Hopp til innhold

Ber Sametinget om å anbefale gjeninnføring av 5-km-grensen

NSR/SfP foreslår at Sametinget tilrår å gjeninnføre 5-km-grensen for innlandsfiske i Finnmark.

Ørret (Salmo trutta)

Nå har alle like stor rett, som eierne av Finnmark, finnmarkingene, representert ved FeFo, til å fiske etter innlandsfisk som ørret og røye i Finnmark. Dette ønsker Trond Are Anti fra NSR/Sfp å gjøre noe med.

Foto: Rainer Prang / NRK

Under kunngjøring av nye saker på Sametinget vil NSR og Samefolketsparti foreslå at Sametinget kommer med en anbefaling om å gjeninnføre 5-km-grensen for innlandsfiske i Finnmark.

«Bakgrunnen for forslaget var at 5-km-grensen var en forvaltningsmodell som regulerte innlandsfiske i Finnmark. Utlendinger fikk ikke da lov til å fiske i fjellvann og innsjøer lenger enn 5 kilometers avstand fra offentlig veg. Det vil si at de ikke fikk fiske etter såkalte ikke-anadrome fiskearter som eksempelvis røye og fjellvannsørret», skriver Trond Are Anti, representant for NSR/SfP i Østre valgkrets, i en pressemelding.

Loven ble opphevet da Finnmarksloven kom

5-km-grensen ble opphevet da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005..

«Opphevingen av 5-km-grensen i 2005 har medført til store konsekvenser for lokalbefolkningen da det ble en dramatisk økning i antall utlendinger som fisker i Finnmarks fjellvann og innsjøer», skriver Anti.


Mener utenlandske fiskere kan ta med fiskesykdommer

Anti er bekymret for utviklingen og er redd for at vann og elver blir ødelagt og at samisk kultur står i fare. Anti viser blant annet til en episode der utenlandske statsborgere ble anmeldt for å ha brukt levende agn i forbindelse med innlandsfiske i Sør-Varanger i Finnmark.

Trond Are Anti

Trond Are Anti vil be Sametinget om å tilrå gjeninnføring av 5 km regelen. (Fra Sametingets talerstol ved en tidligere anledning.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


Dette er strengt forbudt og har stor risiko for å bringe sykdommer.

Anti ser nå er at det er flere og flere utlendinger som bruker muligheten til å fiske i innsjøer og fjellvann i Finnmark.

«Utenlandske fiskere fortrenger på den måten lokalbefolkningen bort fra sine tradisjonelle områder», skriver Anti.

Ivaretok ikke samiske interesser

I Finnmarkslovens formålsparagraf står det: «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»

Opphevingen av 5-km-grensen ivaretok ikke de samiske interesser, er ikke det beste for innbyggerne i fylket og særlig for de som for har samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv som grunnlag, mener Anti.

ILO-konvensjonen kan anvendes

Anti ser også på muligheten til å regulere/forby utlendingers mulighet til innlandsfiske i Finnmark med utgangspunkt i folkerettslige siden av saken.

ILO-konvensjon nr. 169, Urfolkskonvensjonen som er ratifisert av Norge, som vedrører samenes rett til naturressurser, så ser Anti muligheten til å regulere/forby utlendingers mulighet til innlandsfiske i Finnmark.

Anti viser til artikkel 7.4 hvor det står følgende: «Regjeringen skal, i samarbeid med vedkommende folk, treffe tiltak for å verne og bevare miljøet i de territorier der de bor.»

Korte nyheter

  • Sámi nammadeamit Hedda bálkkašupmái

    Golbma sámi bihtá leat namaduvvon Hedda bálkkašupmái.

    Frode Fjellheim ja Per Sundin leaba nammaduvvon buoremus audiovisuell design luohkás «Allak - Dållen giella» bihtáin musihka ja čuovgadesigna dihtii.

    Buoremus nuoraid čájáhus luohkkái lea Sámi Našunálateáhter Beaivváža bihttá «Maid Sárá čiegada» nammaduvvon, ja buoremus dánsačájáhussii lea Elle Sofe Sara ja Joar Nango bihttá «Birget; ways to deal, ways to heal» gis nammaduvvon.

    Hedda bálkkašupmi lea teáhterbálkkašupmi man ulbmil lea gudnejahttit lávdedáidaga. Bálkkašupmi lea geassemánu 18. beaivvi.

    "Maid Sara čiegada" Teáhterbihttá.
    Foto: Aslak Mikal Mienna / Aslak Mikal Mienna
  • Flere samiske nominasjoner til Heddaprisen

    Forestillingen «Maid Sárá čiegada - Hva Sara skjuler» er nominert til Heddapris for beste ungdomsforestilling. Manus er skrevet av Katrine Nedrejord. Regi Kristin Bjørn – Sámi Našunálateáhter Beaivváš.

    Frode Fjellheim er nominert til beste audiovisuell design i sammen med Per Sundin til «Allaq – Dållen gïelle, ildens stemme». Stykket er skrevet av Cecilia Persson. - Åarjelhsaemien Teatere i samarbeid med Sámi Našunálateáhter Beaivváš.

    Elle Sofe Sara og Joar Nango er nominert til beste danseforestilling med «Birget». - co-produksjon Den Norske Opera & Ballett, BIT Teatergarasjen, Bergen International Festival og Nordic Next

    Heddaprisen har som formål å hedre fremragende prestasjoner i norsk scenekunst. Prisen deles ut årlig og er et samarbeid mellom NTO og foreningens scenekunstmedlemmer.

    Heddaprisen ble delt ut første gang i 1998.

    Årets priser deles ut 18. juni 2023.

    Marte Fjellheim Sarre, Eila Ballovara Varsi, Máid Sárá čiegada.
    Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš
  • Skal lede Samerådets menneskerettighetssarbeid

    Samerådet har ansatt Eirik Larsen som leder av Samerådets menneskerettighetssavdeling.

    Larsen er jurist og har siden 2018 vært politisk rådgiver for Sametingsrådet. Han har tidligere arbeidet med samiske saker i departementene i Norge, og kjenner også Samerådet godt fra før da han i 2017 vikarierte i stillingen som han nå tiltrer.

    – Jeg ser fram til å ta del i Samerådets arbeid, og er glad for muligheten til å jobbe for en samisk organisasjon og med saker som jeg har stort engasjement for. Menneskerettighetene er under press, og det samiske sivilsamfunnet har en svært viktig rolle i å beskytte og fremme både samers og andre urfolks menneskerettigheter, sier Eirik Larsen.

    Han tiltrer stillingen 7. august 2023.

    Rådgiver for sametingsrådet, Eirik Larsen
    Foto: Christina Gjertsen