Eller kan skjermer til og med være bra for oss fra tidlig av?

Et ekspertutvalg er kritisk til dagens offisielle norske råd om skjermtid.

– Helsedirektoratet baserer seg på rådene fra WHO. WHO selv påpeker at forskningen de baserer seg på er av svært dårlig kvalitet, sier Robert Steen.

Han leder regjeringens skjermbruksutvalg som skal se på forskningen på unges skjermbruk og foreslå tiltak. Utvalget kaller rådene fra norske helsemyndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) for «faglig omstridt».

– Helsedirektoratet er kjent med at kunnskapsgrunnlaget er svakt, men for å være føre var, er anbefalingen sterk, sier Erlend Bø, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. (Se utfyllende svar lenger ned.)

Har vi vært unødvendig bekymra for skjermer? Vi skal være med på et lite eksperiment.

For ifølge helsemyndighetene er Hedda for ung til å se «Minibarna» som ruller over skjermen foran henne. Det selv om serien fra NRK er lagd for 1-åringer.

Forskere tør ikke gjøre langvarige eksperimenter på barn i denne alderen. Det er ikke etisk forsvarlig, mener de.

Men foreldre gjør eksperimentet selv. De mest populære episodene av «Minibarna» er sett langt over 3 millioner ganger. Tallene fra Medietilsynet tyder på at kanskje halvparten av norske ettåringer ser på skjerm.

Lenge før «skjermtid» ble et vanlig begrep, har barn sett timevis på skjermer. Barnekanaler har eksistert siden 80- og 90-tallet. Er dagens 20-, 30- og 40-åringer skadet av å ha sett mye barne-TV ?

Unntak for barnehager

I Norge fikk opprøret mot skjermbruk på barneskolen mye oppmerksomhet i 2023. Men i Danmark har myndigheter allerede innført forbud mot skjermbruk i barnehagene.

For de minste barna skal skjermer nå bare brukes i helt særlige tilfeller, for eksempel hvis det kan hjelpe barn med funksjonshemninger. De eldre barna får bare bruke digitale redskaper dersom det er faglig begrunnet.

I en teknologivennlig barnehage i Trondheim, er de bekymret for det negative synet på skjermbruk.

Helsedirektoratets råd fra 2022 om skjermtid gjør unntak for pedagogisk bruk i barnehagene. Ellers bør barn under to år ikke se på skjerm i det hele tatt. Og de som er fem år og yngre bør maks se én time. Rådene er hentet fra Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer som anbefaler «jo mindre, jo bedre» skjermtid.

– Barn under to år frarådes skjerm, det gjelder også TV. Barn kan, og trenger, å utvikle sine kognitive, fin- og grovmotoriske og sosiale ferdigheter ved å leke, kravle, krype, pusle, tegne gjennom samspill med foreldre og søsken med mer, sier avdelingsdirektør Erlend Bø i Helsedirektoratet.

Vanlige bekymringer for hva skjermene kan påvirke er: Språk, kroppsvekt, sosiale og psykisk utvikling, motorikk, søvn, øynene og hjernestrukturer.

I denne artikkelen går vi inn på hver enkelt bekymring. Målet er å avdekke hva forskningen egentlig sier når den blir oppsummert i store samlestudier.

1. Skjerm bra for språket?
2. Fører skjermtid til fedme eller fedme til skjermtid?
3. Stillesitting fører ikke til dårligere motorikk
4. Trygt for synet til oss i nord?
5. Skjerm som en leke om natta
6. Positivt eller nøytralt for sosialt?
7. Hjerneskanninger viser endringer i hjernen

Eller hopp direkte videre til:

• Vil skjermtiden til livs

Skjerm bra for språket?

En gang ble skjermer sett som pedagogiske redskaper som utviklet hjernen til barn. Men en skandale rundt Disney-konsernet var med på å endre den oppfatningen.

– Å sette et barn foran TV-en er nok ikke veldig skadelig så lenge innholdet er alderstilpasset. Men hvis det erstatter tid barnet kunne interagert med miljøet eller foreldrene, da er skjerm definitivt dårlig, sier Frederick Zimmerman til NRK.

Zimmermann var den sentrale forskeren i Baby Einstein-kontroversen som du kan lese mer om i boksen over.

Han snakker om barn under to år. Hvor mye barn fra to- til fireårsalderen kan lære fra skjermer er avhengig av innholdet og om foreldrene er til stede for å hjelpe til, mener den amerikanske forskeren.

– Etter fireårsalderne er det ingen tvil om at vellagede medier kan fremme læring, sier Zimmerman.

De fleste studiene på skjermbruk sjekker bare hvor mye barn bruker skjerm og effekten man mistenker. De kan si at det er en sammenheng, men ikke om skjermen er årsaken til for eksempel språkutviklingen.

At noe har en sammenheng, betyr bare at to ting varierer sammen. De fleste forskningsrapportene om skjermbruk kan ikke si om det ene fører til det andre, eller om noe annet egentlig er årsaken til begge deler.

Skjermbruksutvalget kom med sine første innspill i midten av desember 2023. De konkluderer med at interaktiv teknologi, samseing med foreldre, og pedagogisk innhold kan ha positiv sammenheng. De advarer samtidig mot at tidlig bruk av skjerm kan ha en negativ sammenheng, men at en påvirkning alt i alt uansett ikke er betydelig.

– Det kan være en liten sammenheng mellom økt skjermbruk og bedre språkutvikling hos barn, men det kan nok skyldes at mange av studiene er pedagogiske tiltak og sier mer om innholdet enn at de bare ser på skjerm, sier Lars Wichstrøm, professor i psykologi og medlem av skjermbruksutvalget.

Forskning på skjermbruk som innføres i skoler eller barnehager viser middels til store effekter på læring. Mens sammenhengen mellom språk og skjermbruk er svak.

Når sammenhenger er svake eller neglisjerbare har det oftest liten betydning for hver og en av oss. Men det kan være av betydning for samfunnet. For eksempel kan en liten økning i BMI være helt ubetydelig for de fleste av oss, men kan føre til økte samfunnskostnader fordi noen flere vil belaste helsevesenet.

Tilbake til innholdslista

Fører skjermtid til fedme eller fedme til mer skjermtid?

Det er en klar sammenheng mellom skjermbruk og fedme.

Riktignok har mange enkeltstudier målt mindre kroppsvekt hos de som ser mye på skjerm enn hos de som ser lite. Men totalt, når samlestudiene ser på hele forskningsfeltet, konkluderer de med at fedme og skjermbruk henger sammen.

I en stor samlestudie prøvde forskerne å beregne nøyaktig hvor mye. Det gjorde de ved å sammenligne ungene som så aller mest på skjerm kontra de som så aller minst. Forskjellen utgjorde et drøyt kilo i snitt. Motsatt vei så de at de med fedme hadde 19 minutter lenger skjermtid enn normalvektige unge.

Men sammenhengen mellom BMI og skjermtid gjaldt bare barna over ti år. For de yngre kunne ikke forskerne si at det var en sammenheng i det hele tatt. Forklaringen kunne være at effekten, hvis det var en effekt, først slo til senere i barndommen.

Men er det egentlig stillesitting som fører til at man legger på seg? Eller blir de som legger på seg sittende mer stille? Det kunne i ikke forskerne i denne studien svare på.

Begge teoriene er i utgangspunktet troverdige. Men ved å følge folk over tid, mener forskerne i Tromsø-undersøkelsen de kan si at folk som blir stillesittende ikke øker mer i vekt enn andre. Det de ser, er at de som går opp i vekt, blir mer stillesittende. Altså at årsaken er økt vekt som fører til stillesitting.

Men det fins også samlestudier for vektprogram for barn. Forskerne sammenligner familier som blir bedt om å kutte skjermtida med de som ikke gjør det. Alle barna fortsetter fedmeutviklingen. Men gruppene med barn som kutter skjermtida vokser ikke like fort som de som ikke gjør det.

En av teoriene om sammenhengen mellom skjermtid og vektøkning, er at det ikke er stillesittingen, men det man ser på som er årsaken: Reklame for kaloririk mat.

Det fins noen hint om at teorien kan ha noe for seg, det er fra en samlestudie om overvekt og gaming. I spillverden er det lite matreklame. Og forskerne fant ingen tydelig sammenheng mellom fedme og gaming for barn og unge. De fant en ørliten sammenheng hos voksne.

I WHOs egen gjennomgang finner de ikke en sammenheng mellom stillesitting og fedme i de studiene der forskerne måler barnas aktivitetsnivå med aktivitetsmålere. Det samme konkluderer en samlestudie fra 2016: Ingen sammenheng hos barn når man faktisk måler hvor mye de beveger seg.

Tilbake til innholdslista

Stillesitting fører ikke til dårlig motorikk

Heller ikke for motorikk er det så enkelt som å si at barn som er fysisk aktive blir bedre motorisk. Selv om det virker logisk.

I WHOs egen gjennomgang og en annen samlestudie var det bare svake sammenhenger. Noen enkeltstudier viste positive sammenhenger, andre negative og mange viste ingen sammenheng.

Tre amerikanske forskere som så på treåringers skjermbruk, fant ingen sammenheng mellom skjermtid og hvor fysisk aktive barna var. Selv om barna ifølge foreldrene så på skjerm fra halvannen til ni timer hver dag.

Forskerne spekulerer rundt paradokset. Hvis skjermtid ikke henger sammen med fysisk aktivitet, kan det skyldes at treåringene likevel er aktive når TV-en står på i rommet? Kanskje spiller de aktive spill? Eller ser på skjermer når de uansett er passive i biler?

De fant heller ingen sammenheng mellom skjermtid og motorisk utvikling generelt. Sammenhengen de fant var mellom skjermtid og finmotorikk. Igjen var det bare sammenhenger. Studien kunne ikke si om de barna som utvikler finmotorikken tidlig, bruker mer tid borte fra skjem. Flere studier finner sammenheng mellom finmotorikk og skjermbruk.

«Mer forskning må til for å finne ut om det er skjermbaserte aktiviteter som faktisk kan fremme motoriske ferdigheter eller som ikke har noen påvirkning på motorikken hos førskolebarn.», skriver forskerne fra Louisiana State universitet.

En samlestudie forsøkte å gi det endelige svaret på et helt grunnleggende spørsmål. Blir barn bedre motorisk av fysisk aktivitet?

De undersøkte studiene som fulgte barn over tid. Der så de at barna med gode motoriske ferdigheter var mer fysisk aktive. Men motsatt fant de ingen effekt. Akkurat som med fedme virker det som om fysisk aktivitet i seg selv ikke gir generelt god motorikk, slik vi kanskje skulle tro.

«Denne samleartikkelen har gått gjennom speilet som beskrevet i Alice i Eventyrland når ting ikke er som du trodde at de skulle være», skriver Lisa M. Barnet og kollegaene.

Tilbake til innholdslista

Trygt for synet for oss i nord?

Bekymring for synet er en gjenganger når det gjelder skjermbruk. At nærsynte foretrekker å ha ting på nært hold betyr ikke at nærarbeid nødvendigvis fører til nærsynthet.

Samlestudiene er uenige, men to av dem finner sammenheng mellom nærsynte og bruk av mobile skjermer.

Men en norsk pågående studie gir et annet bilde. Barn har blitt fulgt før og etter innføring av skjermer i skolen. Og der er det ingen tegn til at det står dårligere til med øynene og synet etter innføring, ifølge Rigmor Baraas, professor ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse.

– Resultater vi har publisert tidligere, viser også at det ikke ser ut til å være noen endringer de siste 40 årene – noe som samsvarer med data fra Danmark hvor de ikke ser noen endringer de siste 140 år, sier Rigmor Baraas fra Universitetet i Sørøst-Norge.

Samlestudier har sett at barn som er mye ute, ser ut til å ha mindre nærsynthet enn andre. Forskerne spekulerer i om for eksempel det at norske barn er ute i friminuttene er nok til å gi en beskyttelse.

Likevel mener Baraas at skjermbruk får konsekvenser for barna som i utgangspunktet har trøbbel med synet.

– Det som vi ser er det at økt bruk at digitale enheter på nært hold stiller større krav til synet, og det er enda viktigere enn tidligere at barn og unge som har behov får gjort en grundig synsundersøkelse, sier Baraas.

Tilbake til innholdslista

Skjerm som en leke på natta

Akkurat som med fedme, er de fleste studier enige om at det er en sammenheng mellom søvn og skjermbruk, i hvert fall når det gjelder skjermbruk på kveldstid.

For et tiår siden var det det blå lyset fra skjermer vi ble advart mot. Mobilprodusentene har erstattet det blå lyset med oransje om kvelden.

Men lyset er ikke hovedmekanismen for samspillet mellom søvn og skjermbruk. Det er noe mye enklere, ifølge skjermbruksutvalgets ekspert på søvn.

– Er man på skjerm, sover man ikke. For de yngste vil gjerne det å være på skjerm, komme i stedet for søvn, sier Mari Hysing som er professor ved Universitetet i Bergen.

Hun mener mye av skjerminnholdet er lagd for å få oss til å se videre eller mer, og at barna selv ikke er i stand til å legge bort skjermene. Hun skiller også mellom spilling og video som er lagd for å engasjere i motsetning til innhold som er lagd for å roe ned.

– Det er ikke skjermen som er problemet. Det handler om at ungen blir aktivert fysiologisk. Det er viktig å forstå logikken, og at den logikken også gjelder skjerm.

Hysing mener skjermen i hovedsak aktiverer barn slik som leker også gjør.

– Vi vil jo ikke begynne å leke med ungen. Det anbefaler vi ikke midt på natta når de våkner. Og da er det jo heller ikke naturlig å gi de en skjerm.

Og selv om søvnforskningen er tydelig på sammenhengen, er det heller ikke her rett fram å si at det er skjermbruken som er årsak til mindre søvn. Det kan også være motsatt.

– Se for deg at når barna ikke blir trøtte på kvelden så blir de sittende lenger å se på TV eller en annen skjerm og at det blir et verktøy foreldrene bruker for å håndtere situasjonen, sier Hysing.

– Eller at foreldrene tyr til skjerm når ungen våkner klokka fem og mener det er morgen?

– Det vet vi jo at sånn er det. Vi prøver å finne gode løsninger der og da. Og det går an å gjøre det sånn hvis alle i huset er utslitt. Men hvis barnet får en skjerm hver gang den våkner, så vil de ønske skjerm også når de våkner om natta, sier forskeren som mener det er bedre å la ungen se på skjermen i stua for å bryte assosiasjonen mellom senga og skjermen.

Det fins en samlestudie som tyder på at skjermene er årsak til mindre søvn. Den handlet om eksperimenter der foreldre ble bedt om å kutte ned på skjermtiden. Barna var mellom 2 og 13 år. De reduserte i snitt skjermtiden med 33 minutter. Og søvnlengden økte med 11 minutter.

– Dette er helt på grensen til hva jeg vil si kan kalles klinisk signifikant, sier Hysing.

Hun mener at for barn flest som sover godt, så trenger det ikke å ha noen betydning, men at det kan være betydningsfullt for et barn som sliter med søvnen.

– Hvis det er noen med store søvnvansker, så vil du jo gjerne at de skal sove mer.

Tilbake til innholdslista

Positivt eller nøytralt sosialt?

Lars Wichstrøm er skjermbruksutvalgets ekspert på barn- og ungdomspsykologi, og har gått gjennom studiene som ser på hvordan skjermer og småbarns sosiale og psykiske utvikling henger sammen.

– Hovedsvaret er at det er ingen sammenheng, sier Wichstrøm.

En samlestudie som analyserte alle enkeltstudiene WHO baserer sine råd på, konkluderer med at «funnene stemmer med oppdatert forskning og antyder at til dags dato fins det ingen overbevisende bevis for en årsakssammenheng som viser at skjermtid hemmer den psykiske utviklingen.»

Forfatterne bak studien mener rådene kan ha bidratt til moralsk panikk knyttet til skjermbruken blant barn.

I Danmark har Sundhetsstyrelsen, som er den danske versjonen av det norske Helsedirektoratet, prøvd å finne ut hvordan barn blir sosialt påvirket av skjermbruk, men finner lite forskning på de minste barna.

De konkluderer blant annet med at det er måten skjermene brukes på som er avgjørende. Foreldre og barn på egne skjermer kan svekke samspillet, mens sambruk kan styrke relasjoner, sier de. For eldre barn mener danskene at digitale medier alt i alt støtter vennskap og sosiale relasjoner.

Mangelen på forskning, og at forskerne bak studiene ofte har et negativt utgangspunkt for skjermforskningen, er tydelig.

Marie-Louise Mares og Emory Woodard forsket på positive effekter av «oppbyggelige» TV-serier. De advarte mot at forskere ser ut til å ha for liten interesse av å se etter de positive sidene av mediebruk. De fant over ti ganger så mange negative som positive forskningsspørsmål.

«Vi vet også mindre om hvordan vi lager prososiale programmer effektivt enn vi vet om hvordan vi lager vold med maksimal effekt», kom som et hjertesukk fra forskerne i deres samlestudie.

Samlestudier funker fint for å vise hva som gjelder for folk flest. Men de fanger dårlig opp individuelle forskjeller. Lars Wichstrøm mener at selv om forskninga i dag grovt sett ikke finner noen negative sammenhenger med skjermbruk, kan framtidige studier finne forskjeller på barnegrupper.

– Jeg tror sikkert vi vil finne nyanser, for eksempel at det er godt for dem, men mye verre for disse, alt etter hva slags innhold det er eller hvilke sosiale situasjoner det er rundt dem, sier Wichstrøm.

WHOs retningslinjer som begrenser skjermbruk, så ikke på sammenhengen mellom psykososial helse og skjermbruk, men på fysisk aktivitet. De fant seks studier som viste positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykososial helse, seks som ikke viste noen sammenheng og fem som overraskende nok viste negativ sammenheng mellom psykososiale helse og fysisk aktivitet hos barn.

Alle studiene som WHO baserer seg på, er med få unntak klassifisert som studier med lav kvalitet. Studiene spriker, og de fleste har stor fare for skjevheter (bias), ifølge WHOs egne vurderinger.

Tilbake til innholdslista

Hjerneskanninger viser endringer i hjernen

En måte å finne ut om skjermer gjør skade, er å måle forskjeller på hjernen til barn som ser mye skjerm og de som ser lite. Fysisk endringer i ulike hjerneområder kan bety at barnets evner er styrket eller svekket.

Det ble oppstyr i mediene da barnelege John S. Hutton i 2019 publiserte forskning som viste at barnehagebarn som så på skjerm hadde mindre hvit materie i hjernens språkområde. I tiden før hadde han publisert flere studier med positive funn om lesing av bøker.

En av medforfatterne hans i 2020-studien oppgav å ha bindinger fordi han satt i styret for en forening som jobbet for å øke lesemengden hos barn. Selv oppgav ikke Hutton at han selv er forfatter av barnebøker og var eier av en bokhandel fram til 2019. Han beskrives også som å ha aktivistiske interesser (advocacy interests) på sin forfatterside på Amazon.

– Jeg tror alle forskere, akkurat som journalister og mennesker generelt, har en viss grad av partiskhet. For eksempel – arbeidet ditt vil bli vist på nettet og på TV, som jeg antar at du er betalt for å produsere. Er dette partisk? Vi gjør bare vårt beste for å utføre arbeidet vårt med integritet, sier Hutton.

En fersk studie over alle relevante hjerneskanningstudier av barn fra null til tolv år, viser hvor kompleks skjermforskningen er. Flere av Huttons studier er omtalt her. Mens hans og flere andre studier påpeker negative sammenhenger mellom endringer i hjernen og økt skjermbruk, peker andre på ingen eller positive hjerneforandringer med skjermbruk.

Hutton mener vi har lite å tape på å tro at skjermene har negativ påvirkning på oss i tidlig alder, selv om bevisene er tynne. Han viser til filosofens Blaise Pascals argumentasjon om hvorfor det er rasjonelt å tro på en guddom. (Man risikerer mye ved ikke å tro gjennom evig fordømmelse og taper lite hvis det ikke fins en gud.)

– Få vil angre på forsiktighet ved å «tro» at medieeksponering i tidlig barndom har potensielt uheldige konsekvenser, og at de dermed utsetter bruk til barna deres er eldre og hjernen og relasjonene deres er mer utviklet, sier Hutton.

Hjerneskanningsstudiene har det samme problemet som de fleste typen studier om skjermbruk.

– Vi vet ikke om skjermtid har forårsaket de funnene som rapporteres, sier Lars Morten Rimol, professor i utviklingspsykologi ved NTNU

Rimol er ekspert på denne typen studier, og sier Huttons studier også viser at hjerneendringene henger sammen med mangel på stimulerende foreldremiljø og andre kognitive ferdigheter.

– Så det kan jo tenkes at de barna som har dårligst gener og mindre gunstig hjemmemiljø, fra før har redusert hjernestruktur.

Tilbake til innholdslista

Vil skjermtid til livs

De tre Hongkong-baserte forskerne bak samlestudien på hjerner mener begrensning av skjermtid er en konfronterende måte å ta i utfordringene på, og ber myndighetene heller innføre tiltak som er basert på vitenskap.

Natalia I. Kurcikova gikk sommeren 2023 ut mot skjermtidsgrenser sammen med Jenny Radesky og Sonia Livingstone, som begge er internasjonalt kjent for sin forskning på barn og skjermbruk.

De tre stiller seg tvilende til om forskningen er solid nok til å kunne sette retningslinjer for skjermtid. Begrunnelsen er blant annet at det fins lite bevis for hva som er årsak og hva som er virkning.

Forskerne mener også retningslinjene er frakoblet virkeligheten til familiers mediebruk.

Studiene er basert på forskningsfelt som gjør særegne antakelser med for stort fokus på problemer og for lite fokus på fordeler med mediebruk, og skiller i for liten grad mellom ulik bruk typer medier og innhold, mener de.

– For eksempel kan mye skjermtid bety at vi ikke bruker nok tid sammen med foreldrene våre, får nok søvn, eller er nok i fysisk aktivitet, sier Kurcikova, professor ved Universitetet i Stavanger.

– Hvis vi bruker tid på skjermen for å gjøre lekser, lære noe nytt, snakke med besteforeldre, danse til musikkvideoer eller spille med venner og søsken, kan det være bra for oss, fortsetter hun.

Forskerne trekker fram de britiske skjermrådene som slår fast at det ikke er grunnlag for spesifikke grenser og at foreldre må vurdere fordeler og ulemper med skjermbruken ut fra familien og barnets behov.

Også skjermbruksutvalget er kritisk til dagens skjermråd fra myndighetene:

– Å komme med absolutte råd basert på et svakt kunnskapsgrunnlag kan påvirke legitimiteten og oppslutningen rådene har i befolkningen, sier Robert Steen i skjermbruksutvalget.

Helsedirektoratet svarer

– Etter at rådene kom har vi fått mange gode tilbakemeldinger fra foreldre som er bekymret for egne barns skjermtid, og som er glade for at vi kommer med våre råd, sier Erlend Bøe, avdelingsleder i Helsedirektoratet.

– Det er viktig at for oss barn er tilstrekkelig fysisk aktive, og at de ikke har for mye tid i ro. I tråd med WHOs anbefalinger fra 2019 har vi tatt inn skjermtid i rådene vi lanserte i mai 2022. I rådene sier vi at barn under to år ikke trenger skjerm, de trenger motorisk utvikling og sosial og visuell kommunikasjon med andre mennesker, fortsetter Bøe.

Skjermbruksutvalget peker på at rådene fra Helsedirektoratet og rådene fra Medietilsynet ikke er samstemte. Rådene fra Helsedirektoratet (maks 60 minutters skjermtid, helst så lite som mulig, og ingenting for de under to år) er «faglig omstridt» ifølge utvalget.

Skjermbruksutvalget ønsker at skjermbruk på kveldstid blir tatt inn i helserådene, slik Storbritannia har gjort.

– Absolutte råd om skjermbruk kan også påvirke voksnes holdninger til skjermbruk. Det kan for eksempel føre til «underforbruk» av former for skjermbruk som kan være positivt for barna. For eksempel finner studier at det er en positiv sammenheng i språkutvikling hvis skjermbruken har et pedagogisk innhold og er sammen med voksen, sier Robert Steen.

– Vi følger med på ny kunnskap, men endrer ikke våre råd basert på det skjermbruksutvalget har publisert, svarer Erlend Bøe i Helsedirektoratet.

En ny stor paraplystudie som bare så på andre samlestudier, fant veldig svake sammenhenger og stort sprik i forskningen som så på helseeffekter av skjermbruk hos barn og unge. Litt tydeligere var sammenhengen mellom skjermbruk og et positivt læringsutbytte, men bare når innholdet var rettet mot læring.

Det var en neglisjerbar sammenheng mellom generell TV-bruk og læring. Det samme gjaldt for TV-titting og overvekt og skjermbruk og søvn.

– Jeg tror det er bedre å gå bort fra kun tidsbaserte retningslinjer, og gå mot innholdsbaserte retningslinjer i stedet, sier Taren Sanders som står bak paraplystudien.

Han mener at det er smart å anbefale lite skjermtid for barn under to år. Men for resten er sammenhengene så svake at foreldre gjerne kan la barna underholde seg med skjerm på fritida, i følge han.

– I "rimelige" doser er ikke skjermtid så skadelig, og derfor trenger foreldre kanskje ikke være så bekymret, sier forskeren

Sanders mener vi er raske til å bekymre oss for problemer rundt ny teknologi i historien.

– Vi argumenterer ikke mot at bekymringene ikke kan vise seg å være sanne, bare at det fins en historie med bekymringer rundt ny teknologi som ofte viser seg å ikke være riktig, sier Sanders.