NRK – Klimastatus

Hopp til innhold

Hvordan går det med klimaet?

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
Andelen CO₂ bør holdes under 430 ppm for å ikke overstige 1,5°C.
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Siste ti år sammenlignet med førindustriell tid (1880–1900).

Verden blir varmere

Temperaturen på kloden går opp. Nå er verdens land enige om å begrense oppvarmingen til 2 grader, og aller helst 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid.

Noen måneder er varmere enn normalt, og andre er kaldere. Slik ser den siste målingen for verden ut:

Temperatur | februarVerden
+0,7°C
Februar 2024. Avvik fra normaltemperatur i februar.

Ser vi på endringer over tid, er bildet tydelig. Siden år 1900 har verden blitt varmere:

Årlig avvik fra global
Kilde:
  • Hvorfor er de fleste strekene blå?
    Temperaturene i grafen sammenlignes med den som var normalt i perioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste årene før er derfor blå, altså kaldere enn normalt.

  • 2023 er hittil det varmeste året på verdensbasis. 1917 er det kaldeste.

  • 17 av de siste 20 årene har vært varmere enn normalt.

  • 2010-tallet er det varmeste tiåret i perioden etter 1880. 1910-tallet er det kaldeste tiåret.

Også i Norge varierer temperaturen. Noen måneder er varmere og noen måneder er kaldere enn normalt. Slik ser den siste målingen for Norge ut:

Temperatur | februarNorge
+0,7°C
Februar 2024. Avvik fra normaltemperatur i februar.

I Norge går oppvarmingen raskere enn mange andre steder. En grunn er at Norge delvis ligger i Arktis. Her smelter hav-isen og det åpne havet gir mer varme til lufta enn det ellers ville gjort.

Slik har Norge endret seg siden 1900:

Årlig avvik fra i Norge

Gjør det noe at det blir varmere?

Det høres ikke så mye ut at jorda blir én eller to grader varmere, men husk at dette er et gjennomsnitt.

Forskerne advarer mot de ekstremt varme dagene, som i fremtiden kan bli mye varmere enn de varme dagene vi opplever i dag. Klimaendringene vil også gi andre typer ekstremvær, som flom, tørke og skred.

Den tykke streken under viser temperaturen i verden så langt i år, sammenlignet med hvordan det har vært tidligere år:

Global snittemperatur i 2024
Kilde:

Februar 2024 er den varmeste februar som er målt i verden, med 13,5°C i snitt.

Hva er klimagasser?

Menneskene slipper ut mer klimagasser enn det som er naturlig. Gassene gjør at mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Drivhuseffekten blir forsterket.

Selv om det finnes mange klimagasser, snakkes det mye om karbondioksid, CO₂. Det er den klimagassen som bidrar mest til den globale oppvarmingen. Det er også klimagassen som blir værende lengst i atmosfæren. Selv om vi kutter kraftig i CO₂-utslipp, vil CO₂-nivået i atmosfæren fortsette å stige.

Fordeling av klimagassutslipp fra Norge i 2022

Karbondioksid 83 %
Metan 10 %
Lystgass 5 %
Andre 2 %
Kilde:

Når vi måler andre klimagasser enn CO₂, regner vi om til det som kalles CO₂-ekvivalenter. Altså hvor mye CO₂ som skaper like mye oppvarming som for eksempel metan. Når alle utslipp regnes om til CO₂-ekvivalenter, kan de lettere sammenlignes.

CO₂-nivået stiger

Mengden CO₂ i atmosfæren går jevnt og trutt oppover, men den varierer gjennom året.

Om sommeren spiser planter og trær CO₂ og det blir derfor mindre CO₂ i atmosfæren. Om vinteren dør plantene og CO₂-en slippes ut igjen i lufta. Det er årstidene på den nordlige halvkule som dominerer, fordi det er dobbelt så mye land her som i sør.

Når vi sammenligner CO₂-nivået nå med før, er det lurt å sammenligne med samme måned:

CO₂ i atmosfærenVerden
+1 %
Endring fra februar 2023 til februar 2024.

Grafen under viser økningen i CO₂-nivået over tid. Legg merke til hvordan årstidene lager mange små bølger på grafen:

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:
  • Hvis CO₂-mengden øker som de siste fem årene, vil nivået i atmosfæren nå 430 ppm i løpet av 2026. FNs klimapanel har anslått at CO₂-nivået bør ligge under 430 ppm hvis vi skal klare å holde 1,5-gradersmålet.

  • Hvorfor er grafen så bølgete?
    Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Verdens klimamål

Verdens land ble enige om 1,5-gradersmålet i Parisavtalen i 2015. Økningen måles mot temperaturen før verden ble industrialisert tidlig på 1900-tallet. Det var da utslippene av klimagasser startet for alvor.

1,5-gradersmåletVerden
+1,12°C
Siste ti år sammenlignet med førindustriell tid (1880–1900).

Økningen skyldes først og fremst utslipp av CO₂. Noen få land i verden står for store deler av disse utslippene.

CO₂-utslipp, topp fem land
millarder tonn CO₂
  • De fem landene som slipper ut mest, står for over halvparten av verdens klimagassutslipp.

  • Utslippene til Kina utgjorde 31,8 % av verdens utslipp i 2021.

  • Det er 19 år siden Kina gikk forbi USA på utslippsstatistikken.

Norge i verden

Norge har lave utslipp sammenlignet med mange store land, men hvis vi ser på utslipp per innbygger hopper Norge på listen.

Utslipp per innbyggerNorge
−1,2 %
Endring fra 2020–2021

CO₂-utslipp per innbygger i 2021

Land
Kasakhstan
14,41
Færøyene
13,2
Luxembourg
13,07
Russland
12,1
Tsjekkia
9,24
Island
9,11
Polen
8,58
Belgia
8,24
Tyskland
8,09
Nederland
8,06
Estland
7,86
Norge
7,57
Irland
7,53
Østerrike
7,24
Finland
6,79
Slovakia
6,48
Hviterussland
6,22
Bulgaria
6,18
Kypros
6,11
Slovenia
5,92
Andorra
5,73
Italia
5,55
Hellas
5,39
Tyrkia
5,26
Storbritannia
5,15
Danmark
5,05
Ungarn
4,99
Litauen
4,98
Spania
4,92
Frankrike
4,74
Ukraina
4,64
Kroatia
4,36
Serbia
4,23
Bosnia-Hercegovina
4,15
Romania
4,1
Sveits
4,02
Portugal
3,96
Latvia
3,88
Liechtenstein
3,87
Aserbajdsjan
3,73
Sverige
3,42
Kosovo
3,4
Malta
3,27
Nord-Makedonia
3,26
Georgia
2,93
Montenegro
2,79
Armenia
2,44
Moldova
1,83
Albania
1,62

Klimagassutslipp i Norge

Alle land som er med i Parisavtalen, skal melde inn stadig strengere mål for å kutte egne utslipp. Hvis Norge skal nå sitt mål, må kuttene skje mye raskere enn de har gjort så langt.

KlimagassutslippNorge
−0,8 %
Endring 2021–2022
Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter
Kilde:

Norge har lovet å kutte utslippene med minst 55 % sammenlignet med 1990 innen 2030. Det tilsvarer et årlig utslipp som ikke overstiger 23,1 millioner tonn. Hvis vi fortsetter å kutte utslipp i samme tempo som de siste fire årene, vil vi ikke nå målet før i 2060.

Norges klimaregnskap viser hvor utslippene kommer fra. Tallene viser utslipp fra menneskelig aktivitet på norsk territorium. Det betyr at for eksempel utslipp fra naturen ikke er inkludert. Det samme gjelder utslipp når norsk olje forbrennes i utlandet.

Den største kilden til utslipp i Norge er plattformene som henter opp olje og gass fra havbunnen:

Utvinning av olje og gassNorge
−0,4 %
Endring i utslipp 2021–2022
Norges utslippskilder 1990–2022
Kilde:

Vil du vite mer?

Vi har skrevet en artikkel som forklarer hvordan vi lager Klimastatus, og hva som ligger bak tallene.

Du kan også lese noen av de siste sakene vi har laget om klimaendringene her:

Tekst og research

  • Astrid Rommetveit
  • Hans Cosson-Eide
  • Helge Silset
  • Dan Kåre Engebretsen

Design og utvikling

  • Anja Oppen
  • Helge Silset
  • Melinda Furulund
  • Susanne Stubberud Rom
  • Vilde Jølstad Paschen
Publisert: 01.11.2021
Personvernerklæring