholde seg til hva dette betyr for publikum.

– Jeg er bekymret for at vi får dårligere film på kino, sier Kvae.

Filmprodusenten mener hver at hver gang NFI gjør en endring, vet man med sikkerhet at spillefilmen kommer dårlig ut av det.

Endringene i tilskuddsordningene skjedde med nye forskrifter i februar.

Avviser nedprioritering

Direktør i Norsk filminstitutt, Kjersti Mo, er ikke enig i Stein B. Kvaes oppfatning om at de nedprioriterer spillefilmen.

Kjersti Mo 01

UENIG: Direktør i NFI Kjersti Mo er ikke enig i Stein B. Kvaes påstander om at de nedprioriterer spillefilmen.

Foto: FRODE FJERDINGSTAD / FRODE FJERDINGSTAD

– Vi bruker to tredjedeler av filmfondet og minst like mye av tiden vår på spillefilmen, sier hun.

Mo forklarer at de endret støtteordningene for å få kontroll på det hun beskriver som en galopperende budsjettsituasjon.

– Etterhåndstilskuddet hadde ikke noe øvre tak. Det gjorde at vi ikke kunne budsjettere, som igjen ville gå ut over alt annet vi holder på med.

NFI deler også ut pengestøtte til blant annet TV-serier, dataspill, kortfilm og dokumentarer.

Åpen for dialog fremover

– Vi må ha litt is i magen og se hvordan de nye støtteordningene spiller seg ut. Jeg sitter ikke på fasiten, og tror heller ikke jeg har alle svar, sier Mo.

Hun mener at det viktige fremover blir å ha løpende dialog og et godt samspill med bransjen.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.