Hopp til innhold

Finner to forskjellige konklusjoner i fiskerapport

Finnmarkseiendommens rapport om «5 km-regelen» er grundig, mener jussprofessor, som også sier at rapporten like gjerne kunne konkludert for som mot å innføre den omstridte regelen den gjennomgår.

Innlandsfiske i Finnmark

Finnmarkinger flest er glad i å fiske ørret og røye, men i dag har utenlandske turister med fiskekort like stor tilgang til de edle fiskeartene som lokalbefolkningen. Jussprofessor mener man ved hjelp av Finnmarkseiendommens egen rapport kan argumentere for å gjeninnføre en regel som regulerer hvor turistene kan fiske.

Foto: Ole Jakob Vorraa / Samfoto

– Først vil jeg si at det er en grundig og god rapport som drøfter denne problemstillingen fra mange sider, og det stilles opp argumenter både for og imot innføring av fem kilometers sonen, sier jussprofessor ved UiT Norges arktiske universitet Øyvind Ravna til NRK.

Han sikter til rapporten som Advokatfirmaet Hjort har utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Rapporten drøfter om det er mulig å gjeninnføre fem kilometers regelen, regelen som virket inntil Finnmarksloven trådte i kraft, en regel som forbød utlendinger å fiske fem kilometer utenfor hovedvei på innlandet i Finnmark.

– Mulig å konkludere begge veier


Rapporten konkluderer med:

«Vår hovedkonklusjon er følgelig at det er sannsynlig at innføringen av en femkilometerssone for personer som er bosatt i Norge vil være i strid med EØS-avtalen. Videre konkluderer vi med at selv om det skulle ses bort fra EØS-avtalens bestemmelser, gir ikke finnmarksloven hjemmel for å innføre en slik begrensning i den fiskeretten som etter samme lov skal være tilgjengelig for allmennheten etter § 25. Dersom ulike hensyn skulle tilsi andre begrensninger i fiskeretten enn i dag, må det følgelig benyttes andre virkemidler enn en femkilometerssone rette mot personer som er bosatt utenfor Norge.»

Ravna mener at rapporten like gjerne kunne konkludert annerledes.

– Slik jeg oppfatter rapporten, så er det ikke noe entydig argumentasjon for at lovreglene tilsier at femkilometerssonen ikke kan innføres. Derimot stiller rapporten opp momenter som trekker begge veier, og balanserer argumentasjonen. Når man velger å komme med en anbefaling til slutt, så er det etter en avveiing av de forskjellige kildene, og her ligger argumentene for og imot såpass tett opp til hverandre at det er mulig å konkludere begge veier.

ESA gikk igjennom Fjellova

EØS-reglene hindrer ifølge Hjort-rapporten gjeninnføringen av femkilometerssonen. Med begrunnelse i at det innenfor EØS skal være fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Det framgår imidlertid av rapporten at Samerettsutvalget II i NOU 2007: 13 drøftet dette og konkluderte motsatt.

På statsgrunn, eller statsallmenninger, har ikke utlendinger uten fast bosted i Norge det siste året, adgang til å fiske. Dette reguleres av Fjellova og Lakse- og innlandsfiskeloven.

ESA, som er Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) overvåkningsorgan, har på 2000-tallet undersøkt om kravet om bosted i Norge som vilkår for fiskerett i Fjellova og Lakse- og innlandsfiskeloven strider med tjenestereglene.

Overvåkningsorganet kritiserte lovene, men de kunne ikke finne at dette var i strid med tjenestereglene.

Utlendinger fikk ikke tilgang til fiske i statsallmenningene bl.a. med bakgrunn i at de ikke har noe kommersielt formål med kortsalget.

Innføring kan føre til avklaring

Jussprofessor Øyvind Ravna mener at dette kunne vært brukt som et argument også for å få innført «5 km-regelen» igjen.

– Finnmarkseiendommen har kanskje en noe mer forretningsmessig drift og målsetting enn statsallmenningene. Men det er jo mulig å endre noe på denne målsettingen, og jeg tror at for en stor del av Finnmarks befolkning ville det nettopp være ønskelig at man i større grad kanaliserte inntektene av kortsalg tilbake til de enkelte områdene hvor verdiene skapes. Kanskje innenfor bygdebruksområdenene som samerettsutvalget i sin tid tenkte å etablere, eventuelt direkte tilbake til forvaltningen av de vassdragene det her måtte være snakk om.

Det har ikke lyktes NRK å få kommentar fra Finnmarkseiendommens styreleder Harald Larssen. FeFo styret behandler saken under styremøtet 25. februar.

Uansett er spørsmålet åpent og den eneste måten å få dette avklart er å innføre femkilometerssonen. Etter det må det bli opp til de som ønsker å bestride lovligheten av den å bringe dette inn for domstolene, nasjonale og internasjonale, som endelig må ta stilling til om innføring strider med EØS-reglene eller ei.

Øyvind Ravna

Jussprofessor ved UiT Norges arktiske universitet Øyvind Ravna mener Hjort advokatenes rapport er grundig, og at den like gjerne kunne konkludert for å gjeninnføre femkilometerssonen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Trekker tilbake torskefilet etter e.coli-funn

    Lærøy Seafood trekk tilbake Prima torskefilet frå butikkane. Årsaka er funn av e.coli i produktet, melder selskapet sjølv i ei pressemelding.

    «Dersom produktet ikkje blir varmebehandla tilstrekkeleg, kan det utgjera ein helseskade for forbukar», skriv dei.

    Tilbakemeldinga gjeld for produktet 800 g Prima torskefilet med best før-dato 03.02.2025.

    Produktet er solgt i alle REMA 1000-butikkar over heile landet, ifølge selskapet.

    Torskefilet Prima
    Foto: Lærøy Seafood
  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta