Hopp til innhold

Dette lokker utlendinger til Finnmark

Siden 1991 har aldri så mange utlendinger kjøpt fiskekort for fiske i innlandsvannene i Finnmark som i fjor.

Finnmarksrøye

Røye på Finnmarksvidda

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det viser tall som NRK Sápmi har innhentet. Se tabell nederst i artikkelen.

Også desinfiseringsstajonen i Tana, Shell, merker økningen.

– Særlig i helgene og påsketida har det vært stort påtrykk av finlendere som har villet desinfisere fiskeutstyret sitt, forteller Veronika Blien på Shell-stasjonen i Tanabru.

Timo Rekiranta, Helsingfors og Vernoika Blien, Tana

Alle utlendinger må desinfisere fiskeutstyret som brukes i innlandsvannene i Finnmark.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Timo Rekiranta fra Helsingfors synes det er greit selv om han må gjøre det hver gang han vil fiske i Finnmark.

– Vi må jo bare forholde oss til loven som påbyr oss utlendinger å desinfisere fiskeutstyret som skal brukes i innlandsvannene i Finnmark, forklarer Rekiranta.

Timo Rekiranta har sjøl fisket i finnmarksvannene siden guttedager.

Han er ikke overrasket over at stadig flere utlendinger vil fiske på Finnmarksvidda.

– Her er mye fisk, og det er først og fremst røya og ørreten som lokker. Men også frisk luft og naturens og årstidenes mange luner er fristende, forklarer Rekiranta.

Alle finnmarkinger fisker gratis etter innlandfisk i Finnmark. Det er kun nordmenn bosatt utenfor Finnmark og utlendinger som må kjøpe fiskekort.

Flest finlendere

Kortsalget totalt har økt gradvis siden 2001.

Timo Rekiranto, Helsingfors

Timo Rekiranta fra Helsingfors

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

I fjor fisket totalt 6027 personer med fiskekort. Herav 4.563 utlendinger og 1.464 nordmenn. Det totale fiskekort i 2001 var på 3260, herav 2.606 utlendinger og 655 nordmenn.

I prosent utgjør den totale økningen i samme periode med hele 84,4 prosent. Utlendingers fiske har økt med 75,5 prosent, mens det var hele 123,5 prosent flere nordmenn som hadde kjøpt fiskekort i 2010 enn i 2001.

Den største gruppen blant utlendinger, er finlendere.

Vidda åpen for alle

I Statskogs tid fikk finlendere og andre utlendinger ikke fiske i vann lenger unna enn fem kilometer fra riksveien. Denne grensen ble opphevet når FeFo overtok forvaltningen av land og vann i Finnmark i 2006. Nå er det fritt frem over hele vidda, og finnmarkingene har mistet fortrinnsretten. Dette har skapt sterke reaksjoner fra lokalbefolkningen.

Tendensen de siste fem årene viser at det er de tilreisende bosatt utenfor Norge som står for økningen, mens fiskekort solgt til folk bosatt i Norge har vært noenlunde stabilt.

Jon Meløy

John Meløy, direktør i Finnmarkseiendommen

Foto: Finnmarkseiendommen

Men FeFo direktør John Meløy tror ikke økningen skyldes utelukkende opphevelsen av 5-kilometersgrensen.

– Økningen startet nok allerede i 2001, og kan skyldes at folk har mer fritid og er mere mobile enn tidligere. Men også naturens herligheter lokker, tror Meløy.

Benekter bevisst strategi

– Er det en bevisst strategi å få flere utlendinger til Finnmarksvidda?

– Nei. Økonomisk er dette ikke viktig for Finnmarkseiendommen. Økningen skyldes nok mer Finnmarksloven som har åpnet muligheten for utlendinger å fiske i Finnmark.

FeFo har ingen oversikt over hvilke områder i Finnmark som er mest interessante for utlendinger.

– Det er vanskelig å peke ut områder som er spesielt utsatt. Men vi ser at enkelte områder kan være mer populære enn andre områder, som for eksempel Ifjordfjellet i Øst-Finnmark.

– Samtidig ser vi at tilreisende sprer seg til fiskevann hvor det tidligere ikke er blitt fisket etter at 5-kilometersgrensen ble opphevet.

Lommekjent

Timo Rekiranta er glad for at 5-kilometerssonen er opphevet.

– Selv har jeg fisket i Finnmark siden guttedager. Etter hvert er jeg blitt lommekjent i mange områder, forklarer han. Men han vil ikke røpe hvor han har fått sin største innlandfisk, en ørret på over fire kilo.

– Nei, det er et hemmelig vann, svarer han lurt før han setter seg inn i bilen på vei mot Kongsfjordfellet.

Men først måtte utstyret desinfiseres. Det må alle utlendinger gjøre for å unngå spredning av fiskesykdommer til fiskevannene.

– Å jo da, vi har merket økningen av finske fisketurister. Det er stadig flere som vil desinfisere fiskeutstyr, forteller Veronika Blien på Shell i Tanabru.

Antall personer personer med fiskekort:

Antall personer med fiskekort

År:

Nordmenn:

Utlendinger:

Totalt

1991

671

3122

3793

1992

722

2690

3412

1993

?

?

?

1994

690

2111

2901

1995

725

1971

2696

1996

501

3426

3927

1997

777

2808

3585

1998

985

2810

3795

1999

865

2741

3606

2000

809

2864

3673

2001

655

2605

3260

2002

785

2775

3560

2003

834

3095

3929

2004

850

3308

4158

2005

1070

3223

4293

2006

1657

3560

5217

2007

1573

3975

5548

2008

1625

4067

5692

2009

1512

4291

5803

2010

1464

4563

6027

2011

1107

4481

5588

2012

1274

4432

5706

2013

1190

5270

6460

2014

1185

4818

6003

2015

1097

4842

5939

2016

1192

4962

6154


Korte nyheter

  • Bálkkašupmi Ellai

    Ikte oaččui Ella Marie Hætta Isaksen Nordic Pioneer Prize bálkkašumi dán jagi ovddas. Son lea okta njealji nuorra olbmos geat dán jagi ožžo bálkkašumi.

    Son oažžu bálkkašumi go áŋgirit bargá sámi kultuvrra gáhttemiin, sihke giela, vuoigatvuođaid ja maiddái iežas dáiddalaš máhtuin, daddjo bálkkašumi čilgejumis.

    Ella jurddaša oppalaččat ja gudnejahttá eamilábmogiid dáiddu. Bálkkašupmi sáhttá movttiidahttit su joatkit bargguinis ja soaitá govket saji dálkkodit Sámi servodaga, daddjo čilgejumis.

    Nordic Pioneer Prize lea oassi Davviriikkaid Ministarráđi nuoraid fierpmádagas man jurdda lea movttiidahttit ođđa jurddašeami vai šattašii eambbo oadjebassan orrut Davviriikkain ja vai Davviriikkat šattašedje eambbo ovttadássásažžan ja demokrahtalažžan.

    Ella Marie Hætta Isaksen på Nordic Pioneer Prize 2023 utdelingen i København med trofeet i handa.
    Foto: Christoffer Asman / Kongshaug Productions
  • Sámegieloahppit gávnnadit stuorra deaivvadeapmái

    Eambbo go 100 sámegieloahppi Romssa fylkka joatkkaskuvllain čoagganit boahtte vahkus giellaovttastallamii Árdnái Davvi-Romssas. Maiddái oahppit geat gáiddusoahpahusa bokte ohppet sámegiela joakkaskuvllas, bohtet gielladeaivvadeapmái.

    Romssa fylkkasuohkan lágida deaivvadeami mii sin dieđu mielde šaddá stuorámus gielladeaivvadeapmin sámegieloahppiide, dieđiha sámegieloahpahusa fylkkakoordináhtor Anne Inger Eira Lilleng.

    Ollu oahppit hálidit oahppat sámegiela Davvi-Romssas, ja oahpaheaddjidilli ge lea buorre.

    – Oahpaheaddjikriisa mii maŋimuš áiggiid lea beaggán medias ii čuoza midjiide nu garrasit, čállá son.

    Anne Inger Eira Lilleng
    Foto: Arne Hauge / Ruijan Kaiku
  • Gonagasa ánsu Rauni Magga Lukkarii

    Ihttin juhkko Gonagasa ánsumedálja sápmelaš girječállái, Rauni Magga Lukkari.

    Son oažžu medálja go máŋga jagi lea áŋgiruššan ovddidit sámi girjjálašvuođa sihke girječállin ja girjegoastideaddjin.

    Medálja geigejuvvo Romssas ávvučájálmasa «80 nuorra poehtalaš jagi», mii čájehuvvo «Mun dajan sámi girječálliidsearvvi» girjjálašvuođariemuid oktavuođas.

    Rauni Magga Lukkari deavdá dán mánus 80 jagi.

    Rauni Magga Lukkari har skrevet "En lykkens mann".
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK