Anmeldelse

Sjelden kunstbegivenhet

KODE Kunstmuseer i Bergen har skapt en perle av en utstilling med «Cézanne: Mesterverk fra The Courtauld».

Fra Cezanne-utstillingen på KODE i Bergen.
Foto: Dag Fosse / KODE
Kunst

«Cézanne: Mesterverk fra The Courtauld»

En utstilling med verker av Paul Cézanne

KODE Kunstmuseer, Bergen

Til 10. oktober 2021

Den franske kunstneren Paul Cézanne var en av de viktigste pionerskikkelsene som la grunnen for det store opprørsprosjektet vi kaller modernismen.

Hans betydning for det tjuende århundres kunst kan ikke overdrives.

Det er med andre ord ingen liten begivenhet når KODE Kunstmuseer nå viser et eksklusivt utvalg hovedverker av Cézanne fra Courtauld-samlingen i London, ispedd enkeltbilder fra samlingene til KODE og Nasjonalmuseet.

Fra flimmer til flate

Cézanne var opprinnelig med i den impresjonistiske bevegelsen. Impresjonismen var denne flimrende malerstilen som blomstret på 1860-tallet, der man med korte penselstrøk forsøkte å gjenskape et umiddelbart og flyktig synsinntrykk. Cézanne lot seg inspirere av fargefølelsen og det oppløste uttrykket, men følte raskt et behov for å gi sine bilder en fastere struktur. På slutten av 1870-tallet begynte han å eksperimentere med mønstre og ornamenter, og jobbet med forenkling og forflatning av motivet. Et eksempel er maleriet «Kortspillerne» fra 1892–96 som nå vises på KODE. Her kan vi se hvordan han har renset bort alle detaljer og rendyrket flatene.

Paul Cézanne - The Card Players (1892-96).

REKORDSUM: En versjon av «Kortspillerne»/«The Card Players» var tidenes dyreste maleri da det ble solgt til kongefamilien i Qatar for nærmere 1,5 milliarder kroner i 2011.

Foto: The Samuel Courtauld Trust, The Courtauld Gallery, London

Geometrisk natur

Paul Cézanne var ikke noen klassisk friluftsmaler som bestrebet seg på å gjengi virkeligheten så presist og korrekt som mulig. Han lot naturen danne utgangspunktet for sine maleriske komposisjoner, men det var maleriets egen virkelighet han utforsket. Han mente at naturens former kunne geometriseres; brytes ned til kjegle, kule, sylinder, rektangel og kvadrat. Han hadde slik sett et analytisk forhold til motivene sine. Dette ser vi tydelig i maleriet «Mount Sainte-Victoire».

"Mount Sante-Victoire" av Paul Cézanne

FORLØPER TIL KUBISMEN: Cézanne kalles kubismens far fordi han geometriserte naturen, som her i «Mount Sainte-Victoire» (ca. 1887).

Foto: The Samuel Courtauld Trust / The Samuel Courtauld Trust

Han var opptatt av hvordan man kunne skape volum og dybde uten det klassiske sentralperspektivet (teknikken som brukes for å skape illusjonen av tredimensjonal dybde). I et av hans mest fantastiske stillebenmotiver; «Nature Morte» fra 1890 ser vi hvordan bordplaten er malt ovenfra, mens frukten er malt fra siden. Både dette geometriske tilsnittet, men også det at han benytter seg av flere perspektiver i bildene sine, gjør at vi snakker om Cézanne som kubismens far.

"Nature morte" - Paul Cezanne - Ca 1890 - Nasjonalmuseet

STILLEBEN: I mange av sine stilleben bryter Cézanne med den klassiske linjeperspektivet og inkluderer ulike synsvinkler. Maleriet «Nature Morte» er fra 1890.

Foto: Børre Høstland/Nasjonalmuseet

Det er virkelig en perle av en utstilling som nå kan oppleves på KODE i Bergen. Dette er en utstilling man bør sørge for å få med seg.

PÅ UTSTILLING: «Baderne», (1896-97).

Foto: Dag Fosse / KODE

PÅ UTSTILLING: «Stilleben med Cupido»/«Still life with Cupid», ca 1894.

Foto: The Samuel Courtauld Trust, The Courtauld Gallery, London

PÅ UTSTILLING: «Lac d'Annecy» (1896).

Foto: The Samuel Courtauld Trust, The Courtauld Gallery, London

PÅ UTSTILLING: «Vase med frukt og blomster»/«Pot of Flowers and Fruit», ca. 1888-90.

Foto: The Samuel Courtauld Trust, The Courtauld Gallery, London

Alle anmeldelser og anbefalinger finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing:

Artikkelen ble endret 16.august 2021 og et sitat som feilaktig var tillagt Cézanne og henvisningene til dette er fjernet.