Etterlengtet «girl power» fra Nintendo

Vi så det da Peach avviste både Mario og Bowser i «Super Mario Odyssey» og gikk sin egen vei med nesa i sky. Vi så det igjen i «Super Mario Bros. filmen».

Nå ser vi det i Switch-spillet «Princess Peach: Showtime!» også.

Spillmediets mest ikoniske jomfru i nød gjør som Greta Gerwigs «Barbie». Hun har blitt et slags feministisk ikon.

For nå er vi milevis unna opphavet, der Peach egentlig bare eksisterte for å bli reddet av Mario. I «Showtime» tar hun både kontrollen og hovedrollen selv.

Og det skulle for pokker bare mangle. Nintendo fortjener ros for å gi Peach mer ansvar, men også ris for at det sitter så innmari langt inne.

Ikonisk status

For det tok over 20 år og en hel stabel med Mario-spill før «Super Princess Peach» i 2005. Og så nesten 20 år før hun fikk sitt neste, helt egne spill med «Princess Peach: Showtime!».

I mellomtiden har hun naturligvis vært spillbar figur i massevis av spill, fra «Mario Kart»-serien til «Smash Bros.» og «Mario Party». Og det er flott.

Men med utgangspunkt i hennes ikoniske status og enorme potensial som favorittfigur og relaterbar heltinne over hele verden – bare to egne spill på 40 år? Kom igjen.

Det gir grobunn for et sylskarpt meta-lag i «Showtime». Det er nemlig ikke bare ett spill, det er veldig mange spill.

Peach har mye å ta igjen og mye å bevise, rett og slett. Og hovedinntrykket er at hun så absolutt fortjener plassen i rampelyset.

Raske rolleskifter

Hun går selvsikkert og handlekraftig fra scene til scene i et digert teater, hver med sitt helt egne tema, egne krefter og egne måter å spille på.

Scenene har tematiske skurker, sidehistorier, statister, kulisser, hemmeligheter og detaljer. Og for hver etasje i teateret venter en skikkelig bosskamp.

Peach trer inn i rollen som detektiv, baker, cowgirl, mestertyv, sverdkjemper, ninja og mye mer. Det er ikke like sømløse overganger fra det ene til det andre som i det briljante «It Takes Two», en åpenbar inspirasjonskilde.

Men den store variasjonen er godt gjennomført og flyter fint. Det tar ikke lang tid før nye konsepter og måter å spille på sitter.

Ikke alt treffer like godt

Jeg er litt skuffet over at Nintendo fortsatt holder Peach på armlengdes avstand ved å sette ut jobben til et eksternt studio. Det hadde vært utrolig spennende å se hva Nintendos egne super-teams kunne ha disket opp med for sin handlekraftige prinsesse.

Jeg klarer heller ikke å holde det høye entusiasme-nivået ved like hele veien gjennom. Noe av grunnen til det er nok at jeg er litt utenfor målgruppen, men det er heller ikke alle personlighetene til Peach som treffer like godt.

I noen av scenene koser jeg meg skikkelig. Jeg kan for eksempel lett se for meg ninja-Peach bli videreutviklet til et helt spill, den scenen står fjellstøtt. Det samme gjelder mestertyv-Peach.

Andre scener er mer forglemmelig tidtrøyte. Cowgirl- og kokke-Peach, for eksempel.

Men det er et solid Nintendo-spill dette her, og et trygt valg for særlig yngre spillere som vil ha en kreativ, vellaget, spennende og morsom actionopplevelse.