Hopp til innhold

Jurister uenige om finlendere kan jages bort fra fiskevann

– FeFo vil gjøre en stor tabbe dersom de uten videre går god for rapporten som utelukker gjeninnføring av «5 km-regelen".

Liss-Ellen Ramstad, rådgiver ved Sametinget

– Utlendingers adgang til å fiske i innlandsvann, skal ikke gå utover lokabelkningens rettigheter og rettsoppfatninger, mener Sametingets rådgiver Liss-Ellen Ramstad på Sametinget i avdelingen for rettigheter og internasjonale saker.

Foto: Privat

Det mener Liss-Ellen Ramstad som er rådgiver på Sametinget i avdelingen for rettigheter og internasjonale saker.

Røye

Det er dette som lokker finlendere å komme til Finnmark.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Sametinget har bedt egne jurister å vurdere hvorvidt det er mulig å gjenninnføre denne omstridte regelen. Og konklusjonen er klar:

– Det er ingenting i veien for å innføre lignende innskrenkinger som 5 km-regelen innebar.

Tidligere var det det kun nordmenn som fikk fiske i vannene som ligger innenfor fem kilometer utenfor hovedveien. Ettar at Finnmarksloven trådte i kraft forsvant regelen. Resultatet er at finlendere valfarter til Finnmark på jakt etter storrøya .

Dette har skapt sterke reaksjoner fra mange kommuner i Finnmark. Men også fylkesordføreren i Finnmark, Runar Sjåstad, vil gjeninnføre tidligere ordning .

Konklusjonen som Sametingets jurister har kommet frem til, er stikk i strid med det advokatfirmaet Hjort har kommet frem til.

– At vi nå har motstridende rapporter kan gjøre det lettere for oss å innfri kravet fra lokalbefolkningen om å innføre den omstridte regelen på en eller annen måte, svarer styreleder i Finnmarkseiendommen (FeFo), Harald Larssen.

Den 25. februar skal styret i Finnmarkseiendommen ta stilling til om den omstridte regelen kan gjeninnføres.

Gal problemstilling

For å ha et best mulig beslutningsgrunnlag har FeFo derfor bedt advokatfirmaet Hjort om å foreta en juridisk vurdering. Deres rapport konkluderer med at det vil være i strid med EØS-avtalen å innføre 5-km-sone for personer som ikke er bosatt i Norge.

Harald Larsen

– Det er jo ikke uvanlig at jurister har forskjellige syn på viktige saker, sier styreleder i FeFo Harald Larssen.

Foto: Thor Thrane / NRK

Så langt er Sametingets jurister enig med advokatfirmaet. Det er problemstillingen som er gal, forklarer Liss-Ellen Ramstad som er rådgiver på Sametinget i avdelingen for rettighets- og internasjonale saker.

Sakens kjerne er om FeFo kan legge begrensinger på alle som ikke bor i Finnmark, altså ikke kun utlendingers fiske men også alle andre bosatt utenfor Finnmark.

– Dersom 5 km-regelen gjelder alle, dvs. både nordmenn og utlendinger, som bor utenfor Finnmark, så er det ingen diskrimineringspraksis slik advokatfirmaet Hjort mener det, forklarer Ramstad.

Hun understreker at man bør skille mellom rettigheter og adgang til fiske.
Retten til innlandsfiske ligger til personer bosatt i Finnmark. Alle andre har kun adgang.

– Lokale rettigheter må vektlegges

– Det er rett at Finnmarksloven i henhold til EØS rettens skranke, ikke hjemler ulik adgang til fiske for nordmenn og utlendinger. Men hvis hensynet til ressursene tilsier det, så er det i henhold til Finnmarksloven fullt mulig å foreta innskrenkinger i innlandsfiske, mener Ramstad.

Sametingets jurister konkluderer med at rettighetsforholdene i Finnmark innebærer et sterkere vern av Finnmarks befolkningens fiske enn for andre bosatt utenfor Finnmark. Det er dermed anledning å regulere turistfisket med andre tiltak enn for lokalbefolkningens fiske.

– Dette er ikke noe nytt. Hvorfor skal det være strengere lov her enn andre plasser? Det er helt vanlig ellers i landet at turister og lokalbefolkningens fiske reguleres på ulike måter. Og slik bør det være, mener Ramstad.

– Ikke glem folkerettens krav

Ramstad peker på også en annen svakhet ved advokatfirmaets rapport.

– Problemstillingen er ikke vurdert konkret opp mot annen folkerett, enn EØS-avtalen.

I den sammenheng vises det til både FN konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, ILO-konvensjon nr. 169, FNs rasediskrimineringskonvensjon fra 1965 (ICERD) og FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007 (Urfolkserklæringen).

– ICERD pålegger statene å respektere urfolks kultur, og å anerkjenne og beskytte dets bruk av sine naturressurser. Herigjennom følger en plikt til å beskytte samers bruk.

Etter Sametingets mening har også EU vist vilje til å ta spesielle hensyn i samiske områder.

Ved forhandling om finsk og svensk EU-medlemskap i 1984, så ble det nemlig utarbeidet en egen «sameprotokoll» som representerer et unntak fra diskrimineringsforbudet.

– Protokollen er riktignok ikke gjeldende for Norge, men viser likevel at EU har en vilje til å ta spesielle hensyn i samiske områder, mener Ramstad.

Lover grundig behandling

FeFo-styreleder legger ikke skjul på at han er glad for motmeldingen som Sametinget har kommet med. Men likevel vil han ennå ikke trekke bastante konklusjoner.

– Jeg regner med at administrasjonen i FeFo vil ta rapporten fra Sameting med i sin saksutredning til styremøtet.

Også styremedlem Hartvik Hansen er glad for høringsrapporten fra Sametinget.

– Selv om jeg ennå ikke har nilest raporten, så registrerer jeg likevel at den er mer i tråd med folks rettsoppfatning enn det konklusjonen til advokatfirmaets rapport er.

Det er kun utlendinger og andre personer bosatt utenfor Finnmark som må kjøpe fiskekort for å fiske på Finnmarkseiendommen.

Her er statistikken:

Antall personer med fiskekort

År:

Nordmenn:

Utlendinger:

Totalt

1991

671

3122

3793

1992

722

2690

3412

1993

?

?

?

1994

690

2111

2901

1995

725

1971

2696

1996

501

3426

3927

1997

777

2808

3585

1998

985

2810

3795

1999

865

2741

3606

2000

809

2864

3673

2001

655

2605

3260

2002

785

2775

3560

2003

834

3095

3929

2004

850

3308

4158

2005

1070

3223

4293

2006

1657

3560

5217

2007

1573

3975

5548

2008

1625

4067

5692

2009

1512

4291

5803

2010

1464

4563

6027

2011

1107

4481

5588

2012

1274

4432

5706

2013

1190

5270

6460

2014

1185

4818

6003

2015

1097

4842

5939

2016

1192

4962

6154

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK