Hopp til innhold

Frykter tomme fiskevann i Finnmark

Sametinget tar igjen til orde for å begrense utlendingers fiskerett og mener at Norge er i sin fulle rett til å kreve så.

Innlandsfiske i Finnmark

Finnmarkinger flest er glad i å fiske ørret og røye, men i dag har utenlandske turister med fiskekort like stor tilgang til de edle fiskeartene som lokalbefolkningen. Det vil Sametinget gjøre noe med.

Foto: Ole Jakob Vorraa / Samfoto

Nærings- og kulturkomiteen på Sametinget vil gjeninnføre den såkalte «5 km-regelen» som forbyr utlendinger å fiske i vann som er lenger unna enn fem kilometer fra vei i Finnmark. Det ble bestemt på komitemøtet denne uken, hvor man har sett på hvordan Finnmarksloven har fungert de siste ni årene.

«5 km-regelen» var i bruk da Finnmarkseiendommen (FeFo) ble etablert i 2006, men ble fjernet året etter da EU mente at den ikke var i tråd med EØS-avtalen.

Samisk rett trumfer EØS?

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga

Leder Mariann Wollmann Magga i Sametingets nærings- og kulturkomité sier fiskebegrensninger for utlendinger er innenfor loven og avtalerammene i EØS-avtalen.

Foto: Máren Iŋgá Baer

Til tross for at FeFo tidligere har uttalt at de er usikker på om de kan stenge ute EU-borgere fra de nordligste fiskevannene, så er Mariann Wollmann Magga i næringskomiteen på Sametinget ikke i tvil om lovligheten av et slikt vedtak.

– Vi har gjennomgått alle protokoller både under forhandlingene og vedtakelsen av avtalen mellom Norge og EU. EØS-avtalen som EU har sluttet seg til, sier at avtalen ikke skal være til hinder for det samiske. Vi mener derfor at det er mulig å innføre begrensninger, sier Magga til NRK.

En eventuell gjeninnføring av den såkalte «5 km-regelen» har vært en omdiskutert og brennhet sak i politiske fora i flere år, både på Sametinget og fylket forøvrig.

Finnmarkseiendommen ba selv advokatfirmaet Hjort om en juridisk utredning, som i sin hovedkonklusjon utelukket en gjeninnføring av en femkilometers fiskesone. Men som NRK Sápmi tidligere har skrevet, så strides juristene seg i mellom om hvorvidt rapporten skal taes for god fisk.

Saken har også blitt behandlet i FeFo sitt styre tidligere i år , men styret mente da at Finnmarksloven må endres dersom man skal gjeninnføre denne regelen – og forslaget ble ikke vedtatt.

Krever kartlegging av ressurser

Sametinget frykter for tomme fiskevann, men en eventuell begrensning trenger ikke nødvendigvis å gjelde for alle vannene i fylket. Sametinget ønsker derfor at ressurssituasjonen i fylket kartlegges skikkelig.

– Det er ikke dårlig stilt overalt, men vi vet at noen steder er det hardt press på fiskeressursene. Vi har allerede begrensninger i noen vann, blant annet garnforbud, sier Wollmann Magga.

Røye stekes og kaffe kokes på bål

Friluftsliv og røyefiske i Finnmark er attraktivt for mange i utlandet. Sametinget vil igjen presse på for begrensninger som rammer utlendinger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I de vannene hvor fisket er dårligere enn andre steder, skal lokalbefolkningen prioriteres - og andre fiskere utestenges, mener Sametinget. Sametinget ønsker også at et lignende forbud skal gjelde rypejakt. Dersom rypetilgangen er dårlig et år, så bør folk utenfor Finnmark utestenges.

– Lokalbefolkningen har en etablert rett i de aller fleste områder, og når det er lite ressurser så må begrensningene først og fremst gjelde dem som ikke har den retten, sier leder Mariann Wollmann Magga i nærings- og kulturkomiteen.

Innstillingen fra komiteen skal nå behandles under Sametingets plenum om knappe to uker. Dersom plenum vedtar forslaget, vil Sametinget ta saken med seg til FeFo, hvor sametingsrepresentantene Marit Kirsten Anti Gaup (Ap) sitter som styreleder og Hartvik Hansen (Árja) som nestleder.

Alle i komiteen bortsett fra Fremskrittspartiet, har sluttet seg til innstillingen.

Korte nyheter

  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen
  • Nuorra artista čuovvu raportta lohkama: – Ilgat, muhto ii leat hirpmástuhtti

    Nuorra artista, Vegard Bjørsmo, čuovvu lohkama Nationaltheatretis.

    Sutnje lei ilgat gullat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá, muhto ii loga iežas hirpmahuvvan.

    – Munnje ii leat hirpmástuhtti, muhto dieđusge unohas go čuožžu nu čielgasit raporttas. Seammás lea buorre go ovdanbuktet doaibmabijuid dákkár raporttas, ja mun sávan ahte dat sáhttá leat veahkkin ja ahte guldalat daid ráđit maid buktet ovdan.

    Jearahallan Vegard Bjørsmo olggobealde Nationaltheatera
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Stuorradiggepresideanta: – Historjjálaš ja duođalaš beaivi

    – Stuorradikki bargu, rabas ja ođđaáigásaš demokratiijas, lea suddjet olmmošvuoigatvuođaid. Okta sivva manin kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja našunála minoritehtaid. Ja raportta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dadjá stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani.

    Son giitá sin geat leat juohkán muitalusaiset kommišuvnnain, ja oaivvilda daid mearrideaddjin ovddidit vearrivuođaid mat leat dáhpáhuvvan.

    Stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK