Hopp til innhold

– Finnmarksrøya for hele Europa

Politikere fortviler over utviklingen på innlandsfiske, og ber FeFo vurdere forvaltningen på nytt i Finnmark.

Røye

Røya i Finnmark er blitt så populær blant turister, at lokalpolitikerne ber nå om bedre forvaltning.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Den økte trafikken med snøskutere og firehjulinger, spesielt fra Finland, i Finnmark, er et tegn på at utenlandske fiskere er i ferd med å overta viddas fiskevann, etter at 5km grensen ble opphevet.

– Dette er totalt uakseptabelt og må stoppes snarest, mener ordføreren i Tana, Frank Ingilæ.

Siden 2005 har utlendinger hatt lov til å fiske i fiskevann som ligger lenger unna enn fem kilometer fra riksgrensen. Det kunne de ikke gjøre tidligere. Det var ulovlig for turister å fiske 5km fra offentlig veg.

– Ny vurdering

Styreleder i Finnmarkseiendommen Harald Larssen vil ta opp saken, men en ny vurdering blir ikke aktuelt før høsten.

– Det er klart at når mange er opptatt av saken, så er det aktuelt for Finnmarkseiendommen å gjøre en ny vurdering, sier Larssen.

Frem til høsten ønsker FeFo å få kartlagt konsekvensene av utenlandsk fiskeuttak i Finnmark.

– Finnmarksrøya for hele Europa

Ordføreren forstår at røya lokker utlendinger til fiskevannene i Finnmark, men frykter at forvaltningen er ute av kontroll.

Frank Ingilæ i fylkestingssalen

Frank Ingilæ

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi frykter for at turister rett og slett er i ferd med å overta fiskevannene på vidda, både på sommers- og vintertid, sier Ingilæ.

Selv om han beskriver røyen som fritt vilt for hele Europa, og selv om Ingilæ ønsker den gamle 5km grensen tilbakeført, så vil han ikke nødvendigvis kopiere den gamle forvaltningsmodellen.

Han mener turisme kan være en løsning, som ville ha ført til lokal verdiskapning, dermed foreslår han all innlandsfiske skal organiseres gjennom lokale turistguider.

Slik ville finlendere og andre turister fortsatt hatt muligheten å dra på fisketurer lenger enn 5km fra hovedveien, men ikke slik som i dag.

Får støtte av ordførerkollega

Ordføreren i Karasjok Anne Torill Eriksen Balto støtter kollegaens krav.

Anne Toril Eriksen Balto

Anne Toril Eriksen Balto

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Finnmarksinnbyggere må ha fordelene når det gjelder innlandsfiske, sier Eriksen Balto.

  • Burde ikke innlandsfiske være åpen for alle?

– Ja, innlandsfiske skal være åpen for alle, men ikke slik som nå. Den må tilpasses slik at lokale myndigheter har mulighet for å kontrollere det. Derfor er jeg enig i turistguide forslaget, sier hun.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),