Filippinske arbeidere på Hurtigruten: – Ledelsen satte livene våre i fare

– 71 personer totalt ble smittet etter utbruddet, konstaterer jeg.

– 71? spør «Chris».

Han er en av de 123 filippinske arbeiderne som var om bord på Roald Amundsen under koronautbruddet i slutten av juli.

– 71. Det er totalt, svarer jeg.

– Inkluderer det passasjerene?

– Ja, 29 passasjerer og 42 av mannskapet.

– Olala ...

«Chris» blir stille. Han og tre av hans filippinske kolleger møter NRK i en hotellobby i Kristiansand, i byen skipet ligger til kai i dag.

De ønsker å fortelle om de skjebnesvangre dagene på Roald Amundsen. Men først og fremst har de spørsmål. Til meg.

Spørsmål de sier de ikke kan stille Hurtigruten, sin egen arbeidsgiver.

Og de sier at om noen får nyss om at de har pratet med pressen, vil de ikke få jobb. Verken på Hurtigruten eller noe annet skip. Det er helt sikkert, sier de.

Derfor gir NRK dem anonymiserte navn: «Chris», «Sonny», «Mike» og «Susi».

Ønsket om anonymitet blir gjentatt både før og underveis i intervjuet.

Også fire dager etter, og i store blokkbokstaver, tikker denne meldingen inn på Messenger fra Mike:

Engstelsen for å bli avslørt er stor.

Men de er fast bestemt på å fortelle sin historie likevel.

Mistillit til ledelsen

Det er først på kvelden 31. juli at de får vite om smitte om bord, sier Chris. Det bekrefter også Hurtigruten til NRK.

Da har til sammen seks personer fått påvist smitte. Fire ansatte. De to første, gjester, fikk påvist smitte allerede 29. juli.

• Les også: Hurtigruten mistenker at utbruddet startet hos det filippinske mannskapet

Direktør i Hurtigruten, Daniel Skjeldam, har tidligere sagt til NRK at de fulgte internasjonale regler da de satte filippinske arbeidere rett i arbeid etter den lange reisen fra Filippinene, via Qatar.

Det reagerer filippinerne sterkt på og viser til at retningslinjene fra Verdens helseorganisasjons ikke ble fulgt.

– Mannskapet skulle vært satt i karantene åtte til 14 dager før vi begynte å arbeide på skipet, sier Mike.

– Allerede dagen etter så startet vi å jobbe. De satte livene våre i fare, sier Sonny.

Hurtigruten erkjenner at flere feil ble gjort i opptakten til og i håndteringen av smitteutbruddet.

– Eksakt hva som skjedde, skal vi finne svar på og sikre at ikke kan skje igjen gjennom den eksterne granskingen vi har igangsatt, sier Asta Lassesen, fungerende driftsdirektør i Hurtigruten.

Hurtigruten beklager

Og korrespondanse mellom Tromsø kommune og Hurtigruten, bekrefter frykten de ansatte beskriver.

NRK har fått innsyn i en rekke e-poster og SMS-er. Her fremgår det:

• Ansatte har vært bekymret/redde, og de opplevde å få for lite og for sen informasjon av Hurtigruten.
• Kommunen mistenker at det har vært stor smittespredning mens skipet har ligget til kai i Tromsø.
• 16 har delt lugar med noen som har testet positivt.
• Karantenereglene er brutt.
• Flere med åpenbare symptomer, der skipslegen har uttalt at de ikke hadde symptomer på covid-19.
• Flere skal ha sittet i isolasjon på dekk to. Der er det ifølge en av besetningen dårlige forhold, uten vinduer.
• Minst én av de smittede hadde diabetes.

Mannskapet uttrykker også mistillit til ledelsen og helsepersonell om bord.

Det kommer også til uttrykk i en SMS-utveksling mellom ekspedisjonsleder i Hurtigruten, Line Overgaard, og kommuneoverlegen i Tromsø, Kathrine Kristoffersen:

Kristoffersen bekrefter også til NRK at mannskapet var bekymret på skipet.

Det beklager Lassesen i Hurtigruten.

– De første dagene var av åpenbare årsaker svært krevende for alle om bord og mange kjente på forvirring og frykt. Det er vondt å vite, og vi beklager dette, sier Lassesen i Hurtigruten.

– De har forsøkt å skjule det

Mike forteller at alle ble testet før avreise fra Filippinene, én gang. En vattpinneprøve. Men de gikk altså ikke i karantene som Hurtigruten påsto i Dagens Næringsliv.

Filippinerne vi møter i Kristiansand sier at de følte på frykt. Frykt for korona. Selv ble to av de NRK snakker med smittet og syke.

Men de føler også frykt for å konfrontere ledelse.

De vil ikke miste livet til koronaen, men heller ikke jobben som er så viktig. De har alle familie som de brødfør.

– Er dere blitt bedt om ikke å snakke med pressen?

– Ja, fra begynnelsen av fortalte de oss at vi ikke skulle se ut på havnesiden, for der var det mye presse. Vi skulle ikke snakke med journalister som deg, og ikke poste noe på sosiale medier, spesielt Facebook. Så de har forsøkt å skjule dette, sier Chris.

– Jeg forstår ikke grunnen til at de ville skjule det. Kanskje fordi de vil fortsette med cruisene? spør Chris.

På direkte spørsmål om Hurtigruten har forsøkt å skjule utbruddet, svarer Lassesen i Hurtigruten: «Nei.»

– Men filippinerne føler frykt for å konfrontere ledelsen med sine bekymringer, fordi de er redde for å miste jobben. Hva svarer dere til dette?

– Det er høyt under taket i Hurtigruten, og vi har en holdning om at det er lov både å kommentere, kritisere og å fremme krav. Vi har også en nær og god løpende dialog med de tillitsvalgte om arbeidsforholdene på alle skipene våre, sier Lassesen.

– Vi skal være åpne

På spørsmål om Hurtigruten har bedt de ansatte om å ikke snakke med pressen, svarer hun:

– Hurtigruten er og skal være åpen. Som arbeidsgiver setter vi ikke begrensninger for enkeltansatte til å gi uttrykk for meningene sine, sier Lassesen.

NRK forsøkte tidligere å få kontakt med det filippinske mannskapet gjennom Hurtigrutens kommunikasjonsavdeling.

Siste forsøk var 31. august.

Men da Roald Amundsen skulle forlate Tromsø samme dag, ble NRK henvist til å vente bak et gjerde. Besetningen var opptatt og måtte skjermes, var forklaringen.

Først senere, etter avgang, ble NRK kontaktet med tilbud om et telefonintervju med en kaptein og et besetningsmedlem fra Filippinene.

Kapteinen hadde mønstret på seks dager i forveien og var ikke en del av mannskapet under utbruddet. Den filippinske arbeideren hadde vært om bord fra før koronakrisa.

Begge beskriver Hurtigruten som en svært tilfredsstillende arbeidsgiver og arbeidsplass.

Og også flere ganger under intervjuet med filippinerne vi møter i Kristiansand, understreker de hvor mye de setter pris på jobben.

De opplever lønna som god selv om kontraktene deres omtales som slavekontrakter, og de lovpriser det gode arbeidsmiljøet om bord.

Mange spørsmål

Men:

– Som mannskap følger vi sjefene. Så mitt liv er i deres hender, og de satte det virkelig i fare, sier Sonny.

– Så i det minste, gi oss en respektabel kompensasjon fordi dere ikke fulgte protokollen, sier Sonny og henvender seg direkte til Hurtigrutens ledelse.

Det gjør de via meg. Og Sonny, Chris, Mike og Susi har mange spørsmål selv.

Hvordan går det med etterforskningen av skipet? Hva gjør politiet? Har de, i likhet med mannskapet på Tom Cruise-skipet «Fridtjof Nansen», rett på norsk lønn?

De jobber jo tross alt fulle dager til kai i Kristiansand. I Norge. Ja, akkurat som det filippinske mannskapet på Fridtjof Nansen.

– Vårt liv på Filippinene er så vanskelig. Vi prøver å jobbe på andre siden av verden for å forsørge familiene våre, for å gi dem et bedre liv. Noen ganger må du holde kjeften din lukket, sier Sonny.

– Ellers, i mitt land, om de fant ut at jeg snakket med deg, så ville de ikke gitt oss en sjanse til å jobbe igjen, sier han.

– Selv på Filippinene?

– Ja, og selv her med ledelsen. For hvorfor skulle de hyre meg når en jobber mot selskapet? Så vi har ingen stemme, sier Sonny.

Vil offentliggjøre gransking

Lassesen i Hurtigruten sier de har stor forståelse for at alle ønsker mest mulig informasjon.

– Det er også særs viktig for oss at all informasjon som deles innad i Hurtigruten og med pressen og andre rundt oss, er bekreftet korrekt. Vi har prioritert arbeidet med intern informasjonsdeling svært høyt i perioden etter smitteutbruddet i juli, sier hun.

– Vi har også igangsatt en ekstern gransking fra advokatfirmaet Wiersholm og DNV GL, som skal gi oss full innsikt i hele hendelsesforløpet. Alle ansatte i Hurtigruten vil, sammen med offentligheten, få tilgang til granskingsrapporten, sier Lassesen til NRK.

Kort tid etter at hun svarte NRK, inviterte Hurtigruten til pressekonferanse torsdag klokken 16.

Her vil granskningsrapporten bli lagt frem.