Mange unge aner ikke hvem Oddvar Brå er

Idunn E. Høvde og Frida A. Kvarsvik begynner å le. De har aldri hørt om Bjørn Wirkola. Navnet Brå ringer en bjelle, men hvem han er vet de ikke.

– Å hoppe etter Wirkola? Nei det har jeg aldri hørt før, sier Janne Johansen (17) som er elev ved Charlottenlund vgs.

For det er ikke gitt at dagens 17-åringer skal huske tilbake til da Toralf Engan skulle hoppe etter Bjørn Wirkola i Skuibakken i 1965.

Eller at Oddvar Brå brakk staven under herrenes stafett i VM i Holmenkollen i 1982.

– Jeg liker godt uttrykket «å hoppe etter Wirkola», fordi jeg husker jo Wirkola. Men det er det mange som ikke gjør.

Det sier forfatter og språkviter Helene Uri. Hun sier hun har hørt varianten «å hoppe etter ruccola». Uri tror at noen sier det på tull, men at det også handler om vår trang til å lage noe kjent av noe ukjent.

– Wirkola er jo en mann som hoppet på ski før mange av de som lever i dag i det hele tatt var påtenkt.

Men man ønsker jo likevel forstå. Tross alt så rimer jo ruccola på Wirkola.

Språklige bilder

Overalt i språket finner vi uttrykk der de unge kanskje ikke helt tar referansen. I dag er det veldig få som «legger på røret» når de er ferdig med en telefonsamtale. Uttrykket henger likevel igjen i språket.

Å legge på røret kan jo også bety at noen har gått ut av tiden, altså har dødd. Det var den definisjonen journalisten fikk da han besøkte Charlottenlund videregående skole.

– Jeg tenkte også på uttrykket «å slå på tråden». Det sier vi jo fremdeles når vi skal ringe til noen.

– Vil vi fortsatt si disse tingene i framtiden?

– Jeg innbiller meg at å legge på røret har ganske godt fotfeste i folket. Det er jo bare en ting som vil avgjøre om vi fortsetter å si dette i de kommende generasjonene: at uttrykkene brukes.

Skeuomorfisme

Referansene til noe litt «gammelt» finnes altså i språket. Enten om det gjelder en person, eller noe vi gjorde før. Vi sier jo at vi skal slå på tråden, selv om ingen gjør det lenger.

Disse referansene fins også i tingene rundt oss. Her kommer vinn på «skeuomorfisme» som ikke er så avansert og skummelt som det kanskje høres ut. Veldig mange av appikonene du har på telefonen er «skeuomorfer».

Det handler egentlig om at appikonet illustrerer den tingen eller tjenesten som appen skal erstatte.

Du trykker på et brev når du skal sende en e-post, en gammel telefon når du skal ringe og en lapp når du skal skrive ned et lite notat.

Disketten er jo et ikon man ofte ser digitalt, men som unge ikke aner hva er.

– Har dere sett det i word? Et ikon som ligner på det?

Idunn og Frida lyser opp.

– Ja, faktisk! En sånn lagringsknapp.

Å løpe etter Ingebrigtsen

Men har de neste generasjonene behov for å finne en ny variant av uttrykk som «å hoppe etter Wirkola»?

– Jeg synes å løpe etter Ingebrigtsen er en veldig god ide, så det får vi bare introdusere for ungdommen.

Kanskje er Jakob Ingebrigtsen en av idrettsstjernene som vil bli husket lenge etterpå, fordi han har blitt en del av språket?

Og forresten. Å hoppe etter Wirkola betyr å komme etter noen som har gjort det veldig bra.

Hei!

Takk for at du leste saken! Tidligere har jeg også skrevet en sak om hvor vanskelig det er for folk på polet å gjette hvor gamle noen er. Er du god til å gjette alderen til folk? Trykk på linken her for å teste.

Og hvis du er ung og vet av uttrykk de eldre ikke forstår, eller er en av de eldre og har hørt unge bruke uttrykk du ikke har hørt: send meg en e-post!

Trond Odin Myhre Johansen

Journalist

Send meg en e-post