Karakteriserer Hurtigrutens arbeidsavtale med filippinere som «slavekontrakt»

Hurtigrutens ekspedisjonsskip drives av filippinere på lønninger ned mot 35 kroner i timen. – Det er en fæl avtale, sier arbeidsrettsekspert. Selskapet avviser kritikken.

Roald Amundsen

LAVTLØNNET: Store deler av mannskapet om bord på flere av Hurtigrutens cruiseskip er fra Filippinene.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

NRK har fått se kontrakten til en av de filippinske sjøfolkene. For en månedslønn på 10.000 kroner skal personen jobbe åtte måneder i strekk om bord. Rederiet selger turer til flere steder i verden, blant annet seiler båtene mellom Antarktis og Chile.

Verdien på dollar svinger veldig for tiden. Men med dagens kurs har de om bord med lavest lønn rundt 35 kroner i timen. Det viser en oversikt Sjømannsforbundet har laget.

De jobber i oppvasken, i messa, med servering eller renhold av lugarene på cruisebåtene til Hurtigruten. I dag har rederiet fire slike skip. På et av dem er 123 av 196 ansatte om bord fra Filippinene. Det viser dokumenter NRK har fått innsyn i.

Hurtigruten sier til NRK at de som regel har rundt 450 sjøfolk ansatt på slike kontrakter.

NRK har snakket med flere filippinske sjøfolk på en av de fire cruisebåtene som blant annet har seilt fra Norge til Svalbard. De forteller om lav lønn, langt unna norske vilkår.

– Kynisk utnyttelse

NRK har vist kontrakten til arbeidsrettsadvokat Thomas Benson.

arbeidsrettsadvokat Thomas Bengtsson i advokatfirmaet Angell, også universitetslektor ved Nord universitet. Han har bistått arbeidsgivere og arbeidstakere i mange hundre tvister, og også vært medlem av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett fra 2013–2018.

Thomas Benson er advokat og partner i Angell Advokatfirma og universitetslektor ved Nord universitet.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen/NRK

Han har bistått i flere hundre arbeidstvister. Benson har også vært medlem av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett.

– Dette er det jeg kaller en slavekontrakt. Her legges det opp til en kynisk utnyttelse av ansatte fra lavkostland, som slik bidrar til Hurtigrutens lønnsomhet, sier Benson.

Men Hurtigruten gir Bensons vurdering det glatte lag.

– Å omtale dette som slavekontrakter er direkte useriøst og en forvrengning av virkeligheten. Advokaten må ha fått feil premisser fra journalisten for å uttale seg. Eller så har han ikke god nok innsikt i internasjonal skipsfart, kvitterer Tarjei Kramviken, som er pressevakt i Hurtigruten.

Kommunikasjonsrådgiver Tarjei Kramviken i Hurtigruten

Tarjei Kramviken sier omtalen av arbeidsavtalen som slavekontrakt, er useriøs.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ifølge fagbladet Frifagbevegelse er det store forskjeller på lønn og arbeidsforhold i norsk og internasjonalt farvann.

Norske skip er enten registrert som NOR- eller NIS-skip. NIS er kort for Norsk internasjonal skipsregister.

Grunnlønnen for en servitør er 2.487 dollar i måneden på tariffavtalen som gjelder NOR-registrerte skip, skriver fagbladet. På NIS-registrerte skip er den på 858 dollar for utenlandsk mannskap.

Advokat i arbeidsrett, Thomas Benson, i Bodø. Han studerer en kontrakt til en filippinsk arbeider på Hurtigruten.

Benson studerer kontrakten NRK har fått. Han synes lite om kontraktene Hurtigruten tegner med sine filippinske sjøfarere.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Det norske mannskapet går i turnus på seks til åtte uker. De utenlandske kan jobbe opptil åtte måneder før de har fri.

Åpner for mye overtid

I kontrakten står det at den ansatte kan jobbe 130 timer overtid på en måned. Dette er i tråd med en standard avtale brukt internasjonalt.

– Det verste her er den internasjonale reguleringa som åpner for å jobbe 70 timer i uken, sier advokat Benson.

Han mener kontrakter som denne bidrar til å utsette passasjerer for risiko.

– Det er helseskadelig for arbeidstakerne over tid, og ikke minst, det setter sikkerheten om bord i fare.

På rederikontoret blir bekymringen imøtegått av pressevakt Tarjei Kramviken. Han sier de har verdensledende vilkår om bord.

– Hurtigruten har ikke lengre dager enn bransjen ellers. Vi er stolte over hvordan vi tar vare på de internasjonale kollegene våre, sier han.

Kontrakten som de utenlandske sjøfolkene er ansatt på, har ifølge Sjømannsforbundet ikke vært forandret de siste fire årene. Det en slik kontrakt NRK har fått tilgang til.

Forbundet sier til NRK at lønna i internasjonalt farvann er tredelt, den er basert på en grunnlønn, feriepenger og overtid.

– Til sammen blir dette 303 timer i måneden eller 10 timer per dag, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund til NRK.

Johnny Hansen, leder i Norsk Sjømannsforbund.

Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund.

Foto: Norsk Sjømannsforbund

Dermed sitter man igjen med 35 kroner i timen – inkludert feriepenger.

Men Hurtigruten sender ballen i retur til fagforeningen.

– Kontraktene er basert på avtaler som de ulike fagforeningene har forhandlet fram, sier Kramviken.

Og Hansen påpeker da også at Hurtigruten ikke er verst i klassen.

– Det er viktig å notere seg at dette er noe høyere enn det som er standard for slike stillinger ute i verden. Hurtigruten er på ingen måte verre enn noen andre, sier Hansen.

Nybø: Hurtigruten driver hotelldrift i strid med norsk lov

Anmeldte Hurtigruten

Hurtigruten har vært i hardt vær etter at MS «Fritjof Nansen» ble leid ut som hotellskip til innspillingen av «Mission: Impossible 7». Med Tom Cruise i hovedrollen.

Rederiet ble anmeldt av Sjømannsforbundet og Fellesforbundet for brudd på både NIS-loven og utlendingsloven. Fagforeningene mener at de filippinske arbeiderne mangler tillatelse for å være og jobbe i Norge, og at det dermed er ulovlig for dem å jobbe på skipet mens det ligger til kai.

Mandag denne uken ble ledelsen i Hurtigruten kalt inn på teppet til næringsminister Iselin Nybø (V). Hun sa klart fra om at selskapet bryter loven.

Torsdag sa Hurtigruten at de i stedet setter inn MS «Finnmarken» som hotellskip. Der er det mannskap med norsk lønn om bord.

Utenlandsk mannskap i Norge

Hurtigruten har anledning til å bruke utenlandsk mannskap på turer i internasjonale farvann.

Hurtigrutens cruiseskip er norske, men er registrert i det norske internasjonale skipsregisteret (NIS). Det betyr at de kan følge internasjonal tariff og regler, i motsetnings til NOR-registrerte skip med norsk mannskap.

Det siste gjelder skipene som trafikkerer kystruta mellom Bergen og Kirkenes. På cruiseskipene er det med andre ord billigere for Hurtigruten å bruke utenlandsk mannskap som lønnes etter internasjonal tariff.

– Ekskluderer norske sjøfolk

Da cruiseskipet MS «Roald Amundsen» la til kai i Tromsø den siste dagen i juli, var det med flere syke filippinere om bord. Siden har det vist seg at de fleste som var smittet hadde jobbet med mat eller servering. De som har disse jobbene er blant dem med lavest lønn om bord.

LO mener Hurtigrutens praksis, både på MS «Fridtjof Nansen» på Sunnmøre og på MS «Roald Amundsen», er tydelige eksempler på sosial dumping i norske farvann.

– Det utkonkurrerer ikke bare norske sjøfolk, men også norske ansatte i hotell- og restaurantbransjen. På norsk jord er det norske lønninger og vilkår som gjelder. Det samme må gjelde på båter i norske farvann, sier første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik.

Tarjei Kramviken i Hurtigruten viser til at det har vært noen få ekstraordinære ekspedisjonscruise langs norskekysten under koronapandemien, men at skipene med internasjonalt mannskap er internasjonale skip.

– LO vet godt at det her er snakk om skip som går i internasjonal trafikk, fra Alaska i nord til Antarktis i sør. Dette er som med andre norske selskaper som har virksomhet, ansatte og konkurrenter i markeder ute i verden. Lønnsnivået er et helt annet, svarer Kramviken i Hurtigruten.