– Natur er viktigere enn vi skulle tro. Alt vi holder på med i dette samfunnet vårt er avhengig av natur, og vi påvirker natur. Og vi trenger å forstå bedre hvordan det faktisk også skaper økonomisk risiko, sier Aksel Mjøs.
Han er leder av Naturrisikoutvalget, som mandag morgen overleverte sin rapport til regjeringen. Utvalget ber om store grep for å øke forståelsen av hvordan naturtap vil påvirke det norske samfunnet. Og ut fra det vi allerede vet, ber de om flere store grep for å redusere risikoen vi utsettes for.
Aksel Mjøs, leder av Naturrisikoutvalget
Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRKÉn anbefaling peker seg ut: tydeligere føringer fra statlige myndigheter.
Utvalget forslår også at konsekvenser for naturrisiko skal vurderes i alle relevante beslutninger på nasjonalt nivå, for å stanse naturtap.
Siden sommeren 2022 har utvalget sett på hvordan norsk samfunn og næringsliv påvirkes av natur som forsvinner, og anbefalinger om hvordan aktører kan håndtere finansiell naturrisiko bedre.
Ifølge regjeringen er tap av natur en stor trussel mot utvikling og kan utsette næringslivet og økonomien for såkalt naturrisiko.
Naturrisiko handler om den risikoen som tap av natur og naturmangfold utgjør for næringslivet og andre aktører.
Man deler gjerne naturrisiko inn i tre ulike typer:
1) Fysisk naturrisiko
2) Omstillingsrisiko
3) Ansvarsrisiko.
Naturutvalget skal vurdere hvordan norske næringer og sektorer er og kan bli berørt av tap av natur og naturmangfold.
I tillegg skal de se på hvordan berørte aktører i Norge kan analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte.
Mer statlig styring
– Jeg tror ikke løsningen er å ta fra kommunene styresmakt, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK i januar.
Det sa han etter økt press om å redusere det lokale selvstyret i naturforvaltningen.
– Det er mange diskusjoner om kommunalt selvstyre. Vi tror at en litt større grad av statlige føringer er nødvendig, fordi det er så viktig å ta vare på naturen, sier utvalgsleder Mjøs til NRK.
Utvalget mener det bør settes ned enda et utvalg – for å ta en ny kikk på hvordan lovverket, særlig plan- og bygningsloven, beskytter naturen. Mange kommuner betrakter i dag plan- og bygningsloven som en «ja-lov», som oppmuntrer til utbygging. En rekke eksperter mener dette lovverket i dag er for svakt til å beskytte naturen.
– Det må komme noen nasjonale rammer fra regjeringen, som gjør det lettere for næring og kommuner å ivareta natur. Staten vet ikke bedre enn kommunene, men vi har sett at avveininger på lokalt nivå kunne fått hjelp fra statlige føringer, sier utvalgsmedlem Else Hendel.
Men her var det uenighet i utvalget: «Innstramming av plan- og bygningsloven vil ha samfunnsmessige konsekvenser og vil kunne redusere det lokale selvstyret», skriver utvalgsmedlem Hanne Kathrine Sjølie i sin særmerknad. Hun mener utvalget ikke har dokumentert at dagens lovverk er utilstrekkelig for å redusere naturrisiko og mener det ikke er behov for tydeligere føringer fra staten.
– Godt utgangspunkt
– Tap av natur har ikke bare store konsekvenser for arter og økosystemer, alle deler av samfunnet vårt er sårbare for at naturen forringes eller går tapt.
Det sier klima- og miljøministeren til NRK.
– Vi trenger naturen for å leve gode liv. Vår økonomi og vår velferd er avhengig av naturen, derfor er det svært viktig at vi nå får råd om verktøy som kan hjelpe oss å vurdere farene ved at natur forringes, sier han.
Han mener rapporten er et godt utgangspunkt for å håndtere naturrisiko bedre.
Regjeringens budsjettpartner, SV, mener tiden er inne for å stramme inn lovverket for å redusere naturtapet.
– Vi trenger sterkere statlig kontroll over naturen for å stanse dette. Alle partier må nå ta situasjonen på alvor og og samle seg om å stanse tapet av norsk natur og styrke rettsvernet til naturen, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, som nå inviterer til naturforlik i Stortinget.
Ønsker mer fra Norges Bank og Finanstilsynet
Utvalget mener at norske myndigheter må trappe opp arbeidet med å vurdere og håndtere naturrisiko på nasjonalt nivå.
De foreslår derfor at Norges Bank og Finanstilsynet skal inkludere naturrisiko i sine vurderinger.
Utvalget peker også på Statens pensjonsfond.
– Statens pensjonsfond er en stor aktør og bidrar med kapital til selskaper som aksjonær og långiver. Slik kan de påvirke og formidle forventningene til selskapene de investerer i.
Statens pensjonsfond har aksjeinvesteringer fordelt på mer enn 9000 selskaper og har investeringer i de fleste land.
UTVALG: Statens pensjonsfond kan påvirke de 9000 selskapene og 72 landene de har investeringer i.
Faksimile: Norges BankUnder 12 prosent villmark
Nesten halvparten av Norge ble beskrevet som villmark for hundre år siden. I dag er tallet under 12 prosent.
– Forurensing, overbeskatning og introduksjon av fremmede skadelige arter utgjør også trusler mot norsk natur, mens klimaendringer har økende negativ påvirkning på naturen i havet, langs kysten og på fjellet, står det i rapporten.
Utvalgets gjennomgang viser at kommunene har ansvar for virksomheter og aktiviteter som kan ha en stor betydning for naturrisiko.
De foreslår derfor å styrke kommunenes miljø- og naturkompetanse, og at alle kommuner utarbeider en plan for naturmangfold enten alene eller i samarbeid med andre kommuner.
Utvalget noterer at anbefalingene vil gi økte utgifter for staten og kommunene, blant annet gjennom utforming av bedre grunnlag for beslutninger, synliggjøring og oppfølging.
