Veterinær: Lovbrudd å nekte vasking av oljeskadde sjøfugler

Oljesøl har den siste uka drept kritisk truede sjøfugler i Øst-Finnmark. Mandag fant naturoppsynet færre tilgrisede fugler enn det de gjorde i forrige uke.

Mens problemet ser ut til å avta, tar debatten fyr:

Frivillige står klar til å vaske fuglene som fortsatt lever, men Miljødirektoratet sier nei. De mener vasking har liten nytte – og tvert imot risikerer å gjøre skade.

En av dem som reagerer på holdningen, er Siri Martinsen. Hun er veterinær og daglig leder i Noah – for dyrs rettigheter.

– Jeg mener Miljødirektoratet handler i strid med dyrevelferdsloven og god veterinærfaglig praksis ved å nærmest prinsipielt avskrive hjelp og behandling til oljeskadde fugler, sier Martinsen.

– Det er en utdatert og kritikkverdig holdning.

Dyrevelferdsloven sier blant annet at man har plikt til å hjelpe dyr som er skadet, eventuelt avlive dem hvis de ikke kan hjelpes.

Stor belastning

Erik Lund er seksjonsleder i Miljødirektoratet. Han mener han har forskningen på sin side når han avviser vasking som en god løsning.

– De fuglene som lar seg fange inn, er såpass tilgriset og muligens også forgiftet av giftstoffene som finnes i oljen, i og med at de prøver å pusse fjærdrakten. Så sjansen for at man lykkes med et sånt forsøk, er minimal, sier Erik Lund.

Samtidig kan en aksjon for å samle inn skadde fugler forstyrre store deler av hekkebestanden.

– Belastningen du gir på totalbestanden, blir mye større enn gevinsten du kanskje høster i bakkant.

– Men kan disse oljetilgrisede fuglene være en risiko for de andre fuglene som ennå ikke har fått olje på seg?

– De er ikke så sosiale at de har så tett kontakt, sier Lund.

Burde aksjonert straks

Kristin Elizabeth Risøy Myrvang og Sondre Krokeide er frivillige i Fuglehjelpen. De har fått avslag fra Miljødirektoratet om å vaske bort olje fra fugler.

Begge forteller at de har stått klar til å gå i gang med vasking av fugler, og mener en aksjon burde ha startet allerede sist uke.

Krokeide sier det bør gis hjelp til fuglene fordi de er utrydningstruet.

– Når vi har et ansvar for å ta vare på bestandene, så bør vi også ta vare på dem når en katastrofe inntreffer, sånn som dette, sier han.

De har erfaring med å vaske bort oljesøl fra fugler, og mener det er noe de kunne klart også nå.

– Utfordringen med å vaske fugler er at du da fjerner fettlagring i fjærdrakta, og så ødelegger du fjærstrukturen lite grann. Så du må pusse fjærene ganske mye for å få fjærstrukturen på plass, sier Krokeide.

At Miljødirektoratet ikke kommer til å gi tillatelse, reagerer Myrvang på:

– Det er forferdelig at de ikke er villige til å la oss redde liv.

Kan behandle forgiftning

– Det stemmer ikke at svært tilgrisede fugler ikke har noen sjanse, sier Siri Martinsen.

– Ved redningsaksjoner er det nettopp de mest tilgrisede som har størst sjanse til å klare seg, fordi de får hjelp før de tærer for mye på reservene sine.

– Selv om fuglene også kan innta olje, er det en del av slike aksjoner å gi behandling som også motvirker forgiftning.

Internasjonalt har organisasjonen Bird Rescue gått i bresjen for vasking. De viser til at verdens eldste ringmerkede praktærfugl ble sett i live 23 år etter at den ble vasket. De mener nyere kunnskap viser at det er riktig å vaske sjøfugl.

Martinsen sier Noah har deltatt i vellykkede aksjoner, også i Norge.

Hun forstår ikke hvordan direktoratet kan påberope seg forskning til støtte for at fuglene ikke bør vaskes.

– Tvert imot viser forskning og erfaring at fugler kan reddes ved slike aksjoner, og at overlevelsen til de fuglene som blir reddet, er lik som friske fugler. Jeg kan heller ikke se at en aksjon hvor svært tilgrisede fugler bringes inn for å få hjelp, skal «forstyrre» andre fugler.

En del av forskningen er oppsummert på Conservationevidence, og resultatene spriker.

En av de positive: 65 prosent av vaskede pingviner i Sør-Afrika ble fortsatt observert to år etter at de var satt ut igjen.

En av de dystre: Bare 13 prosent av de vaskede lomviene i USA og Canada overlevde de første 20 dagene etter at de var satt ut igjen.

Alt i alt oppsummerer nettstedet med at rensing har lite sannsynlighet for å være nyttig, men flere av studiene de bygger på, er gamle.

Færre tilgrisede fugler

Selv om det mandag ble funnet færre sjøfugler tildekket av olje, kan mørketallene være store. Vinden har nemlig snudd. Færre fugler kan bety at de ikke kommer seg til land.

– Det er sånne ting som har noe å si både for hvordan oljen sprer seg, og ikke minst fuglenes mulighet til å svømme tilbake til fuglefjellet her, sier Christer Michaelsen i Statens naturoppsyn (SNO).

NRK var mandag med Michaelsen til fuglefjellet på Hornøya utenfor Vardø.

Ukjent hvor oljen stammer fra

Hittil er det ukjent hvor oljesølet stammet fra. Kystverket har ikke klart å finne kilden til forurensningen, selv om det er jaktet med både båt og fly utenfor Varangerhalvøya i Øst-Finnmark.

Fugler med olje er funnet flere steder i Vardø kommune og vestover i Varangerfjorden, over en strekning på drøyt 50 kilometer.