Hopp til innhold

Ber Sametinget om å anbefale gjeninnføring av 5-km-grensen

NSR/SfP foreslår at Sametinget tilrår å gjeninnføre 5-km-grensen for innlandsfiske i Finnmark.

Ørret (Salmo trutta)

Nå har alle like stor rett, som eierne av Finnmark, finnmarkingene, representert ved FeFo, til å fiske etter innlandsfisk som ørret og røye i Finnmark. Dette ønsker Trond Are Anti fra NSR/Sfp å gjøre noe med.

Foto: Rainer Prang / NRK

Under kunngjøring av nye saker på Sametinget vil NSR og Samefolketsparti foreslå at Sametinget kommer med en anbefaling om å gjeninnføre 5-km-grensen for innlandsfiske i Finnmark.

«Bakgrunnen for forslaget var at 5-km-grensen var en forvaltningsmodell som regulerte innlandsfiske i Finnmark. Utlendinger fikk ikke da lov til å fiske i fjellvann og innsjøer lenger enn 5 kilometers avstand fra offentlig veg. Det vil si at de ikke fikk fiske etter såkalte ikke-anadrome fiskearter som eksempelvis røye og fjellvannsørret», skriver Trond Are Anti, representant for NSR/SfP i Østre valgkrets, i en pressemelding.

Loven ble opphevet da Finnmarksloven kom

5-km-grensen ble opphevet da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005..

«Opphevingen av 5-km-grensen i 2005 har medført til store konsekvenser for lokalbefolkningen da det ble en dramatisk økning i antall utlendinger som fisker i Finnmarks fjellvann og innsjøer», skriver Anti.


Mener utenlandske fiskere kan ta med fiskesykdommer

Anti er bekymret for utviklingen og er redd for at vann og elver blir ødelagt og at samisk kultur står i fare. Anti viser blant annet til en episode der utenlandske statsborgere ble anmeldt for å ha brukt levende agn i forbindelse med innlandsfiske i Sør-Varanger i Finnmark.

Trond Are Anti

Trond Are Anti vil be Sametinget om å tilrå gjeninnføring av 5 km regelen. (Fra Sametingets talerstol ved en tidligere anledning.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


Dette er strengt forbudt og har stor risiko for å bringe sykdommer.

Anti ser nå er at det er flere og flere utlendinger som bruker muligheten til å fiske i innsjøer og fjellvann i Finnmark.

«Utenlandske fiskere fortrenger på den måten lokalbefolkningen bort fra sine tradisjonelle områder», skriver Anti.

Ivaretok ikke samiske interesser

I Finnmarkslovens formålsparagraf står det: «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»

Opphevingen av 5-km-grensen ivaretok ikke de samiske interesser, er ikke det beste for innbyggerne i fylket og særlig for de som for har samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv som grunnlag, mener Anti.

ILO-konvensjonen kan anvendes

Anti ser også på muligheten til å regulere/forby utlendingers mulighet til innlandsfiske i Finnmark med utgangspunkt i folkerettslige siden av saken.

ILO-konvensjon nr. 169, Urfolkskonvensjonen som er ratifisert av Norge, som vedrører samenes rett til naturressurser, så ser Anti muligheten til å regulere/forby utlendingers mulighet til innlandsfiske i Finnmark.

Anti viser til artikkel 7.4 hvor det står følgende: «Regjeringen skal, i samarbeid med vedkommende folk, treffe tiltak for å verne og bevare miljøet i de territorier der de bor.»

Korte nyheter

  • –Vuorddašii ahte livčče ollen guhkkelii logi jagis

    Norgga Stuorradikki dárkkistan- ja vuođđudanlávdegoddi leat mátkkoštan Kanádai oahppat man láhkai doppe leat ovcci jagi bargan duohtavuođain ja soabademiin.

    Kanáda almmuhii 2015 duohtavuođa ja soabahankommišuvnna raportta, ja leat das rájes bargan soabademiin.

    1940 logi rájes gitta 60 logi rádjai biddjojuvvojedje ollu Canada Inuihta bákkolaš dikšui, gos manahedje iežaset kultuvra ja giela. Ollugat sis jápme dikšubáikkiide gos eai lean namaid mielde, muhto nummiriid mielde čálihuvvon.

    – Vaikko lea gollan measta logi jagi, de sii eai leat joavdan nu guhkás doaibmabijuin. Mii buktá olu frustrašuvnna álgoálbmotjoavkkuid gaskkas.Ollugat leat muitalan bávččagahtti muitalusaid ja vuorddašii ahte livčče ollen guhkkelii, muitala Seher Audar, Stuorradikki dárkkistan- ja vuođđudanlávdegottis.

    Norgga delegašuvdna lohká ávkin gullat sin vásáhusaid birra, sihke dan maid sii leat bargan riekta ja boastut, go sis lea jo leamašan proseassa mii sulastahttá dan maid stuorradiggi galgá maid čađahit.

    – Lea leamašan moalkás geaidnu lagabui logi jagi, juoga lea bures čuovvuluvvon ja lea ain olu bárgu das. Lea deahálaš oahppu maid sáhttá váldit mielde ruovttoluotta Norgii maid, dadjá Grunde Almeland (G).

    Geahča ašši TV-ođđasiin «Ođđasat».

  • Lágamanniriekti healbadii guoddaleami

    Les på norsk.

    Guokte dievddu dubmehalaiga 2017:s Hålogalándda lágamannerievttis roavva elliidillasteamis:

    Dagahan Bohccuide boraspirevahágiid Reaidduiguin , áđđestallan boraspirevahágahttimiid.

    Boasttu vuođuin sádden sisa bohccoráppiid Fylkkamánnii, vai oažžu buhtadusa.

    Iežaska mearkkaiguin mearkun earáid bohccuid

    Biebmobearráigeahčču mearridii 2018:s bidjat sudnuide doaibmagildosa, ahte ii goabbáge beasa joatkit boazodoaluin.

    Goappašat áššemearrádusat fámuhuhttojuvvojedje maŋŋá.

    Dat dievdoolmmoš, guhte oaččui veaháš láivvit ráŋggáštusa, gáibidii buhtadusa ekonomalaš vahágiid ovddas, Biebmobearráigeahču doaibmagielddus mearrádusa geažil. Stáhta beasai gáibádusas, ja dievdu dubmejuvvui máksit 133.800 kruvnnu áššegoluid ovddas.

    Dievdu guoddalii duomu lágamánniriektái.

    Lágamanniriekti healbadii guoddaleami, ja stáhta vuittii guoddaleaminášši ovttajienalaččat duomus. Dievdu dubmejuvvui máksit 129.938 kruvnnu áššegoluin.

    Tiltales for mishandling og drap av reinsdyr

    Dømt for reintyveri og for å påføre falske rovdyrskader på reinsdyr

    Økokrim vant frem med sin anke til lagmannsretten. To mannlige reindriftsutøvere fra Vest-Finnmark må sone fengselsstraffer og tilbakebetale erstatningsutbetalinger.

  • Anke i dyremishandlingssak forkastet

    I 2017 ble to menn dømt for grov dyremishandling ved Hålogaland lagmannsrett:

    Påført reinsdyr falske rovdyrskader ved hjelp av verktøy, altså at de har imitert rovdyrskader.

    Sendt inn kadavrene for å få erstatning fra Fylkesmannen på uriktig grunnlag.

    Merket om andres reinsdyr til egne merker.

    Mattilsynet vedtok i 2018 aktivitetsforbud - altså at ingen av dem skulle få fortsette med reindrift.

    Begge vedtakene om såkalt aktivitetsforbud ble senere opphevet.

    Den av mennene, som fikk en noe mildere straff, fremmet krav om erstatning for økonomisk tap som følge av Mattilsynets vedtak om aktivitetsforbud. Staten ble frifunnet i kravet, og mannen ble dømt til å betale sakskostnader på 133.800 kr.

    Mannen anket dommen til lagmannsretten.

    Anken ble forkastet, og staten vant ankesaken i en enstemmig dom. Mannen ble dømt til å betale saksomkostninger på 129.938 kroner.

    Dømt for reintyveri og for å påføre falske rovdyrskader på reinsdyr.

    Tiltales for mishandling og drap av reinsdyr

    Dømt for reintyveri og for å påføre falske rovdyrskader på reinsdyr

    Økokrim vant frem med sin anke til lagmannsretten. To mannlige reindriftsutøvere fra Vest-Finnmark må sone fengselsstraffer og tilbakebetale erstatningsutbetalinger.