Anmeldelse

Fantastisk spillterapi

Dataspillenes evne til virkelighetsflukt og sosial kontakt har aldri vært viktigere enn nå. Parterapi-spillet «It Takes Two» leverer begge deler i enorme doser.

På bildet ser vi May og Cody som har blitt til leirefigurer i et fall.
Foto: HAZELIGHT STUDIO/ELECTRONIC ARTS
Terningkast 6 Spill

«It Takes Two»

Action-eventyr for to

Electronic Arts

Microsoft Windows/ PC (testet), PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X/S

Hvor mange romantiske spill-komedier har du hørt om med skilsmisse og parterapi som bakteppe? Og spillbarhet som skiftes totalt ut hvert kvarter – en jevn strøm av helt nye, fantastiske opplevelser i rundt 12 timer?

Arkitekten bak «It Takes Two» er den svenske filmregissøren Josef Fares, kongen av svensk komedie på 00-tallet. Etter en serie vellykkede filmer, som «Kopps» og «Jalla Jalla», dyppet han tåa i spillmediet i 2013 med det rare, vakre, bunnløst triste «Brothers».

På bildet er regissør Josef Fares som myser med øynene.

FRISKE ØYNE: Josef Fares takket for seg i filmbransjen, og tok med seg sine friske øyne inn i spillmediet. Han har nå etablert seg som en av spillverdenens mest spennende skapere.

Foto: HAZELIGHT STUDIO

Fem år senere viste han fingeren til Hollywood med fengsels-thrilleren «A Way Out» og en opptreden på Game Awards hvor han – med glimt i øyet – ropte «fuck the Oscars» inn i kameraet.

Budskapet var tydelig: Josef Fares meldte overgang til spillmediet fordi han mente det er der de mest interessante historiene kan fortelles. Det er i spill man virkelig kan føle det river i sjelen.

Se traileren for spillet.

Fandenivoldsk respektløshet

«It Takes Two» er regissørens klart mest ambisiøse prosjekt til nå. Her har han en fot plantet i rendyrket Nintendo-nostalgi, den andre i Pixar-lignende dramaturgi, og resten av kroppen danser til en musikk bare Josef Fares kan høre.

For hvordan i all verden det vesle, svenske indieselskapet Hazelight har fått til dette helstøpte mesterverket, er rett og slett vanskelig å fatte.

For et nydelig, nydelig fyrverkeri av et spill «It Takes Two» har endt opp med å bli. Det dundrer inn på spillmaskinene våre på en bølge av fandenivoldsk respektløshet for etablerte forventninger om hva spill skal inneholde.

På bildet ser vi Cody og May som kjører en båt mot en diger levende bok med ansikt.

PARTERAPI: Cody og May havner høyst ufrivillig i sofaen til terapeuten Dr. Hakim. Klarer de å finne tilbake til hverandre?

Foto: HAZELIGHT STUDIO/ELECTRONIC ARTS

På papiret er det altfor mange bevegelige deler, altfor mange konsepter, altfor mye av det meste, egentlig. Det er ikke sånn man lager spill! Og det er kanskje derfor det funker så bra.

Utgangspunktet her er ekteparet Cody og May som er midt i en stygg skilsmisse. De har sklidd fra hverandre og snakker forbi hverandre. Tung hverdagsrealisme mange nok vil kjenne seg igjen i.

Realismen legges til side når datteren deres gråter sine bitre tårer over leirefigurer hun har laget av foreldrene. Når tårene treffer figurene, blir de levende.

Bildet viser May og Cody løpende i snødekket landskap med hver sin magnet på ryggen.

MOTPOLER: Mye av humoren i «It Takes Two» leker med parterapi-klisjéer. Her har for eksempel May og Cody hver sin del av en magnet, og det brukes til oppgaveløsing i denne ene verdenen.

Foto: HAZELIGHT STUDIO/ELECTRONIC ARTS

Stappfull av kjærlighets-klisjeer

Dermed starter en heidundrende parterapi-session, ledet av en hysterisk morsom og levende kjærlighetsbok. Boka er stappfull av kjærlighets-klisjeer, og hvert nye brett i spillet er et nytt kapittel i forfatter Dr. Hakims forsøk på å reparere det ødelagte parforholdet.

Cody og May må hele tiden samarbeide og kommunisere for å komme seg videre. Cody har spikere, mens May styrer hammeren. De er hver sin magnet-motpol. Cody skyter kvae på biene, mens May får kvaen til å eksplodere. Tre av sikkert 100 måter de to må lære å samarbeide og kommunisere på.

På bildet ser vi Cody som skyter kvae, og at May får kvaen til å eksplodere.

DOUBLE WHAMMY: Cody skyter kvae og May får kvaen til å eksplodere.

Foto: HAZELIGHT STUDIO/ELECTRONIC ARTS

Det er alltid noe nytt i dette spillet. Helt nye måter å samarbeide på. Nye fiender. Nye verdener. Nye mekanikker. Nye brett inspirert av alt fra «Frogger» til «Diablo». Nye, herlige bosser. Nye minispill. Nye ting å oppdage og leke med. Spillutviklere er normalt sett forsiktige med å dytte for mye på spilleren i for raskt tempo. Frykten for å miste spillere som sliter med å lære seg nye mekanikker er sterk.

Og man skulle kanskje tro at det blir mye frustrerende knoting når spillet endrer seg absolutt hele tiden, som det gjør i «It Takes Two». Men det gjør ikke det.

Alt er intuitivt og overkommelig, nye mekanikker sitter omtrent umiddelbart og euforien over denne jevne strømmen av nye greier gir seg aldri. «It Takes Two» har så mange konsepter og måter å spille på at det kunne ha vært et dusin spill, minst.

Bildet viser May som slåss mot et stort ekorn på en plattform omgitt av trær

BOSSKAMPER: Her styrer Cody en hangglider laget med en av underbuksene hans, mens kona May slåss mot et farlig ekorn.

Foto: HAZELIGHT STUDIO/ELECTRONIC ARTS

Må være to

Vi tar jevnlig turen innom datteren til Cody og May, og blir minnet på det alvorlige bakteppet til de fantastiske opplevelsene deres. Her smøres det kanskje litt tykt på av og til, men empatien med den vesle jenta treffer også som en knyttneve i mellomgulvet.

Toppen av denne absurde kransekaka av et spill er at man være to faktiske spillere for å spille det. Enten på samme skjerm, eller over internett. Det holder at én kjøper spillet, koden kan deles med én annen, utvalgt person.

Det vil kanskje ikke løse alle problemer, men jeg tror også faktiske par med faktiske parproblemer vil kunne bruke dette spillet som del av faktisk terapi.

Bildet viser May som klatrer på slangen til en støvsuger med øyne, for å feste den på plass i det som ser ut som en munn på støvsugeren.

HUMOR: «It Takes Two» har bøttevis med flott humor, mye av den typen med dobbelt bunn og voksen-appell man finner i Pixar-filmer. Denne bossen er for eksempel en forlagt støvsuger i huset til Cody og May.

Foto: HAZELIGHT STUDIO/ELECTRONIC ARTS

Dr. Hakim kommer med den samme typen råd en parterapeut i virkeligheten ville ha kommet med. Oppgavene han sender Cody og May ut på har som hensikt å bringe de to nærmere hverandre.

Det er direkte overførbart til sofaen til de som spiller. Rådene man får fra Dr. Hakim kan synke inn. Oppgavene man gjør sammen, eventyret man deler og empatien med datteren til Cody og May kan løse opp vanskelige knuter i forholdet.

Samtidig er oppgavene man skal løse sammen såpass universelle og tvers gjennom morsomme at «It Takes Two» også vil være strålende underholdning for vennepar, søskenpar, familiemedlemmer og kollegaer.

Bildet viser en isdekket fjellvegger med kroker stikkende ut. Disse svinger May og Cody seg i for å komme seg fremover.

SPENNENDE UTFORSKING: Man får reise til og utforske en mengde verdener i «It Takes Two».

Foto: HAZELIGHT STUDIO/ELECTRONIC ARTS

Med «It Takes Two» etablerer Hazelight og Josef Fares seg helt i toppsjiktet av 3D plattform-eventyrspill, sammen med Nintendo og spill som «Ratchet & Clank» og «Rayman»

«It Takes Two» er en feiring av spillenes evne til å bringe oss nærmere hverandre. Det er gripende virkelighetsnært og fantastisk virkelighetsflukt, samtidig. En makeløs gledesbombe, rett og slett.

Rune Fjeld Olsen anmelder spill for NRK og produserer også Level Up gjennom produksjonsselskapet Buffkitten AS.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på NRK.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Rapperen DMX død

    Den amerikanke rapperen DMX er død. Han ble 50 år gammel. Rapperen som var født Earl Simmons har de siste dagene vært innlangt på sykehus i New York etter en overdose. DMX var en av de mest populære og suksessrike rapperne på 90-tallet.

    Obit DMX
    Foto: Peter Kramer / AP