– Det er utrolig interessant, og man får reflektert mye over hvor godt beredt man egentlig er selv, sier Ellinor Tannvik Dalen.
Sammen med resten av elevene ved Kirkenes videregående skole, skal hun og Eric Steinarson gjennom en beredskapsuke.
Dette er et pilotprosjekt som denne uken begynner i Kirkenes. Samtlige videregående skoler i Finnmark skal i løpet av høsten og på nyåret gjennom kurset.
– Vi er veldig heldige som får være først i Norge til å være med på dette, sier Ellinor Tannvik Dalen og Eric Steinarson.
Foto: Hilde Olaussen / NRK– Stort behov
Steinarson sier at en slik uke er viktig.
– Det er et stort behov at unge lærer om beredskap, i hvert fall i den urolige tida vi lever i dag. Det er viktigere enn noen gang, mener han.
Målet er at elevene skal få bedre kunnskaper rundt det å klare seg selv dersom det skjer en krise, eller Norge blir angrepet.
Tirsdag ble elevene kurset i hjerte- og lungeredning.
Foto: Hilde Olaussen / NRK– Jeg føler ikke noe utrygt ved å bo i Finnmark, eller nærme Russland. Jeg tror ikke de kommer til å angripe, og hvis de angriper så vet vi nå sånn halvveis hva vi skal gjøre, sier Dalen.
De to har noen tanker om hvordan de skal bruke det de har lært.
– Opplyse dem hjemme, og lage et matlager, sier Dalen.
– Fylle på og sjekke at du har nok batterier og vann. Jeg var ikke klar over at man skulle ha 20 liter vann for å klare seg i syv dager, legger Steinarson til.
– Øke motstandskraften
Forsvaret er blant dem som har tatt initiativ til opplegget.
– Motivasjonen bak er knytta til det å øke motstandskraften vår i Finnmark, og i en usikker tid bygge opp motstandskraft i befolkningen, sier oberst Tomas Bakke, sjef for Heimevernsdistrikt 17.
– Kan man være en ressurs for samfunnet vårt, gir det en økt motstandskraft og mer robusthet i å kunne takle en usikker fremtid, sier oberst Tomas Bakke.
Foto: Hilde Olaussen / NRKFlere sektorer i Finnmark står bak utviklingen av kurset: Statsforvalteren i Troms og Finnmark, politiet, Sivilforsvaret, fylkeskommunen, Røde Kors, NRK og Universitet i Troms.
– Vi mener fagprogrammet tilfører ungdommen det beste de trenger for å kunne være en ressurs for seg selv og sin familie, og i sitt nabolag, sier Bakke.
Lag på lag
Tarjei Sirma-Tellefsen, stabssjef i politiet i Finnmark, sier pilotprosjektet må bygges lag på lag.
– Det er litt enklere i Finnmark enn i store, komplekse byer. Å lære én ungdom og berge et liv er viktig, og kan bygges videre på i en nasjonal sammenheng.
– Det er sånn vi bygger beredskap i Finnmark, lag for lag, sier stabssjef i politiet i Finnmark, Tarjei Sirma-Tellefsen om beredskapsuka.
Foto: Allan Klo / NRKErfaringene som gjøres gjennom piloten kan være avgjørende for det videre prosjektet.
– At staten bevilger penger til akkurat dette prosjektet er viktig. Så kan man hente erfaringen ut av det, og se på hvordan man skal bygge den gode og robuste beredskapen videre blant ungdommen i Norge, sier Sirma-Tellefsen.
Gjennom beredskapsuka skal elevene innom flere situasjoner som kan oppstå i kriser eller krig.
Foto: Hilde Olaussen / NRKVil nå nasjonalt
– Nå er dette en pilot, men målet er at det skal bli gjennomført fast i årene fremover, også nasjonalt. Men, ett sted må vi begynne, og vi begynner i Finnmark, sier Ronny Schjeldrup.
Han er leder for samfunnssikkerhet og beredskap hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
– Jeg tror at vi etter hvert vil gjøre så gode erfaringer at det er mulig for andre å adoptere, sier leder for samfunnssikkerhet og beredskap, Ronny Schjeldrup.
Foto: Hilde Olaussen / NRKPrøveprosjektet vil ha små feil som må korrigeres og justeres, sier Schjeldrup.
– Vi må lage et opplegg som treffer, og som er riktig for tiden vi lever i. Piloten skal evalueres når vi er ferdige med denne runden, men vi håper at vi med kurset tilfører elevene gode ferdigheter som de kan ta med seg videre i livet.
– Reality check
Elevene i Kirkenes er så langt fornøyde med kurset.
Alt de har lært til nå har gitt dem en tankevekker om viktigheten å være beredt for eventuelle kriser eller krig.
– Vi blir ikke skremt, men det er en liten reality- check om at vi skal være forberedt på det, og at det kan skje, sier Maija Julianne Mathisen.