Hopp til innhold

Frykter tomme fiskevann i Finnmark

Sametinget tar igjen til orde for å begrense utlendingers fiskerett og mener at Norge er i sin fulle rett til å kreve så.

Innlandsfiske i Finnmark

Finnmarkinger flest er glad i å fiske ørret og røye, men i dag har utenlandske turister med fiskekort like stor tilgang til de edle fiskeartene som lokalbefolkningen. Det vil Sametinget gjøre noe med.

Foto: Ole Jakob Vorraa / Samfoto

Nærings- og kulturkomiteen på Sametinget vil gjeninnføre den såkalte «5 km-regelen» som forbyr utlendinger å fiske i vann som er lenger unna enn fem kilometer fra vei i Finnmark. Det ble bestemt på komitemøtet denne uken, hvor man har sett på hvordan Finnmarksloven har fungert de siste ni årene.

«5 km-regelen» var i bruk da Finnmarkseiendommen (FeFo) ble etablert i 2006, men ble fjernet året etter da EU mente at den ikke var i tråd med EØS-avtalen.

Samisk rett trumfer EØS?

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga

Leder Mariann Wollmann Magga i Sametingets nærings- og kulturkomité sier fiskebegrensninger for utlendinger er innenfor loven og avtalerammene i EØS-avtalen.

Foto: Máren Iŋgá Baer

Til tross for at FeFo tidligere har uttalt at de er usikker på om de kan stenge ute EU-borgere fra de nordligste fiskevannene, så er Mariann Wollmann Magga i næringskomiteen på Sametinget ikke i tvil om lovligheten av et slikt vedtak.

– Vi har gjennomgått alle protokoller både under forhandlingene og vedtakelsen av avtalen mellom Norge og EU. EØS-avtalen som EU har sluttet seg til, sier at avtalen ikke skal være til hinder for det samiske. Vi mener derfor at det er mulig å innføre begrensninger, sier Magga til NRK.

En eventuell gjeninnføring av den såkalte «5 km-regelen» har vært en omdiskutert og brennhet sak i politiske fora i flere år, både på Sametinget og fylket forøvrig.

Finnmarkseiendommen ba selv advokatfirmaet Hjort om en juridisk utredning, som i sin hovedkonklusjon utelukket en gjeninnføring av en femkilometers fiskesone. Men som NRK Sápmi tidligere har skrevet, så strides juristene seg i mellom om hvorvidt rapporten skal taes for god fisk.

Saken har også blitt behandlet i FeFo sitt styre tidligere i år , men styret mente da at Finnmarksloven må endres dersom man skal gjeninnføre denne regelen – og forslaget ble ikke vedtatt.

Krever kartlegging av ressurser

Sametinget frykter for tomme fiskevann, men en eventuell begrensning trenger ikke nødvendigvis å gjelde for alle vannene i fylket. Sametinget ønsker derfor at ressurssituasjonen i fylket kartlegges skikkelig.

– Det er ikke dårlig stilt overalt, men vi vet at noen steder er det hardt press på fiskeressursene. Vi har allerede begrensninger i noen vann, blant annet garnforbud, sier Wollmann Magga.

Røye stekes og kaffe kokes på bål

Friluftsliv og røyefiske i Finnmark er attraktivt for mange i utlandet. Sametinget vil igjen presse på for begrensninger som rammer utlendinger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I de vannene hvor fisket er dårligere enn andre steder, skal lokalbefolkningen prioriteres - og andre fiskere utestenges, mener Sametinget. Sametinget ønsker også at et lignende forbud skal gjelde rypejakt. Dersom rypetilgangen er dårlig et år, så bør folk utenfor Finnmark utestenges.

– Lokalbefolkningen har en etablert rett i de aller fleste områder, og når det er lite ressurser så må begrensningene først og fremst gjelde dem som ikke har den retten, sier leder Mariann Wollmann Magga i nærings- og kulturkomiteen.

Innstillingen fra komiteen skal nå behandles under Sametingets plenum om knappe to uker. Dersom plenum vedtar forslaget, vil Sametinget ta saken med seg til FeFo, hvor sametingsrepresentantene Marit Kirsten Anti Gaup (Ap) sitter som styreleder og Hartvik Hansen (Árja) som nestleder.

Alle i komiteen bortsett fra Fremskrittspartiet, har sluttet seg til innstillingen.

Korte nyheter

  • Støre håpar både Finland og Sverige snart blir Nato-medlemmer

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var fredag i Brussel der han møtte Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg.

    Støre sa på pressekonferansen at han håpar både Sverige og Finland er medlemer i forsvarsalliansen innan Nato-toppmøtet i juli.

    – Alle allierte burde føle seg forplikta til å ratifisere dei to landa sine søknader, sa Støre.

    Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg
    Foto: Simen Ekern / NRK
  • Rektor: – Skulle ønske det var lettere å få tak i samisklærere

    I den nye stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunn blir det nok en gang slått fast at det er stor mangel på samisklærer i Norge.

    Fordi få samiske elever har samisk gjennom hele skoleløpet og i videregående skole, er det store utfordringer med å få rekruttert nok samisklærere.

    Dette er en utfordring som rektor Linda Jacobsen ved Oslo samiske skole, som er en del av Nedre Bekkelaget skole, kjenner godt til.

    – Vi hadde utlyst en stilling nå, og fikk en kvalifisert søker. Men søkeren takket dessverre nei, sier Jacobsen.

    Skolen fikk nylig besøk av Sametinget og statsrådene i Kunnskapsdepartementet, som ville fortelle om den nye stortingsmeldingen.

    Flere av elevene, som fikk hilse på gjestene, ga uttrykk for at de kan tenke seg å bli samisklærere.

    Jacobsen mener det er viktig å ta elevenes engasjementet på alvor.

    Skolen merker stor interesse for å lære samisk i Oslo.

    – Skulle ønske det var lettere å få tak i samisklærer. Vi har flere elever som ønsker opplæring i samisk. Vi skulle gjerne hatt flere lærer, sier hun.

    Over hele landet er det nå prekær mangel på samisklærere og førskolelærere.

    Stortingsmeldingen skal følges opp med tiltak av Sametinget og regjeringen (ekstern lenke - regjeringen.no).

    Linda Jacobsen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dømt for å misbruke stillingen til å skaffe seg sex

    En kommunal leder i Vest-Finnmark er dømt til ett års fengsel for å misbruke stillingen sin til å skaffe seg sex med en underordnet. Lagmannsretten har gitt ham to måneder kortere fengselsstraff en tingretten, fordi saken ble liggende lenge hos politiet. Mannen ga den langt yngre kvinnen sterke vanedannende medisiner, og hun gikk med på å ligge med ham minst fem ganger blant annet fordi hun trengte medisinene, går det fram av dommen. Mannen selv har benektet eller bagatellisert det meste, men lagmannsretten mener han ikke er troverdig. Han må betale kvinnen 180.000 kroner i erstatning.