Skipslegen på «smitteseilasen»: – Hadde aldri gått om bord hvis jeg visste det

Granskingsrapporten etter koronautbruddet på MS «Roald Amundsen» er knusende. Til og med skipslegen på den andre seilasen er overrasket over funnene.

Roald Amundsen i kai i Breivika.

SKIPET: MS «Roald Amundsen» er et av Hurtigrutens ekspedisjonsskip. Det går ikke den tradisjonelle kystruta, men brukes til cruise. Smitteutbruddet oppsto på cruise fra Tromsø til Svalbard i juli.

Foto: Tora Kyllingstad / NRK

– Legen er rystet over at FHIs regler om testing og karantene på land ikke har blitt fulgt. Han reagerte sterkt da han i ettertid ble gjort kjent med dette, skriver advokat i Den norske legeforening, Anders Schrøder Amundsen, i en e-post til NRK.

Han representerer den norske skipslegen på en av de to seilasen med Hurtigrutens ekspedisjonsskip «Roald Amundsen» i slutten av juli.

Etter de to seilasene i juli ble totalt 71 personer smittet av koronaviruset, 29 passasjerer og 42 i besetningen.

I går ble Hurtigrutens egen gransking av utbruddet presentert. Rapporten avdekker svært mange feil i rederiets håndtering av situasjonen.

Det var to forskjellige norske skipsleger på de to seilasene. Begge blir i granskingsrapporten pekt på som personer som kunne ha testet syke om bord for korona, og på den måten stanset at utbruddet eskalerte.

Skipslegen på den første seilasen har allerede sagt til NRK at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene fra rapporten.

Nå uttaler også skipslegen på den andre seilasen seg til NRK, via sin advokat.

Skipslegen mener rapporten er et grundig stykke arbeid.

– Hovedkonklusjonen er i tråd med hvordan legen forstår saken, basert på hans rolle som lege på skipet den ene uken han var om bord på seilas i sommer, skriver advokat Amundsen.

Likevel reagerer altså legen sterkt på en del ting som kom frem i rapporten.

Ikke i karantene

Flesteparten av de ansatte på «Roald Amundsen» var filippinere. De ble testet for korona før de reiste fra Filippinene. Men da de kom til Norge, etter en lang reise, gikk de rett på jobb om bord på skipet uten å bli sjekket på nytt eller å ha vært i karantene.

Dette var i strid med retningslinjene fra FHI.

– Legen tok for gitt at FHIs retningslinjer var fulgt, altså at mannskapet skulle vært testet ved ankomst til Norge, og vært i karantene på land før de gikk om bord på skipet, skriver Amundsen.

Ifølge advokaten ville skipslegen aldri gått om bord på skipet dersom han hadde visst eller mistenkt at de filippinske arbeiderne ikke hadde blitt sjekket på nytt i Norge.

Legen sier også at hans medisinske vurderinger ville vært annerledes, dersom han hadde visst dette.

Var det mistanke om covid-19?

I etterkant av koronautbruddet har både ledelsen i Hurtigruten, FHI og Tromsø kommune, der skipet la til kai, sagt at de ikke hadde mistanke om koronasmitte om bord på «Roald Amundsen».

I dialog med Universitetssykehuset Nord-Norge, skal skipslegen også ha sagt at de ikke mistenkte koronasmitte.

Men i rapporten kommer det frem litt andre opplysninger.

Der står det at begge legene om bord skal ha forklart at de mistenkte koronasmitte om bord den 29. juli. Det har de i alle fall forklart i intervju i forbindelse med granskingen.

Samtidig strider dette med hva som kommer frem i en skriftlig redegjørelse fra en av legene den 3. august 2020. Der blir det sagt at det ikke var mistanke om covid-19 på seilasen.

Et vedlegg sendt til havneoperatøren i Tromsø den 30. juli blir også nevnt i rapporten. Der er det blant annet krysset av for at det ikke er koronasymptomer blant mannskapet. Skjemaet er signert av en av de to skipslegene.

I granskingsrapporten kommer det også frem at det først var ønske om å teste de ansatte for covid-19 om bord på skipet. Men senere ble det sagt at man ønsket disse prøvene utsatt («deferred», som det står i rapporten).

Rapporten sier videre at det kun var skipslegene som hadde mistanke om covid-19 om bord ved innseiling mot Tromsø. Øvrige involverte i Hurtigruten har forklart at de har lagt til grunn at det var ikke var noen mistanke om covid-19 fordi testene ble «deferred». De har da tolket det som at det ikke lenger var aktuelt med testing.

– Legen ser at internkommunikasjonen med ledelsen kunne vært bedre. Når legene skrev at testene skulle bli «deferred», betyr dette altså utsatt, ikke avlyst. Utsettelsen var begrunnet i at man ikke hadde analysekapasitet på skipet, og at det derfor ikke hadde noen hensikt å ta testene om bord på skipet, skriver advokat Amundsen til NRK.

– Dersom dette har blitt tolket som at det ikke forelå smittefare, må dette bero på en misforståelse. Det ble sendt en rekke e-poster 29. og 30. juli til ledelsen på skipet hvor legene ba om covid-testing på land.

Det er også uenighet rundt hva som var årsaken til at pasientene om bord på «Roald Amundsen» ble sendt til UNN i taxi.

Hurtigruten skriver i en e-post til NRK at de ikke kan kommentere saken, ettersom de ikke har vært en del av arbeidet med rapporten.

– Vi bruker den grundige granskningsrapporten til å gå gjennom årsakene til at det gikk galt og bruker det og anbefalingene til å hindre at noe lignende kan skje igjen, skriver pressevakt Øystein Knoph.

Taxi og varsling

I rapporten kommer det frem at planen var å leie en bil for å kjøre pasientene til sykehus. Det kommer også frem i dialogen mellom AMK og skipslegen. Ifølge rapporten var det ikke mulig å få tak i leiebil, derfor ble de syke sendt i taxi.

– Legen har også forklart at han advarte mot bruk av taxi ved ankomst i Tromsø, men han ble ikke lyttet til. Det er vanskelig å vite med sikkerhet hva som er blitt sagt på kaia, men legen sørget uansett for nødvendige smitteverntiltak i taxien. Rapporten er imidlertid utydelig på dette, skriver advokat Amundsen.

Granskingen konkluderer med at dette var ikke-sikker transport.

«Både Hurtigrutens ansatte og drosjesjåfører ble utsatt for smitterisiko. Bakgrunnen for dette valget har ikke kommet tydelig frem i granskingen,» står det.

Skipslegen mener også at flere andre sider av saken burde vært undersøkt.

Konsernleder i Hurtigruten, Daniel Skjeldam, fikk samme spørsmål sju ganger på rad i torsdagens Dagsnytt 18, men det spørsmålet ønsket han ikke å svare på. På presskonferansen like før sa han tar ansvar for smitteutbruddet om bord på «Roald Amundsen».

Konsernleder i Hurtigruten, Daniel Skjeldam, fikk samme spørsmål sju ganger på rad i torsdagens Dagsnytt 18, men det spørsmålet ønsket han ikke å svare på. På pressekonferansen like før sa han tar ansvar for smitteutbruddet om bord på «Roald Amundsen».

Ble ikke varslet i det sentrale systemet

Allerede den 29. juli fikk Hurtigruten og Folkehelseinstituttet melding om mulig koronasmitte om bord på «Roald Amundsen». En passasjer fra den første seilasen hadde fått påvist smitte hjemme i Hadsel kommune.

Kommuneoverlegen tok kontakt med både rederiet og FHI. Likevel ble ikke saken meldt videre.

– Det skulle gått melding fra Folkehelseinstituttet om smittefare på skipet etter hendelsen i Hadsel. Denne meldingen skulle gått via et felles meldesystem kalt Vesuv. Da ville Fylkesmannen, Mattilsynet og kommuneoverlegen i Tromsø, særlig med tanke på at kommunen var mottakshavn, blitt varslet. Siden denne granskingen kun omfatter Hurtigruten, har denne viktige siden av saken ikke kommet frem.

Det skriver legens advokat til NRK og opplyser at skipslegen ikke har ytterligere kommentarer.

NRK har tidligere vært i kontakt med FHI angående varsling i «Vesuv».

De bekrefter at dette aldri ble meldt inn der.

– Varsling til FHI om utbrudd kan gjøres direkte/telefonisk og/eller legges inn i Vesuv. Varsling gjøres av kommunens helsepersonell. Hurtigruten vurderte jo på det tidspunktet at det ikke var et utbrudd og hadde heller ikke varslet dette til Tromsø kommune, som hadde vært den som skulle varsle i Vesuv, skriver FHI i en e-post til NRK.

Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen sier til NRK at de ikke var klar over mulig smitte eller faktisk smitte på «Roald Amundsen» da skipet kom til Tromsø.

– Dette ble kjent for oss da de første ansatte hadde fått positiv prøve, vi ble da informert av UNN. Jeg ble informert om mistanke om covid-smitte av UNN på morgenen 31.08, cirka klokken 09.40 De to første positive prøvene ble jeg informert om kl. 10.34, skriver hun i en e-post til NRK.

Kathrine Kristoffersen

KREVENDE: Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen sier at koronautbruddet på «Roald Amundsen» har vært svært ressurskrevende for Tromsø kommune.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK