Hopp til innhold

Nytt gullfunn skaper fortvilelse: – Vi kan ikke leve side om side med gruvedrift

Et svensk mineralselskap har funnet høye verdier av gull i Kautokeino. Lokalsamfunnet varsler at de ikke er velkomne.

Inga Biret Marja Triumf

NEI TAKK: Reineier Inga Biret Marja Triumf ønsker ikke gruvedrift i hjemkommunen.

Foto: Privat

– Vi kommer ikke til å samarbeide, for det går ikke. Det er helt umulig, sier Inga Biret Márjá Triumf (32).

Nylig fant mineralselskapet Arctic Minerals AB høye verdier av gull fra det tidligere gruveområdet Biedjovággi.

Triumf er reineier i Ábborášša reindistrikt, og reinen hennes har kalvingsområde i nærheten av den gamle gruven.

Kobber- og gullgruven ble nedlagt i 1995, men det svenske selskapet har lenge prøvd å gjenstarte den. Til lokalsamfunnets fortvilelse. Planene har blitt avvist to ganger av reindriftskommunen.

– Det er trist, for reinbeitedistriktet vårt er fullt av unge folk, og vi kunne hatt en stor fremtid her. Men det er tungt når gruver og arealinngrep banker på døra hver dag.

Og nå banker det på døra, igjen.

100 arbeidsplasser

– Disse resultatene er eksepsjonelle, sier direktør i Arctic Minerals, Jonatan Forsberg, til NRK.

– I enkelte områder fant vi mer enn 10 gram gull per tonn. Det kan man sammenligne historisk med Biedjovággi, hvor man utvant to-tre gram gull per tonn, sier Forsberg.

Forsberg sier at ut ifra disse prøvene kan gruven være aktiv i minst 10 år, og sysselsette over 100 personer, kanskje flere hundre.

Hva er tidsplanen for hva som vil skje fremover?

Til sommeren planlegger vi å gjennomføre ytterligere undersøkelser i Biedjovággi for å arbeide videre med de resultatene som vi nå har fått, sier Forsberg.

Gulleting i Biedjovággi

Gulleting i Biedjovággi i 2011.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

– Vi vil så klart ha en fin dialog, både med Kautokeino kommune, med reindriftsnæringen og alle andre interessenter som befinner seg i nærheten, sier Forsberg.

Ønsker ikke bråk i fødestuen

For Inga Biret Márjá er det uaktuelt å ønske gruveselskapet velkommen.

De vil ha fin dialog med oss, men hva med reinsdyrene? Vi vet hva en gruve innebærer, og det går ikke hånd i hånd med reindrifta.

I kalvingsområdet skal det være fredelig for reinflokken. Å bråke og kjøre gjennom fødestuen med biler er ikke bra, sier Triumf.

Inga Biret Márjá Triumf

Inga Biret Márjá merker en reinkalv forrige sommer.

Foto: Sondre Sandbakken / NRK

Det er snart 30 år siden den gamle gruven i Biedjovággi ble nedlagt, men Triumf ser fortsatt konsekvensene av den.

Les også Arctic Minerals får rett til utvinning av gull og kobber i Kautokeino

– Det er store sår etter gruven, som fortsatt ikke har grodd. Reinen stopper ikke der. Jorda er helt svart og vannene har en spesiell grønn farge. Det er ingenting som lever i de vannene.

Gulljakt kan ikke forsvares

Lederen for Natur og Ungdom peker på Fosen-dommen, hvor vindkraftutbyggerne har blitt dømt for å bryte urfolks rettigheter i et reindriftsområde.

Vi kan ikke tillate gruvedrift for enhver pris, og slik prosjektet står i dag vil det gå hardt ut over sårbar natur og en allerede sterkt presset næring, sier Gina Gylver.

Gina Gylver

Gina Gylver

Foto: Isabelle Dorothy Fuglevig Poole

Hun mener man må kunne si nei til prosjekter, som har alvorlige konsekvenser for natur og urfolk.

– Det finnes allerede mye gull på verdensmarkedet, som brukes til smykker og lignende. Det kan derfor ikke forsvares å rasere sårbar natur- og reindriftsområder på gulljakt, sier Gylver.

– Vi må slutte å se på urørt natur som bortkastet areal. Politikerne har et enormt ansvar for å ivareta disse ressursene for fremtidige generasjoner.

Blir ikke snakk om gruver

Ordføreren i Kautokeino, Hans Isak Olsen (Fastboendes liste), ønsker ikke å stille til intervju om gullfunnet. Han skriver i en SMS til NRK:

«Jeg har ikke fått informasjon om dette. Kommunen har ikke fått inn søknad fra selskapet. Det har i lengre tid vært kjent at området er fullt av mineraler. Utover det har jeg ingen andre kommentarer til saken på nåværende tidspunkt.»

Hans Isak Olsen og Isak Ole Hætta

Kautokeinos ordfører Hans Isak Olsen og varaordfører Isak Ole Hætta.

Foto: Erlend Hykkerud / NRK

Varaordfører Isak Ole Hætta (V) er derimot veldig klar i sin tale.

– Vi har sagt klart og tydelig, vi som nå styrer kommunen og sitter i kommunestyret i denne perioden, at det blir overhodet ikke snakk om gruvedrift i Kautokeino.

Selv om mineralselskapet lover en langvarig drift og mange hundre arbeidsplasser, så lar ikke Hætta seg friste.

– Vi har vurdert at våre landområder er for dyrebare til å ødelegges, og at vi allerede har en stor næring her, reindrifta, som bruker områdene.

Vi gjør oppmerksom på at vi har endret uttalelsen fra Kautokeino kommunestyret. I en tidligere versjon skrev NRK at det var ordfører Hans Isak Olsen som uttalte seg imot gruvevirksomhet. Men uttalelsen tilhører varaordfører Isak Ole Hætta.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK