Jurister uenige om finlendere kan jages bort fra fiskevann

– FeFo vil gjøre en stor tabbe dersom de uten videre går god for rapporten som utelukker gjeninnføring av «5 km-regelen".

Liss-Ellen Ramstad, rådgiver ved Sametinget

– Utlendingers adgang til å fiske i innlandsvann, skal ikke gå utover lokabelkningens rettigheter og rettsoppfatninger, mener Sametingets rådgiver Liss-Ellen Ramstad på Sametinget i avdelingen for rettigheter og internasjonale saker.

Foto: Privat

Det mener Liss-Ellen Ramstad som er rådgiver på Sametinget i avdelingen for rettigheter og internasjonale saker.

Røye

Det er dette som lokker finlendere å komme til Finnmark.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Sametinget har bedt egne jurister å vurdere hvorvidt det er mulig å gjenninnføre denne omstridte regelen. Og konklusjonen er klar:

– Det er ingenting i veien for å innføre lignende innskrenkinger som 5 km-regelen innebar.

Tidligere var det det kun nordmenn som fikk fiske i vannene som ligger innenfor fem kilometer utenfor hovedveien. Ettar at Finnmarksloven trådte i kraft forsvant regelen. Resultatet er at finlendere valfarter til Finnmark på jakt etter storrøya .

Dette har skapt sterke reaksjoner fra mange kommuner i Finnmark. Men også fylkesordføreren i Finnmark, Runar Sjåstad, vil gjeninnføre tidligere ordning .

Konklusjonen som Sametingets jurister har kommet frem til, er stikk i strid med det advokatfirmaet Hjort har kommet frem til.

– At vi nå har motstridende rapporter kan gjøre det lettere for oss å innfri kravet fra lokalbefolkningen om å innføre den omstridte regelen på en eller annen måte, svarer styreleder i Finnmarkseiendommen (FeFo), Harald Larssen.

Den 25. februar skal styret i Finnmarkseiendommen ta stilling til om den omstridte regelen kan gjeninnføres.

Gal problemstilling

For å ha et best mulig beslutningsgrunnlag har FeFo derfor bedt advokatfirmaet Hjort om å foreta en juridisk vurdering. Deres rapport konkluderer med at det vil være i strid med EØS-avtalen å innføre 5-km-sone for personer som ikke er bosatt i Norge.

Harald Larsen

– Det er jo ikke uvanlig at jurister har forskjellige syn på viktige saker, sier styreleder i FeFo Harald Larssen.

Foto: Thor Thrane / NRK

Så langt er Sametingets jurister enig med advokatfirmaet. Det er problemstillingen som er gal, forklarer Liss-Ellen Ramstad som er rådgiver på Sametinget i avdelingen for rettighets- og internasjonale saker.

Sakens kjerne er om FeFo kan legge begrensinger på alle som ikke bor i Finnmark, altså ikke kun utlendingers fiske men også alle andre bosatt utenfor Finnmark.

– Dersom 5 km-regelen gjelder alle, dvs. både nordmenn og utlendinger, som bor utenfor Finnmark, så er det ingen diskrimineringspraksis slik advokatfirmaet Hjort mener det, forklarer Ramstad.

Hun understreker at man bør skille mellom rettigheter og adgang til fiske.
Retten til innlandsfiske ligger til personer bosatt i Finnmark. Alle andre har kun adgang.

– Lokale rettigheter må vektlegges

– Det er rett at Finnmarksloven i henhold til EØS rettens skranke, ikke hjemler ulik adgang til fiske for nordmenn og utlendinger. Men hvis hensynet til ressursene tilsier det, så er det i henhold til Finnmarksloven fullt mulig å foreta innskrenkinger i innlandsfiske, mener Ramstad.

Sametingets jurister konkluderer med at rettighetsforholdene i Finnmark innebærer et sterkere vern av Finnmarks befolkningens fiske enn for andre bosatt utenfor Finnmark. Det er dermed anledning å regulere turistfisket med andre tiltak enn for lokalbefolkningens fiske.

– Dette er ikke noe nytt. Hvorfor skal det være strengere lov her enn andre plasser? Det er helt vanlig ellers i landet at turister og lokalbefolkningens fiske reguleres på ulike måter. Og slik bør det være, mener Ramstad.

– Ikke glem folkerettens krav

Ramstad peker på også en annen svakhet ved advokatfirmaets rapport.

– Problemstillingen er ikke vurdert konkret opp mot annen folkerett, enn EØS-avtalen.

I den sammenheng vises det til både FN konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, ILO-konvensjon nr. 169, FNs rasediskrimineringskonvensjon fra 1965 (ICERD) og FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007 (Urfolkserklæringen).

– ICERD pålegger statene å respektere urfolks kultur, og å anerkjenne og beskytte dets bruk av sine naturressurser. Herigjennom følger en plikt til å beskytte samers bruk.

Etter Sametingets mening har også EU vist vilje til å ta spesielle hensyn i samiske områder.

Ved forhandling om finsk og svensk EU-medlemskap i 1984, så ble det nemlig utarbeidet en egen «sameprotokoll» som representerer et unntak fra diskrimineringsforbudet.

– Protokollen er riktignok ikke gjeldende for Norge, men viser likevel at EU har en vilje til å ta spesielle hensyn i samiske områder, mener Ramstad.

Lover grundig behandling

FeFo-styreleder legger ikke skjul på at han er glad for motmeldingen som Sametinget har kommet med. Men likevel vil han ennå ikke trekke bastante konklusjoner.

– Jeg regner med at administrasjonen i FeFo vil ta rapporten fra Sameting med i sin saksutredning til styremøtet.

Også styremedlem Hartvik Hansen er glad for høringsrapporten fra Sametinget.

– Selv om jeg ennå ikke har nilest raporten, så registrerer jeg likevel at den er mer i tråd med folks rettsoppfatning enn det konklusjonen til advokatfirmaets rapport er.

Det er kun utlendinger og andre personer bosatt utenfor Finnmark som må kjøpe fiskekort for å fiske på Finnmarkseiendommen.

Her er statistikken:

Antall personer med fiskekort

År:

Nordmenn:

Utlendinger:

Totalt

1991

671

3122

3793

1992

722

2690

3412

1993

?

?

?

1994

690

2111

2901

1995

725

1971

2696

1996

501

3426

3927

1997

777

2808

3585

1998

985

2810

3795

1999

865

2741

3606

2000

809

2864

3673

2001

655

2605

3260

2002

785

2775

3560

2003

834

3095

3929

2004

850

3308

4158

2005

1070

3223

4293

2006

1657

3560

5217

2007

1573

3975

5548

2008

1625

4067

5692

2009

1512

4291

5803

2010

1464

4563

6027

2011

1107

4481

5588

2012

1274

4432

5706

2013

1190

5270

6460

2014

1185

4818

6003

2015

1097

4842

5939

2016

1192

4962

6154

Korte nyheter

  • Truet med budsjettkutt – Får penger

    For andre gang på to år foreslo bydel Grünerløkka i Oslo fjerne en lederstilling i den samiske barnehagen i Tøyenparken i sitt budsjettforslag. Dette skapte uro blant foreldre og andre. De mente at ved å blant annet fjerne den samiske daglige lederen kunne den samiske barnehagen bli mer norsk. Men nå får den samiske barnehagen 800.000 kroner i øremerket driftstilskudd.

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi