Håvard Eggen fra Bodø er egentlig vernepleier. Men på fritida gjør han noe helt annet.
Han er nemlig fugleentusiast.
– Jeg har kikka på fugler helt siden jeg var liten, sier han.
Derfor har han spent opp noen helt spesielle nett i hagen sin.
Denne kjøttmeisen havnet i nettet i hagen hans. Alle fuglene slippes fri etter de er merket.
Foto: Matilde Mørk / NRKHåvard Eggen i Bodø har lisens til å ringmerke fugler. Han har spent opp helt spesielle nett utenfor huset sitt i Bodø.
Foto: Matilde Mørk / NRK
I nettet fikk han en helt spesiell fangst:
En blåstrupe.
Også kalt «Nordens paradisfugl».
Fuglen er ikke så sjelden i Bodø. Men sjelden så sent på høsten som nå.
– Det er en spesiell dato for blåstrupen som hekker i fjellheimen i Norge. Den hekker på sommeren, men trekker ut av Norge allerede i august/september, sier Eggen.
Håvard Eggen i Bodø har lisens til å ringmerke fugler. Han har spent opp helt spesielle nett utenfor huset sitt, og slipper fuglene løs etter at han har ringmerket dem.
Foto: Matilde Mørk / NRKFor en fugl som hovedsakelig lever av insekter begynner det å haste med å komme seg av gårde.
– Hvorfor så du den nå?
– Kanskje den kom fra lenger nord eller øst i Europa, eller kanskje den rett og slett har trukket feil.
Håvard Eggen holder opp en blåstrupe han fikk i nettet sitt i oktober i år.
Foto: Håvard Eggen / PrivatBlåstrupen viser frem sin flotte fjærdrakt.
Foto: Håvard Eggen / privat
Kraftige vinder hindrer trekkfuglene
Biolog Rune Aae forklarer at det alltid er noen fugler som trekker feil.
– Vi vet ikke hvorfor, men særlig for ettåringer som bare trekker på instinkt, hender det at de trekker feil.
Aae har i flere år sporet fiskeørna Fru Rauers.
I fjor ble hele reisen hennes dokumentert i NRK, og i år kunne NRKs lesere følge tidslinja og reiseveien til fugleørna på en nettside.
Han sier at trekkfugler som er ute av kurs kan oppleves irrasjonelt, men i sum er det en måte å få spredd gener på.
Biolog Rune Aae
Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK– Det kan være en fin måte å spre arter på.
Han sier det ikke er noe som tyder på at det er økning i trekkfugler på avveier.
Men vinden spiller en rolle. Og varmere klima gir mer vind.
– Mange individer og arter kan slite mer i sterkere vind. Det kan være en fordel hvis det går fortere, eller ulempe hvis det er motvind hele veien.
– Det kan også gjøre at fuglene ikke når frem. Sterkere vindkast kan være en betydelig utfordring.
For trekkfuglene er det ikke lett å tilpasse seg klimaendringene, ifølge Aae.
– Jeg er veldig bekymra for trekkfuglene. De sliter med å tilpasse seg klimaendringene fra år til år. Alle retninger blir forsterka og det påvirker naturens rytme. Den er mer i utakt fra år til år.
– Hva kan da blåstrupen i Bodø fortelle oss?
Håvard Eggen stenger nettene når han ikke er hjemme for å passe på.
Foto: Matilde Mørk / NRK– Det er en indikator på hvordan det går. Hver art har sine særegne trekk som forteller en hel del om hvordan stoda er. Både fugl spesielt og arter generelt er viktig å følge med på.
Klima påvirker trekkfuglene
Men det er ikke bare forskerne som ser mer og mer endringer i hvordan fuglene trekker.
Og det handler ikke bare om at de flyr feil.
Ornitolog og biolog Jan Erik Røer i BirdLife Norge, sier blåstrupene trekker til India. Han har selv sett dem i New Delhi.
Jan Erik Røer, rådgiver i BirdLife Norge.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKBlåstrupene trekker langt, og er derfor en av artene som kan begynne trekket tidligere, forklarer Røer.
– Det var varmt og fint i Nord-Norge i sommer, men den begynte ikke så bra.
Det betyr også at hekkingen kan ha startet tidligere.
Og hvis dette første kullet ble mislykket kan blåstrupene finne på å prøve igjen, og dermed kan de trekke senere enn vanlig.
En flaggspett som havnet i nettet til Håvard Eggen for andre gang.
Foto: Matilde Mørk / NRK– Klima ser ut til å påvirke trekkfuglene en hel del. Når klima endrer seg, endrer fuglene seg med.
– Når våren kommer tidligere kommer fuglene tidligere, når høsten er mildere trekker noen arter seinere.
– Hvorfor er dette viktig å forske på?
– Det kan forklare mye om hvorfor noen arter klarer seg godt, og andre dårlig. Det kan også si noe om hvilke områder det er viktig å verne fremover, som i dag ikke er verna, eller flytte fredningstid.
Et problem at natur bygges ned
For fugleentusiast Håvard Eggen i Bodø er det fint å kunne bidra til å gi flere svar.
– Selv om jeg synes dette er artig, bidrar jeg til konkret forskning. Det er en ekstra dimensjon ved dette.
Håvard Eggen fikk lisensen sin til å ringmerke fugler da han var i siviltjeneste ved Lista Fuglestasjon.
Foto: Matilde Mørk / NRKHan tror hans prosjekt kan føre til at man vet hvor fuglene trekker, hvor gamle de blir og utvikling i bestanden.
– Fuglebestandene går veldig mye ned. Det er mange årsaker til det, men en årsak til alt naturtap er at områder blir bygget ned.
Fuglene trenger nemlig ulike steder de kan stoppe på veien sørover. Hvis nok områder blir bygget ned er det fare på ferde, ifølge Eggen.
Håvards røde bok med notater om fugleobservasjoner.
Foto: Matilde Mørk / NRK