På vei inn i oppløpet til høstens konkurranse er det fremdeles helt tydelig at Ingeborg og Knut-Marius er storfavoritter til finaleplasser, mens Vegard og Sandra kanskje er de som må opp noen hakk for å unngå øksa neste uke.
Noen merkelig kjedelige låtvalg la en liten demper på det hele, men denne kvelden var overhodet ikke noe unntak for det høye nivået på høstens konkurranse.
En stående applaus til KORK – de løftet lørdagskvelden til nye høyder.
Røk ut av Stjernekamp: – Jeg har fått gjort så mye gøy
Storband:
1. Emil Solli-Tangen:
The Lady Is a Tramp – Frank Sinatra
Her var det høy sigarføring fra start og ikke spesielt mye rom for Emils eget preg på sangen. Men det skal jo dunste whisky og poker, all den tid han er av «den gamle skolen», som fatter'n sier.
Han startet passe henslengt og stilig, komplett med elegante fingerknips og det hele, men fenget ikke helt likevel.
Han fremstod litt stressa, og ble kanskje litt for opptatt av å være kul her, godeste Emil. Sangteknisk var det jo som vanlig ikke mye å utsette på, men på dette stadiet i konkurransen er vi nødt til å kreve enda mer.
Emil Solli-Tangen – «The Lady Is a Tramp» – Frank Sinatra
2.
Ingeborg Walther:
Wonderwall – Paul Anka
Ingeborg valgte Paul Ankas sirlige og knipsende cover av Oasis’ mildt sagt ihjelspilte hit fra 1995.
Her handler det om å ta rommet, og det gjorde Ingeborg på det mest innlysende viset, med veloverveid hodekasting og stort smil.
I første halvdel av sangen var hun temmelig fastlåst midt på gulvet, men slapp seg løs på refrenget. Toppet med litt velplassert scatting ble ikke dette helt spik, spenna gærent. Hun fikk i alle fall vist frem vokalteknikken godt her, Ingeborg.
Ingeborg Walther – «Wonderwall» – Paul Anka
3. Vegard Bjørsmo:
Can't Take My Eyes Off You – Frankie Valli
Denne låten er for storbandmusikk det brunost er for Norge. Selve ur-låten innen sjangeren, og det kan tolkes både trygt og utrygt å ta fatt på den.
Vegard har en ganske upolert og rå vokal, så han kan fort tippe over i de høyeste tonene. Her startet han imidlertid med en fløyelsmyk og dyp selvfølgelighet som ble akkompagnert av et par lekne dansetrinn.
Og selv om han ikke hadde bestemt seg helt for britisk eller amerikansk aksent var den sjarmerende selvtilliten som alltid på plass.
Rent sangteknisk var Vegard dessverre litt ujevn i overgangene her, men nåde den som våger å ikke bli mo i knærne av denne karen, altså!
Vegard Bjørsmo – «Can't Take My Eyes Off You» – Frankie Valli
4. Sandra Lyng:
(You Make me Feel Like) a Natural Woman – Aretha Franklin
Sandra gjør seg ingen tjenester ved å velge en av tidenes beste låter og vokalprestasjoner. Her er fallhøyden gedigen!
Sandra var stort sett ren og klar, og selv om hun aldri var i nærheten av å være kraftfull nok til å yte Aretha Franklin rettferdighet var dette overraskende vel blåst.
Det er naturligvis omtrent umulig å hoppe etter Aretha, men Sandra gav det et makeløst forsøk, og det står det respekt av. Klart, ekte og modig. Bra!
Sandra Lyng – «You Make me Feel Like) a Natural Woman» – Aretha Franklin
5. Knut Marius Djupvik:
For Once In My Life – Sammy Davis Jr.
Knut Marius valgte seg Sammy Davis Jr. sin versjon av en legendarisk Stevie Wonder-låt. Og var det på ett tidspunkt showman-skipet endelig skulle legge til land var det vel her. For Knut Marius var virkelig på hjemmebane.
Jeg kunne se han koste seg omtrent glugg i hjel, og det understreket at han er blant konkurransens mest naturlig begavede vokalister.
Veldig tydelig at han var inspirert av kveldens mentor, Odd René Andersen, og stod absolutt ikke tilbake for en av Norges beste vokalister.
Selv om avslutningen var en tanke for klein for min smak var dette nok et blinkskudd fra Knut Marius. Herlig!
Knut Marius Djupvik – «For Once In My Life» – Sammy Davis Jr
Musikal:
1. Emil Solli-Tangen:
Send in the Clowns fra «A Little Night Music»
Vi går over til musikal! Emil kjørte «double whammy» med Frank Sinatra denne lørdagskvelden. En låt som åpenbart betød mye for godgutten fra Porsgrunn.
Akkurat det hadde han ingen problemer med å formidle. Her viste han for alvor at han har mer å fare med enn glitrende sangteknikk og klassisk skolering.
Låten er kanskje ikke den mest iørefallende på kloden, men musikal-utfordringen tok Emil på strak arm.
Denne historien formidlet han rett og slett på en utsøkt måte. Tror nok svært få av oss hadde stusset over en Emil Solli-Tangen i fri utfoldelse på Folketeateret i Oslo. Aldeles ypperlig!
Emil Solli-Tangen – «Send in the Clowns» fra A Little Night Music
2. Ingeborg Walther:
On My Own fra «Les Misérables»
Mange er nok uenig med meg i at dette er en provoserende kjedelig låt, men det får gå. Jeg er bortimot rasende over at Ingeborg med sin unike vokal valgte denne nitriste sovepillen, men hun hadde så absolutt tatt oppgaven på alvor.
Hun levde seg inn i rollen som den ulykkelig forelska gatejenta, og teknisk var det bortimot upåklagelig.
Ingeborg stiller seg ved siden av Emil i rekken av Stjernekamp-artister jeg gjerne vil se i en vaskeekte musikal i nær fremtid.
Det virker nesten usannsynlig at hun ikke har gjort dette før, for både skuespill og sang stod til soleklar toppkarakter, og det er imponerende – det er en svært utfordrende kombinasjon.
Helt topp!
Ingeborg Walther – «On My Own» fra Les Misérables
3. Vegard Bjørsmo:
Waving Through a Window fra «Dear Evan Hansen»
Konkurransens yngste deltaker valgte en låt fra kveldens yngste musikal.
Låtvalget var et velplassert nikk til verdensdagen for psykisk helse, og det får en god applaus fra meg.
Vegard slet litt med diksjonen innledningsvis, og hadde kanskje ikke truffet helt på låtvalget rent stemmeteknisk. Her var det litt for mange heftige sprang for Vegards ganske upolerte røst.
Jeg er ikke så fan av denne fikseringen på vibrato på omtrent hver eneste tone, og dessuten ble han dessverre oftere småsur enn ren her, Vegard. Han ville gjerne, men traff ikke der det gjelder, dessverre.
Vegard Bjørsmo – «Waving Through a Window» fra Dear Evan Hansen
4. Sandra Lyng:
Beauty and the Beast fra «Beauty and the Beast»
Her valgte Sandra noe av det aller mest «Starbucks»-aktige fra musikalverdenen, nemlig tittellåta fra «Beauty and the Beast».
Dette var tannløst, kjedelig og forutsigbart. Sandra klarte faktisk å gjøre KORK til «SNORK» også. Jeg følte med dem.
Det må da finnes musikal-låter som kan vise noe mer enn dette. Kan kanskje ikke klandre henne for å slite med å leve seg inn i en så kjedelig fremførelse
Sandra Lyng – «Beauty and the Beast» fra Beauty and the Beast
5. Knut Marius Djupvik:
Anthem fra «Chess»
Her skal vi hoppe etter Tommy Körberg, som det gamle jungelordet sier.
Virket nesten som Knut Marius lå en tanke foran orkesteret i starten her. Et litt underlig tempo til tross: Stemmeprakten var så urettferdig god at det nesten ikke er gøy engang.
Man får anta at Knut Marius er den fødte Stjernekamp-deltaker.
Vokalteknisk griseflink, sjangermessig dynamisk og en akkurat passe avmålt inderlighet.
Jeg tror han ønsket at tempoet lå et lite knepp høyere, men det får gå. Et sted mellom fem og Tommy Körberg finnes dessverre ikke på terningen, så da blir det fem.
Knut Marius Djupvik – «Anthem» fra Chess
Espen Borge er frilanser som anmelder musikk på oppdrag for NRK.
