Hopp til innhold

– «5 km-regelen» er til det beste

Inger Eline Eriksen (Árja) ønsker «5 km-regelen» tilbake. Sametingsrepresentanten har også en idé til hvordan Finnmarks befolkning skal tjene på det dersom det ikke lar seg gjøre.

Ørret som hopper

Ørreten er en av favorittene til de tilreisende fiskerne i Finnmark. Sametingspolitiker Inger Eline Eriksen sier at mange vann er i ubalanse på grunn av at det bare høstes av enkelte fiskeslag.

Foto: Løken, Bård / Samfoto

– Det er klare hensyn som taler for en slik regel, og jeg personlig er jo for gjeninnføring av regelen, sier sametingspolitiker Inger Eline Eriksen.

Regelen Eriksen snakker om er «5 km-regelen» som forbød folk som ikke er bosatt i Norge å fiske fem kilometer utenfor hovedvei i Finnmark.

Starten på Finnmarksloven ble slutten på regelen.

Ser tre bekymringer

Senere har flere reagert på at det er flere utlendinger enn lokale på fiskevannene og i vassdragene på Finnmarksvidda. Finnmarkseiendommen (FeFo) skal på styremøtet den 25. februar ta opp saken om regelen som har vakt mye følelser i Finnmark.

– Jeg ser klare fordeler for å ha et slikt forbud. Vi ser at våre fiskevann i Finnmark er sterkt påvirket av til dels overfiske, og til dels at det er blitt feilbalanse fordi slike turistfiskere prioriterer kun for eksempel ørret, mens de slipper ut harren. En tredje bekymring sykdommer og parasitter våre fiskevann ikke er motstandsdyktige mot, sier Eriksen.

Undersøker gjeninnføringsmulighet

På forhånd har FeFos administrasjon bedt Advokatfirmaet Hjort gå gjennom om det er mulig å gjeninnføre regelen. Anbefalingen fra rapporten er at den ikke gjeninnføres da det vil stride med EØS-avtalen.

Jussprofessor Øyvind Ravna sier at rapporten er grundig og at den veier både for og imot gjeninnføring. Derfor kunne rapporten også konkludert for innføring av femkilometerssonen.

Inger Eline Eriksen

Inger Eline Eriksen ble i høst valgt inn som Sametingsrepresentant for Árja. Hun ønsker 5 km-regelen tilbake. (Bildet av Eriksen er fra første plenumsmøtet til det nye Sametinget som ble valgt i fjor høst.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


På samme tid har Sametingets jurister har kommet til motsatt konklusjon av det FeFos rapport konkluderer med.

Inger Eline Eriksen stiller spørsmål ved om det er riktig å engasjere et Oslo-basert advokatfirma til å gjennomgå hvilke lover og regler som skal gjelde for Finnmark.

– Kanskje er ikke et advokatfirma i Oslo de som er mest kompetent til å gjøre en slik vurdering av rettighetsspørsmål i Finnmark. En mulig løsning er jo å sette et nytt utvalg med også samiske rettsvitere, som vurderer spørsmålet, for det er jo klart at det er sterke urfolksrettslige spørsmål som gjør seg gjeldende i denne saken, sier hun.

Foreslår lokale guider som kan tjene på turistfiske

Til tross for at Eriksen mener at den beste løsningen for Finnmarks befolkning er å få tilbake 5 km-regelen, så ser hun også en annen løsning, en løsning der ikke bare FeFo kasserer inn inntekt fra turistfiskere i Finnmark.

– Dersom man til slutt konkluderer med at det ikke er mulig å diskriminere på bakgrunn av nasjonalitet, så har man muligheten til å stille veldig strenger krav til de som kommer og fisker. For eksempel at de skal ha med en guide, at de skal være i grupper, utstyret kontrolleres grundig, for å hindre spredning av sykdom og parasitter, og også at det skal koste litt for dem.

Hun legger til at det er viktig med et langsiktig perspektiv, slik at fremtidige generasjoner ikke kommer til fiskevann i Finnmark som er utradert av overfiske og sykdommer.


Eriksen mener det er feil at det kun er FeFo som nå tjener penger på innlandsfiskekortene i Finnmark.

– Det er lokalbefolkningen, og de som ivaretar disse fiskevannene og naturområdene, som også bør få de økonomiske fordelene. Da er det jo ikke et optimalt system i det hele tatt når fortjenesten av fiskekortene kommer FeFo til gode, og ikke fordeles til de lokale interessene.

Støtte til lag og foreninger

Det har ikke lyktes NRK Sápmi å få kommentar fra FeFos styreleder Harald Larssen som er på møte i Oslo.

Men til NRK Sápmi sa han i forrige uke:

– Jeg regner med at administrasjonen i FeFo vil ta rapporten fra Sametinget med i sin saksutredning til styremøtet.

Frivillige lag og foreninger kan søke Finnmarkseiendommen om støtte til tiltak som fører til økt friluftsliv, bruk og høsting av naturen. FeFos overskudd brukes også til Grønne midler, som er en økonomisk støtteordning for frivillige lag og foreninger i Finnmark. Formålet er å stimulere innbyggere til økt friluftsliv, og aktivt bruk av naturen.

Fiskekortpriser for tilreisende

Kortyper

Person

Familie

1 døgn

NOK 80

NOK 120

3 døgn

NOK 220

NOK 335

1 uke

NOK 445

NOK 555

Årskort

NOK 665

NOK 890

Årskort for tilreisende fiskere i Finnmark koster kun 665 kroner, mens i andre land der det er krav til lokale guider opereres det med priser til flere titalls tusen for bare én uke med fiske.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.