Norge bruker millioner for å friste tyskerne med reinkjøtt

For en som lever av reinen, kan mindre beiteland bety slutten.

Ellinor Guttorm Utsi (58) fra Tana mener staten må gi et tydelig svar på hva den vil med reindriften i framtiden.

– Vi kan ikke leve med dobbeltkommunikasjonen til regjeringen. Én minister snakker om de unike attraktive produktene av reinkjøtt, mens andre ministre vil ta enorme arealer fra dyrene, sier hun til NRK.

Hun er en av de som representerer Norge på en verdens største mat- og reiselivsmesser: Grüne Woche i Berlin. Der er også en av ministrene reindriftssamen snakker om.

Men hvordan tar tyskerne imot reinkjøtt?

NRK treffer det tyske ekteparet ved Norwegische Genussecke – det norske kulinariske hjørnet.

– Jeg syns det smakte veldig godt, sier Thomas Seidel (35).

– Nei, det var ikke noe for meg. Det smakte ikke godt, kommenterer Lisa-Marie Seidel-Rost (27).

Men én ting er paret fra Sachsen enige om:

– Vi reiser gjerne til Nord-Norge.

Matministeren: – Det mest unike

Dermed kan ett av målene for Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet være nådd:

Å få flere tyskere til å bli nysgjerrige på Nord-Norge, samisk kultur – og reinkjøtt.

11,5 millioner kroner bruker norske myndigheter totalt på årets messe i Berlin. Det viser budsjettet til Innovasjon Norge. Her er også satsingen på Trøndelag inkludert.

Også de to neste årene vil delikatesser fra vidda være på plass i Berlin.

Grüne Woche – den grønne uken – er en av verdens største messer som mellom 300.000 og 400.000 mennesker besøker hvert eneste år.

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) rusler smilende rundt på den norske standen.

– Reinkjøtt er det mest unike vi har, og skal vi ha en aktiv reindrift så trenger vi å tenke på marked. Det gleder meg stort at man greier å skape verdier ut fra en veldig tradisjonsrik og kulturell viktig næring, sier ministeren til NRK.

Mat og livsstil

For Aslat Jonas Gaup (16) er reinen selve livet.

Reinen er kultur, livsstil, mat og næring for ham – slik landbruks- og matministeren snakker om.

Og kokkelærlingen ser for seg en framtid både på et kjøkken og på vidda.

– Hvem vet, kanskje om 10, 20 år? Det hadde vært spennende med et spisested med reinkjøtt, sier han.

Allerede i fjor høst startet eleven ved Samisk videregående skole i Kautokeino forberedelsene med å gi tyskerne de aller beste smaksopplevelsene.

– Det er viktig å gjøre maten delikat og fin, sier han.

16-åringen er selv reineier, og tilhører et av de store reinbeitedistriktene i Kautokeino, Ábborašša.

Og på messen i Berlin har reinkjøttet gått unna.

Fat på fat er båret ut fra kjøkkenet hvor Aslat Jonas, de andre lærlingene og kokkene har stått.

«Frie liv i den norske villmarken»

Ministerens egen fagavdeling, Landbruksdirektoratet, maler dette bildet i en pressemelding:

«Reinkjøttets unike og milde viltsmak er et direkte resultat av reindyrenes frie liv i den norske villmarken, hvor de beiter på en sammensetning av lav, urter og lyng.»

Men reinens «frie liv i den norske villmarken» som i Aslat Jonas sitt distrikt, kan bli mindre.

Der ønsker et svensk mineralselskap å starte opp utvinning av gull og kobber .

I 2012 ble det i samme området funnet gift i vannet hvor det tidligere var en gullgruve. For reinen var det imidlertid risikofritt å drikke vannet, mente forskerne.

«Sámi Eatnan» i Norwegen

På åpningsdagen av Grüne Woche i midten av januar drar Piera Eira (29) i gang en udødelig verdenshit fra scenen.

«Sámi Eatnan» runger langt utover den gigantiske messehallen i Berlin. Landbruks- og matministeren klapper taktfast.

– Er det noen av dere som kjenner på at dere er litt stolte nå, spør Pollestad (45) når han åpner den norske paviljongen.

– Jaaa, svarer hele delegasjonen fra Norge.

– Jeg også kjenner at jeg er litt stolt over det jeg ser. Og jeg mener dere har all grunn til å føle dere stolte. For det vi skal vise fram her i Tyskland, det er unikt, det er noe som er svært attraktivt, sier statsråden.

Å være en del av en stor norsk delegasjon i Tyskland, får også Ellinor Guttorm Utsi (58) til å kjenne på stoltheten, innrømmer hun etter å ha hørt på matministerens åpningstale.

– Jeg er veldig stolt aktør ved å være under paraplyen Norge, og samtidig være her og fortelle om den samiske kulturen, sier hun til NRK.

Hun har i en årrekke drevet en reiselivsbedrift i Lebesby kommune på Nordkinnhalvøya i Finnmark.

Alt hun viser fram til turistene på reise i nord, er basert på kultur og reinens avhengighet til naturen.

Før hun kom til Grüne Woche, reiste hun og mannen Ailu med tog gjennom Tyskland. Overalt så de store vindturbiner på rekke og rad.

I innboksen på e-posten hennes blåser det inn stadig flere planer fra ulike utbyggere.

– I vårt område er det sju forskjellige aktører som vil komme inn for å bygge vindkraftanlegg, forteller hun.

– Trenger naturen

I fjor høst hadde Guttorm Utsi besøk av olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). De snakket om det store kraftløftet.

Selv om landbruksministerens stolthet fra scenen i Berlin også treffer henne, snurrer tankene hennes tilbake til på energiministerens planer om utbygginger på de samme arealene hvor reinen skal leve.

– Reinen trenger mat. Må den vike for annen industri, så blir det vanskelig. Det sier seg selv at reinen trenger naturen for å gi disse naturlige flotte produktene vi er så stolte av her i dag også de neste hundre årene, sier hun.

Finnmarkingen håper landbruks- og matministeren tar med seg budskapet inn i regjeringen.

– Staten må bestemme seg om den ønsker å ha reindrift i framtida. Vi kan ikke leve med den daglige usikkerheten som alle inngrepsplanene medfører, sier hun.

Vil være en stemme inn i regjeringen

At «den norske villmarken» som gir reinkjøttet «den unike og milde viltsmaken», har krympet, er ikke noe nytt.

– Inngrep i reinbeiteområder har økt betydelig de siste tiårene, konkluderte en studie fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2020 (ekstern lenke).

Om lag 89 prosent av alt årstidsbeite og flyttlei i Norge er påvirket av ulike inngrep, fastslo SSB-studien.

NRK har de siste ukene avslørt at naturen bygges ned over hele landet.

Dette påvirker også reindriftsnæringen.

Geir Pollestad sier til NRK at han som statsråd kommer til å framføre de argumentene som er for å ha reindrift i framtiden.

– Min oppgave som reindriftsminister er jo å være en stemme inn i regjeringen som fronter disse tingene.

– Så må vi lære av det som har vært. Det kommer også i framtida til å være en kamp om arealer, men det må være bedre prosesser slik at dette kan gjøres på en smidigst mulig måte, sier han.

Pollestad sier at han opplever at det er en styrket forståelse i regjeringen for at det er viktig å ta hensyn til de samiske interessene.

– Vi skal bygge ut mer kraft, det er helt rett, men vi må gjøre det på en bedre måte enn det vi har gjort så langt. Så kommer det helt sikkert til å være konflikt, men jeg håper det skal være konflikt som bidrar til bedre løsninger enn tilfellet har vært så langt, sier landbruks- og matministeren til NRK.

– Naturen er så vakker

Foran det norske kulinariske hjørnet og i restauranten er det fullt.

Målet for Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet er å styrke omdømmet for norsk mat og reiseliv.

Samer og reindrift er ikke like godt kjent for alle.

– Nei. Det samiske folk har jeg ikke hørt om før, sier Lisa-Marie Seidel-Rost til NRK.

Men Norge har hun besøkt tidligere; både Oslo og Bergen. Og hun vil gjerne reise til Nord-Norge sammen med sin mann Thomas.

– Lufta er ren og naturen er så vakker. Maten er også god i Norge, og menneskene er flotte, sier hun.