Gladmelding fra ekspertene: Ja, vi kan redde verdens dyr

Lørdag fortalte NRK den interaktive historien om sverdstøren, en 200 millioner år gammel kinesisk elvefisk som ble erklært utryddet i juni i år.

Hovedårsaken var at vi bygget to store vannkraftverk tvers over hjemelva til sverdstøren, ifølge kinesiske forskere.

Sverdstøren er en del av en alvorlig global trend. Ifølge Det internasjonale naturpanel er én million arter i fare i det som kalles den sjette masseutryddelsen.

Dystert? Ja.

Ekspertene har troa

Men det er virkelig håp. Der er norske biologer og naturvernere helt bombastiske.

– Livet både i havet og på landjorda har en utrolig evne til å overleve tøffe perioder. Der ligger håpet, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, peker på at vi allerede har greid å hjelpe flere truede dyr, som fjellrev og fjellgorilla.

– Naturvern nytter! Og så er det så gøy å se det økende engasjementet for å ta vare på naturen. Besteforeldre, barn og unge. Ulike deler av samfunnet. Det gir meg håp! sier hun.

Ekspertene er dessuten samstemte i én ting: Det gir dem håp og energi å gjøre noe selv.

Her er syv ting de mener du kan gjøre:

Bli insektenes helt

Å redde insekter høres kanskje smått ut, men insektene er limet som får naturen til å henge sammen.

For å hjelpe dem kan du gjøre hagen, balkongen eller borettslagets uteområder litt villere. Litt av gressplenen kan bli til blomstereng, eller du kan la stubber og gamle, døde trær ligge og råtne.

– La hagen bugne av blomster fulle av nektar og pollen til insektene. Og unngå selvsagt å bruke gift i hagen, sier forfatter og biolog Anne Sverdrup-Thygeson.

Kjemp for din lille flekk natur

Nye veier, hytter og boligfelt kan ødelegge mye natur.

– Engasjer deg for å bevare hundremeterskoger, standsoner, og annen nærnatur, sier Karoline Andaur i WWF.

Setter man seg inn i byggeplaner tidlig nok, er det faktisk mulig å stanse eller endre prosjekter. Man kan også få hjelp av miljøorganisasjoner.

Kom deg ut!

Verdens enkleste råd: Bare det å være ute kan inspirere og få folk til å sette større pris på naturen.

– Om du har barn eller barnebarn, vis dem alt det fantastiske som finnes rett under nesa vår. Vis dem at natur og artsmangfold betyr noe for deg, sier Sverdrup-Thygeson.

Let etter arter

Flere tusen nordmenn hjelper allerede til i en stor dugnad: å registrere hvor det finnes forskjellige dyr og planter i landet vårt.

Tørt, tenker du kanskje, men det er et poeng: Hvis det er registrert verdifull natur i et område, kan utbyggere få nei til å bygge der.

– Dessuten får du en hobby for livet, sier Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.

Når du først er ute og leter, kan du godt luke vekk noen skadelige planter som ikke hører hjemme her i landet også, sier Steel. Det finnes en egen Fremmedartliste.

Senk forbruket

Det tar stor plass å produsere alle tingene vi kjøper. Den plassen trenger naturen.

– Forbruk krever areal. Derfor bør vi være bevisste hva vi spiser og kjøper, sier forfatter og biolog Dag O. Hessen.

Du kan for eksempel leie ting i stedet for å kjøpe. Og skal du først kjøpe noe, sjekk hvor produktet kommer fra. Selv noe så uskyldig som en pose jord kan nemlig være fy-fy.

– Kjøp hagejord uten torv. Torv er ødelagt myr, gjerne fra den sterkt trua naturtypen høgmyr, som er levested for et mangfold av arter, sier Christian Steel i Sabima.

Spis mindre kjøtt

Hvis du vil ta vare på regnskogen og artene som bor der, kan du hjelpe ved å spise mindre kjøtt, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Mindre kjøttspising gjør at landbruket trenger mindre dyrefôr, og dermed mindre soya, forklarer han.

– Og produksjon av soya er den største driveren for tap av regnskog, sier Gulowsen.

Bruk stemmen din

Neste høst er det kommunevalg. Det er viktig, for mange avgjørelser om natur blir tatt av lokalpolitikere. Sabima har laget en oversikt over hver eneste kommune innsats for naturen.

Utenom valgdagen kan du skrive leserinnlegg, demonstrere, melde deg inn i en miljøorganisasjon – eller rett og slett bare snakke med folk om naturen, sier ekspertene.

Poenget er at engasjement smitter.

– Snakk med folk om artsmangfold, alt fra naboer til kolleger og barn, sier Sverdrup-Thygeson.

Mener alle bør bry seg

Sverdrup-Thygeson avslutter med å mane til handling. Hun mener det rett og slett er opplagt at alle bør bry seg om naturen.

– Mitt håp er ikke et sånt naivt, «la-oss-knipe-øynene-hardt-igjen-så-går-det-sikkert-over»-håp. Nei, det er et håp om at vi skal hive oss rundt og gjøre ting, nå! sier hun og fortsetter:

– Naturen er jo selve livsgrunnlaget vårt. Vi kan vel ikke la det glippe?

Forfatteren har funnet seg håp på et overraskende sted: i rapporten til Det internasjonale naturpanel fra 2019, om at én million arter er i faresonen.

Mellom alle de dystre avsnittene fant Sverdrup-Thygeson to små setninger. Der slo forskerne fast at det er mulig å endre samfunnet, om folk flest engasjerer seg, selv om mange av dem som tjener på å opprettholde dagens tilstand vil stritte imot.

– Vi kan stå imot! Vi kan få til den gjennomgripende samfunnsendringen vi trenger. Det er et sterkt signal at det står i rapporten. Det gir håp! sier hun.