Hopp til innhold

Dette lokker utlendinger til Finnmark

Siden 1991 har aldri så mange utlendinger kjøpt fiskekort for fiske i innlandsvannene i Finnmark som i fjor.

Finnmarksrøye

Røye på Finnmarksvidda

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det viser tall som NRK Sápmi har innhentet. Se tabell nederst i artikkelen.

Også desinfiseringsstajonen i Tana, Shell, merker økningen.

– Særlig i helgene og påsketida har det vært stort påtrykk av finlendere som har villet desinfisere fiskeutstyret sitt, forteller Veronika Blien på Shell-stasjonen i Tanabru.

Timo Rekiranta, Helsingfors og Vernoika Blien, Tana

Alle utlendinger må desinfisere fiskeutstyret som brukes i innlandsvannene i Finnmark.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Timo Rekiranta fra Helsingfors synes det er greit selv om han må gjøre det hver gang han vil fiske i Finnmark.

– Vi må jo bare forholde oss til loven som påbyr oss utlendinger å desinfisere fiskeutstyret som skal brukes i innlandsvannene i Finnmark, forklarer Rekiranta.

Timo Rekiranta har sjøl fisket i finnmarksvannene siden guttedager.

Han er ikke overrasket over at stadig flere utlendinger vil fiske på Finnmarksvidda.

– Her er mye fisk, og det er først og fremst røya og ørreten som lokker. Men også frisk luft og naturens og årstidenes mange luner er fristende, forklarer Rekiranta.

Alle finnmarkinger fisker gratis etter innlandfisk i Finnmark. Det er kun nordmenn bosatt utenfor Finnmark og utlendinger som må kjøpe fiskekort.

Flest finlendere

Kortsalget totalt har økt gradvis siden 2001.

Timo Rekiranto, Helsingfors

Timo Rekiranta fra Helsingfors

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

I fjor fisket totalt 6027 personer med fiskekort. Herav 4.563 utlendinger og 1.464 nordmenn. Det totale fiskekort i 2001 var på 3260, herav 2.606 utlendinger og 655 nordmenn.

I prosent utgjør den totale økningen i samme periode med hele 84,4 prosent. Utlendingers fiske har økt med 75,5 prosent, mens det var hele 123,5 prosent flere nordmenn som hadde kjøpt fiskekort i 2010 enn i 2001.

Den største gruppen blant utlendinger, er finlendere.

Vidda åpen for alle

I Statskogs tid fikk finlendere og andre utlendinger ikke fiske i vann lenger unna enn fem kilometer fra riksveien. Denne grensen ble opphevet når FeFo overtok forvaltningen av land og vann i Finnmark i 2006. Nå er det fritt frem over hele vidda, og finnmarkingene har mistet fortrinnsretten. Dette har skapt sterke reaksjoner fra lokalbefolkningen.

Tendensen de siste fem årene viser at det er de tilreisende bosatt utenfor Norge som står for økningen, mens fiskekort solgt til folk bosatt i Norge har vært noenlunde stabilt.

Jon Meløy

John Meløy, direktør i Finnmarkseiendommen

Foto: Finnmarkseiendommen

Men FeFo direktør John Meløy tror ikke økningen skyldes utelukkende opphevelsen av 5-kilometersgrensen.

– Økningen startet nok allerede i 2001, og kan skyldes at folk har mer fritid og er mere mobile enn tidligere. Men også naturens herligheter lokker, tror Meløy.

Benekter bevisst strategi

– Er det en bevisst strategi å få flere utlendinger til Finnmarksvidda?

– Nei. Økonomisk er dette ikke viktig for Finnmarkseiendommen. Økningen skyldes nok mer Finnmarksloven som har åpnet muligheten for utlendinger å fiske i Finnmark.

FeFo har ingen oversikt over hvilke områder i Finnmark som er mest interessante for utlendinger.

– Det er vanskelig å peke ut områder som er spesielt utsatt. Men vi ser at enkelte områder kan være mer populære enn andre områder, som for eksempel Ifjordfjellet i Øst-Finnmark.

– Samtidig ser vi at tilreisende sprer seg til fiskevann hvor det tidligere ikke er blitt fisket etter at 5-kilometersgrensen ble opphevet.

Lommekjent

Timo Rekiranta er glad for at 5-kilometerssonen er opphevet.

– Selv har jeg fisket i Finnmark siden guttedager. Etter hvert er jeg blitt lommekjent i mange områder, forklarer han. Men han vil ikke røpe hvor han har fått sin største innlandfisk, en ørret på over fire kilo.

– Nei, det er et hemmelig vann, svarer han lurt før han setter seg inn i bilen på vei mot Kongsfjordfellet.

Men først måtte utstyret desinfiseres. Det må alle utlendinger gjøre for å unngå spredning av fiskesykdommer til fiskevannene.

– Å jo da, vi har merket økningen av finske fisketurister. Det er stadig flere som vil desinfisere fiskeutstyr, forteller Veronika Blien på Shell i Tanabru.

Antall personer personer med fiskekort:

Antall personer med fiskekort

År:

Nordmenn:

Utlendinger:

Totalt

1991

671

3122

3793

1992

722

2690

3412

1993

?

?

?

1994

690

2111

2901

1995

725

1971

2696

1996

501

3426

3927

1997

777

2808

3585

1998

985

2810

3795

1999

865

2741

3606

2000

809

2864

3673

2001

655

2605

3260

2002

785

2775

3560

2003

834

3095

3929

2004

850

3308

4158

2005

1070

3223

4293

2006

1657

3560

5217

2007

1573

3975

5548

2008

1625

4067

5692

2009

1512

4291

5803

2010

1464

4563

6027

2011

1107

4481

5588

2012

1274

4432

5706

2013

1190

5270

6460

2014

1185

4818

6003

2015

1097

4842

5939

2016

1192

4962

6154

Ekspander/minimer faktaboks


Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP