Hopp til innhold

Lokker finlendere til norske vann

– Røye er godt. Helt enkelt godt. Og en vakker fisk. Men den er vanskelig å få tak i - i Finland. Derfor kommer vi hvert år hit til Finnmark for å fiske, forklarer Paavo Heinivuo (61) fra Sodankylä.

Røye

Røye tatt på Finnmarksvidda

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Han forstår ikke hvorfor enkelte vil ha vidda for seg sjøl og forby finlendere å fiske her.

På tur til isfiske på Laksefjordvidda

Her har vi alt av utstyr som vi trenger til isfiske, gliser Paavo Heinivuo (t.h) og Jarmo Karetkoski fra Sodankylä.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Vi treffer ham i samebygda Sirbmá i Øst-Finnmark. Her er han er i ferd med å pakke skutersleder sammen med fem andre kamerater fra Sodankylä. I en hel uke skal de fiske på isen på fiskevannene på vidda noen mil ovenfor Sirbmá.

– Vi gleder oss, svarer Heinivuo.

Men ikke alle er like begeistret.

– Finlendere er i ferd med å okkupere fiskevannene. Nå kommer de i hopetall. Vi liker ikke denne utviklingen, forklarer utmarksutøver John Harald Johansen fra Tana.

Selv om vårsesongen ennå ikke er over, har han likevel tatt lavvoen ned. Og parkert skuteren.

– Jeg har fått nok. Det er ikke trivelig på fjellet mer, sier han.

Vidda er åpen for alle

Siden 2005 har utlendinger kunnet fiske også i fiskevann som ligger lenger unna enn fem kilometer fra riksgrensen. Det kunne de ikke gjøre tidligere.

John Harald Johansen, Tana

– Vidda er ikke lenger en like trivelig plass som før. Derfor er det like greit å la skuteren stå hjemme, sier John Harald Johansen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men 5 km-sonen ble opphevet da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005. Siden da er det ikke lenger mulig å regulere innlandsfiske i forhold til geografisk avstand fra offentlig veg, forklarer utmarksforvalter Jørgen Eira Solbakke ved FeFo.

I dag kan reguleringa kun skje av hensyn til fiskebestanden. Også EØS-avtalen som Norge har undertegnet, mener Solbakke gjør det vanskelig å gjeninnføre 5 km-grensen slik John Harald Johansen og mange andre lokalfolk ønsker det.

– Hvis den skal gjeninnføres, må loven endres. Dette er noe som politikere bestemmer, svarer Solbakke.

– Dette høres rett og slett merkelig ut, svarer Harald Johansen, og legger til:

– Jeg har trodd at Finnmarksloven skulle beskytte lokalbefolkningens interesser. Men nå virker det som om det er utlendinger som blir prioritert.

Gleder seg til nye fiskevann

Paavo Heinivuo er glad for at fiskevannene nå ligger åpent for alle. I år er det tiende året at han fisker i Finnmark.

– Her er det fint. De fleste ganger har jeg vært på Iešjávri i Vest-Finnmark.

Men venner har tipset om at det er bedre fiskevann på Laksefjordvidda i Øst-Finnmark.

– Nå gleder vi oss å prøve nye fiskevann, sier han mens han pakker sleden.

Alt nødvendig utstyr med

Pakker sleder for isfiske

– Her ligger alt av nødvendig utstyr for én ukestur, forteller Elkki Antti og Teuvo Karetkoski.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I sleden har de alt av utstyr som de trenger for en ukestur; mat, telt, soveposer, liggerunderlag, maskinisbor, ski, fjellpulker, gass, ved og fiskesaker.

Men også drikkevarer. Vi teller åtte ølkasser i en av sledene.

– Det er godt for tørsten mens vi pilker, ler Heinivuo.

Som åte vil de bruke små makk, såkalt maggot, i forskjellige farger.

– Fiskeutstyret er blitt desinfisert i Enare. Det har vi betalt fem euro for.

På parkeringsplassen hvor de pakker sledene, er det parkert femten andre finske biler – alle med tilhengere bak.

– Vi stusset over det da vi kom hit. Det virker som om det er mye finlendere som har dratt på fjellet, kommenterer Heinivuo.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Pakker sleder for isfisketur

Selv om kommunen har utvidet parkeringsplassen i Sirbmá, kan det enkelte ganger være trangt om plassen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men også finske sneskutere står parkert i rekke og rad, åtte skutere til sammen. Disse er forlatt av folk som nettopp har kommet ned fra fjellet.

Fiskekortsalget øker

Det er kun utlendinger og andre personer bosatt utenfor Finnmark som må kjøpe fiskekort for å fiske på Finnmarkseiendommen.

I fjor har totalt 5706 personer utløst fiskekort. Av disse ble 4432 kort solgt til utlendinger, mens det ble solgt 1274 kort til personer bosatt i Norge utenfor Finnmark.

Selv om totalsalget har økt i forhold til året før, er det likevel noe unna toppåret 2010.

– Det er vanskelig å vite hva som er årsaken til denne variasjonen, svarer Solbakke.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Finske sneskutere parkert i Sirbmá

Finske sneskutere parkert i Sirbmá.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Frem til 2010 har utlendinger alene stått for økning av fiskekortsalget. I henhold til tallene som FeFo vil presentere i sin årsmelding, kan det virke som om denne trenden har snudd noe.

Antall kort solgt til utlendinger de siste to årene har gått noe ned. Hvorfor, det har vi ingen god forklaring på. Dårlig vær kan kanskje være en årsak, svarer Jørgen Eira Solbakke.

– Tallene forteller ikke hele sannheten

Men John Harald Johansen har vanskeligheter med å tro på tallene.

– De siste årene har vi erfart at det kommer stadig flere finlendere til fiskevannene på Laksefjordvidda, mener Johansen.

– Det som irriterer mest er at de setter opp telt på isen der hvor det er gode pilkeplasser. Slik blir de beste fiskeplassene okkupert. En tradisjon som er fremmed for oss. Dette kan vi rett og slett ikke akseptere, forklarer Johansen.

Eira Solbakke har også hørt at det nå er stort trykk på fiskevannene i Øst-Finnmark av utlendinger.

– Men fordi statistikkene ikke registrerer hvor folk fisker, er det vanskelig å verifisere denne påstanden, svarer Solbakke.

Her er statistikken:

Antall personer med fiskekort

År:

Nordmenn:

Utlendinger:

Totalt

1991

671

3122

3793

1992

722

2690

3412

1993

?

?

?

1994

690

2111

2901

1995

725

1971

2696

1996

501

3426

3927

1997

777

2808

3585

1998

985

2810

3795

1999

865

2741

3606

2000

809

2864

3673

2001

655

2605

3260

2002

785

2775

3560

2003

834

3095

3929

2004

850

3308

4158

2005

1070

3223

4293

2006

1657

3560

5217

2007

1573

3975

5548

2008

1625

4067

5692

2009

1512

4291

5803

2010

1464

4563

6027

2011

1107

4481

5588

2012

1274

4432

5706

2013

1190

5270

6460

2014

1185

4818

6003

2015

1097

4842

5939

2016

1192

4962

6154

Kilde: Finnmarkseiendommen (FeFo)

Korte nyheter

  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Ii šat biergu Oslo mánáidgárddiin

    Oslo gieldda mánáidgárddit eai áiggo šat bierggu guossohit mánáide.

    Otne mearrida gávpotráđđi plána mo sáhttet beliin unnidit biergoborrama mánáidgárddiin, aktivitehtaskuvllain ja astoáiggikluppain.

    – Sii áiggošedje oažžut áigái dearvasat borramuša ja unnidit borramušbálkuma, dadjá finánsagávpotráđđi Einar Wilhelmsen birasbellodagas Ruonát (MDG)

    Son deattasta ahte eai áiggo gal váhnemiid gieldit bidjamis bierggu niestái maid mánát váldet mielde ruovttus.

    Nedregate Barnehage på skogstur
    Foto: NTB