Tok på seg masker for å redde truet sjøfugl

– Det er skremmende. Dette er virkelig alvor.

Det sier mangeårig ærfuglvokter Hildegunn Nordum.

Hver sommer reiser hun fra Hvaler til øygruppen Lånan for å ta vare på ærfuglen.

Ytterst på Helgelandskysten ligger ærfuglens kraftsenter, midt i Vega verdensarvområde.

Her har man i mange generasjoner brukt fugledunen til å lage eksklusive dyner og puter til mange titalls tusen kroner.

Det er det unike samspillet mellom mennesker og ærfuglen som førte til at Vegaøyan fikk plass på Unescos verdensarvliste i 2004.

Onsdag åpnet Nordum den stor sjøfuglkonferanse i Bodø, i regi av Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv.

Her er fuglevoktere, forskere, forvaltere, politikere og kystfiskere samlet til dialog om hvordan man kan hjelpe sjøfuglene og ærfuglen.

Fuglevokteren sier det står dårlig til med fuglen som er Nordlands fylkesfugl.

– For hver sesong blir det stadig færre ærfugl i Lånan. For noen år siden hadde vi 900 ærfugler. I fjor var det 500. Nedgangen har vært på 30 prosent på få år, sier Nordum.

Redusert med 80 prosent

Forskerne bekrefter det som skjer i øyriket i Vega.

Ærfuglbestanden har gått ned 34 prosent over de siste tre generasjonene på landsbasis, viser målinger fra 2020. Siden det har bestanden gått enda mer tilbake.

– Nå vil jeg tro det har vært en tilbakegang mellom 35 og 40 prosent på landsbasis. På Smøla og Lofoten har den gått tilbake over 80 prosent, sier sjefforsker Svein-Håkon Lorentsen i Nina.

På verdensbasis har forskerne sett en nedgang på 70 prosent sjøfugl siden 1950. 80 prosent av alle norske sjøfugler har forsvunnet siden 1980.

De norske fuglefjellene har mistet 8 av 10 fugler de siste 50 åra.

Demonstrerte for sjøfuglene

Men det er mange som nå vil kjempe for sjøfuglenes eksistens. Forrige uke gikk sannsynligvis Norges første demonstrasjonstog for sjøfugl i Bodø.

– Jeg har er ikke kjent med demonstrasjonstog for å bevare sjøfugl i Norge før, sier leder for naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

– Dette er sannsynligvis den første av en forhåpentligvis lang rekke demonstrasjoner for fuglene. Det trengs, sier han.

Ungdommene i toget hadde laget egne masker av de rødlista fuglene på skolen.

Også Martin Eggen, naturvernrådgiver i Bird Life Norge tror det er den første demonstrasjonen av dette slaget.

– Vi trenger å få dette synlig i samfunnet. Da kan demonstrasjonstog bli et viktig virkemiddel.

Får ikke forskningsmidler

Hele 16 av de 28 marine sjøfuglartene i norske farvann er på den norske rødlisten.

Å finne ut hvorfor fuglene blir borte, krever forskningsmidler, ifølge sjefforsker Svein-Håkon Lorentsen i Nina.

Så mye har ærfuglen gått tilbake på fem ulike hekkeområder langs norskekysten fra 2001 til 2022. Den lyselilla linja viser samlet tilbakegang:

– Det er vanskelig å få midler til å finne ut hva som er årsaken. Da får man heller ikke gjort noe med effektene, fortsetter han.

Lorentsen sier nedgangen i antall ærfugler gjelder langs hele kysten, fra Smøla på Nordmøre til Vesterålen i Nordland.

– Myndighetene har jobbet med en forvaltningsplan for sjøfugl siden 2016, men den er ennå ikke ferdig, sier sjefforskeren.

Ville skjære tang i hekkesesongen – snudde etter telefon fra ordfører

Nettopp næringsvirksomhet i nærheten av ærfuglværet har skapt debatt.

Senest sommeren 2023, da selskapet Algea Harvest ville skjære tang midt i hekkesesongen. Det er nemlig fullt lovlig dersom grunneier sier ja.

Da steilet både fuglevoktere, fagfolk, Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv og daværende Vega-ordfører André Møller (Ap).

– Det er i tangen ærfuglungene finner mat, sier fuglevokter Nordum.

–Tang er også et helt økosystem med ulike arter, så om den skjæres, tar det lang tid før økosystemet er reetablert, sier Nordum.

Sjefforsker Lorentsen i NINA sier ungene er avhengig av små muslinger som de klarer å svelge.

– Tar man bort tangen, så tar man bort habitatet til maten til ærfuglen, sier han.

Jannika Wika, verneområdeforvalter hos Statsforvalteren i Nordland, opplyser at det ikke vil bli noe forbud med det første. Men det vil heller ikke bli fritt fram.

– Forvaltningsplanen for Hysvær-Søla landskapsvernområde skal revideres. Da blir tangskjæring et tema. Det nye er at aktører nå må søke om å få drive tangskjæring. Så er det opp til Vega kommune og Vega verneområdestyre å gi tillatelse.

Ærfuglvokter Hildegunn Nordum er spent på hva som venter henne når hun ankommer Lånan.

– I vinter har det vært flere orkaner, som har gjort at flere ærfuglhus er forsvunnet på havet. Så vi får en kjempejobb med å bygge nye hus, sier Nordum.

– Spesielt havørn opptrer i store flokker og forsyner seg av egg. Mink og oter tar hunnene som ligger på reir.

At vær og klima er i endring merkes også på ærfuglene, forteller hun. Det er mer regn og stormflo.

Eggen i Bird Life Norge sier at tangskjæring gjør områder utilgjengelig i mange år som oppvekstområde for fisk.

– Det er veldig mange sjøfugl som lever av fisk, sier han.

Ærfuglvokter Hildegunn Nordum håper konferansen i Bodø kan gi noen svar på utfordringene hun står i.

– Jeg håper at konferanse kan få flere til å skjønne hvor alvorlig situasjonen er. Snart er det for sent å gjøre noe. Dersom vil skal kunne bevare kulturarven som egg- og dunvær, må det jo skje noe.