Anmeldelse

Etterlengtet sommereventyr

Nasjonalmuseet er fortsatt stengt. Nå kan vi endelig se noen av mesterverkene i norsk kunsthistorie på Blaafarveværket.

Installasjonsfoto fra utstillingen "Sommereventyr" på Blaafarveværket.
Foto: Børre Høstland
Kunst

«Sommereventyr»

Utstilling med 60 verker fra Nasjonalmuseet

Blaafarveværket, Modum

8. mai - 26. september 2021

Gjennom årene har jeg vært en svært hyppig gjest i Nasjonalgalleriet; Både som kritiker, men fremfor alt som lærer har jeg i perioder besøkt museet flere ganger i uken. I to og et halvt år nå har museet imidlertid vært stengt mens de venter på å flytte inn i nybygget på Vestbanen i Oslo.

I takt med at gjenåpningen stadig er blitt utsatt, har kritikken mot museet økt: Tross svimlende bevilgninger over statsbudsjettet har Nasjonalmuseet ikke greid å opprettholde en noenlunde normal utstillingsaktivitet i flytteperioden.

Nasjonalmuseet på Vestbanen/Aker Brygge i Oslo er under ferdigstillelse 20. november 2020.

ÅPNER i 2022: Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen ved Aker Brygge i Oslo skal etter planen åpne en gang i 2022. I mellomtiden er museet stengt og en stor del av samlingen har ikke vært tilgjengelig for publikum.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det er nok mange flere enn meg som savner å svinge innom Nasjonalgalleriet og vandre på kryss og tvers i norsk kunsthistorie. Enten det er en samling man kjenner godt, eller bilder man kanskje ønsker å se for aller første gang, er det et stort tap for oss denne viktige delen av vår kulturarv ikke er tilgjengelig.

Det er derfor en stor begivenhet at Blaafarveværket i Åmot i Modum kommune nå viser et større utvalg høydepunkter fra det gamle Nasjonalgalleriets samling.

Theodor Kittelsen - Langt langt borte saa han noget lyse og glitre 1900

SORIA MORIA: Theodor Kittelsens kjente maleri «Langt langt borte saa han noget lyse og glitre» fra 1900 er et av bildene man kan se på utstillingen.

Foto: BØRRE HØSTLAND/NASJONALMUSEET

Tilsidesatte sin egen sommerutstilling

Mens det i vinter stormet som verst rundt Nasjonalmuseet fikk Blaafarveværket den gode ideen at de både kunne gi museet en kollegial håndsrekning og samtidig selv få muligheten til å skape en utstilling med de største mesterverkene i norsk kunsthistorie, verk de antakeligvis neppe ville fått låne under andre omstendigheter.

I stedet for den planlagte sommerutstillingen tilbyr Blaafarveværket nå det de kaller en reise gjennom 1800-tallet. Her vises nasjonalromantikere som Johan Christian Dahl, Lars Hertervig og Peder Balke, sammen med realister og nyromantikere som Christian Krohg, Harriet Backer, Kitty Kielland og Halvdan Egedius.

«Sommereventyr» er utstillingens tittel, og eventyrlig er det utvilsomt å se disse bildene igjen.

Gamle favoritter

Og jeg finner fort frem til flere av mine gamle favoritter: Blant dem er J. C. Dahls «Dresden i måneskinn» fra 1845. De mørke silhuettene av byen i forgrunnen tegner seg skarpt mot det kalde, sølvfargede månelyset som forvandler fjorden til et skimrende speil.

J. C. Dahl «Dresden i måneskinn» fra 1845.

FAVORITT: J. C. Dahls «Dresden i måneskinn» fra 1845.

Sommernatt» fra 1886 av Kitty Kielland

DEMRINGS- OG SKUMRINGSLYSET: «Sommernatt» fra 1886 av Kitty Kielland. Kielland var del av den såkalte nyromantiske strømningen på 1880-tallet.

 Harald Sohlbergs «Sommernatt» fra 1899.

DRØMMEAKTIG: Harald Sohlbergs «Sommernatt» fra 1899.

Kitty Kielland skildrer en ganske annen nattstemning i sitt maleri «Sommernatt» fra 1886. Hun var del av den såkalte nyromantiske strømningen på 1880-tallet. I likhet med nasjonalromantikerne var de nyromantiske stemningsmalerne opptatt av å fremheve det egenartede norske, men det var ikke lenger fjell, fjorder og bunader som fungerte som nasjonale markører. De tok fatt i noe mye mer grunnleggende, nemlig det særegne demrings- og skumringslyset, og den nordiske sommernatten som vekker lengsler og erindringer i oss. Stille skogstjern og innsjøer som fanget den bleke himmelen ble et yndet motiv.

Harald Sohlbergs «Sommernatt» fra 1899 er et annet eksempel. Her ser vi en veranda med et lite bord med hvit duk. En karaffel med brennevin, og to halvtømte glass forteller om et samvær som har funnet sted i natten. Om det er konserveringsårsaker til at de to spinkle krakkene er gjennomsiktig, vet jeg ikke, men det gir bildet noe drømmeaktig og uvirkelig, som om det vi ser bare er et vagt erindringsbilde.

Også selveste Edvard Munch er representert i utstillingen. Både med sitt uttrykksfulle portrett av «Hans Jæger» fra 1889 og hans malende skildring av bakrusen i bildet «Dagen derpå» fra 1894.

Edvard Munch - Hans Jæger 1889

PÅ UTSTILLINGEN: Edvard Munchs portrett av Hans Jæger fra 1889.

Foto: NASJONALMUSEET/BØRRE HØSTLAND
Edvard Munhc:

PÅ UTSTILLINGEN: Edvard Munchs malende skildring av bakrusen i bildet «Dagen derpå» fra 1894.

Foto: NASJONALMUSEET/BØRRE HØSTLAND
Adolph Tidemand

PÅ UTSTILLINGEN: Adolph Tidemands kjente maleri «Haugianerne» fra 1848 blir også å se på utstillingen.

Foto: NASJONALMUSEET/BØRRE HØSTLAND

Det er ikke tvil om at jeg gjerne kunne reist hele veien til Modum for hvert enkelt av disse maleriene, og jeg kommer utvilsomt til å gjøre det flere ganger i løpet av sommeren.

Slik sett er dette en sjeldent severdig utstilling. Men en utstilling er som kjent mer enn summen av sine enkelte verk.

Gaper over for mye

Utstillingen er fordelt på seks rom, som hver av dem har sitt eget tema; «Små perler», «Livet og kunsten», «Bohemene», «Naturpoesi», «Øde natur» og «Kystkultur». Utstillingen har ikke noen gjennomgående fortelling eller tematikk, og heller ingen kronologi.

Jeg forstår ikke hvorfor man på så få kvadratmeter har valgt hele seks temaer. Her gaper man over altfor mye på en gang. Det er selvfølgelig krevende å velge når man har en så stor og fantastisk samling å plukke fra, men godt kuratorhåndverk handler nettopp om klare å fatte valg: Hva skal tematiseres og hvilke verk skal med? I likhet med et godt kunstverk er det kjennetegnende for en god utstilling at den undersøker noe, og det er vanskelig å undersøke seks forskjellige ting på en gang. Uansett vil det føre til et kaotisk resultat. Hvis man absolutt ville ha med så fryktelig mye, så kunne man faktisk ha vært tjent med å droppe alle de vage tematikkene og kjørt en helt enkel kronologisk presentasjon av typen: «Høydepunkter fra Nasjonalromantikerne til Edvard Munch» Da ville man i det minste fått en klar og tydelig ramme.

Men denne lille innsigelsen til tross: Sommereventyret på Blaafarveværket må absolutt besøkes. Den tilbyr for tiden en sjelden mulighet til å studere sentrale mesterverk i norsk kunsthistorie.

Fra utstillingen "Sommereventyr" på Blaafarveværket.

FLERE MUNCH-VERKER: Blaafarveværket har blant annet fått låne noen av Nasjonalmuseets Edvard Munch-verker.

Foto: Børre Høstland

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre:

Kunstsamleren Erling Kagge har betalt over 90 000 kroner for å stille ut et bananskall. Grunnen er at Kagge er interessert i konseptuell kunst. Men hva er det?