Ánde Niillas frykter fjellene blir «turbinjungel»

Samtidig med løftene om vern av naturen gjennom en ny FN-avtale, planlegges det et nett av vindkraftverk i områdene Ánde Niillas Utsi bruker.

– Heldigvis har jeg en jobb jeg trives i. De tunge tankene flyr bort med vinden når jeg er med reinen vår, sier Utsi.

Over de lave fjellene ved kanten av Tanadalen, drives en liten flokk rolig vestover.

Her hindrer verken bilveier, store hyttefelt, industri eller kraftlinjer reinflokkene.

Slik er det også ute ved kysten på Nordkinnhalvøya hvor Ánde Niillas Utsi og de andre familiene har dyrene sine fra tidlig vår til sen høst.

Nesten.

– Vi ser hvordan flokken unngår området hvor det er vindturbiner, forklarer han.

Fra 17 til 380 vindturbiner

Siden høsten 2006 har Statkrafts 17 turbiner på Gartefjell like ved Kjøllefjord blitt drevet av vinden.

Turbinene holder reinen unna, ifølge Utsi.

Resten av halvøya er preget av inngrepsfrie naturområder.

Men om noen år risikerer Ánde Niillas Utsi og kollegene hans å manøvrere seg mellom 220 og 380 vindturbiner på vei ut mot Nordkinnhalvøya.

– Det er da de tunge tankene, de ekle følelsene og ubehaget kjennes. Noen av oss som driver i dag, vil kanskje ikke klare det. Det er ikke lenger plass til verken oss eller reinen, sier han.

Reineieren ser for seg en «turbinjungel».

– Ja, hvis antallet blir som planlagt, vil det oppleves som en «jungel», sier han.

I Øst-Finnmark som helhet, kan det komme opp mellom 300 og 450 turbiner.

Fastlands-Norges nordligste kommuner kan bli det nye store vindkraftområdet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler fire nye prosjekter i Gamvik og Lebesby kommuner.

Samlet effekt er anslått til mellom 2350 og 2550 MW fra mellom 220 og 380 turbiner totalt i de fire anleggene.

Dette er om lag tre ganger mer enn Fosen-anleggene i Trøndelag.

Fosen Vind som er et av Europas største vindkraftverk , har 206 vindturbiner. Her er den totale installerte effekten 801 MW.

Oversikt over selskapene som har meldt om vindkraftverk, finner du nederst i artikkelen.

– Avskjæres og ødelegges

De planlagte anleggene bekymrer Ánde Niillas Utsi.

– Vi mister halvparten av områdene hvor simlene skal føde kalvene sine og hvor de rolig kan beite seg store, forklarer han.

De planlagte vindkraftverkene, veinettet som må bygges og kraftlinjene, vil direkte berøre to reinbeitedistrikt. I tillegg vil nabodistriktene påvirkes av naturinngrep .

– De naturlige flytt- og trekkleiene som dyrene har brukt i hundrevis av år, avskjæres og ødelegges, sier Utsi.

Han er leder i reinbeitedistrikt 9 - Čorgaš.

– Den tiden er det slutt på

– Med slike inngrep, samlet sett, sier det seg selv at det blir omtrent umulig å være her. Uten landjord kan man ikke lenger drive med rein, sier Ánde Niillas Utsi.

Men et nytt håp er tent både for reindriftssamen og alle som er opptatt av naturen.

For like før jul i fjor kom nyheten etter at landene i verden hadde klart å bli enige om en ny avtale:

FNs naturavtale.

– Denne avtalen kan bidra til å hjelpe hele reindriftsnæringen mot enda flere inngrep, sier Ánde Niillas Utsi.

Et av de viktigste punktene i forhandlingene om naturavtalen har vært punktet om «30 innen 30».

Det betyr at minst 30 prosent av hav- og landområde skal være under bevaring, eller vern innen 2030.

– Nå er det naturens tur, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da avtalen var i boks.

Se intervjuet med ministeren nederst i artikkelen.

WWF Verdens naturfond mener Norge ikke kan starte det nye året med planer som er i strid med naturavtalen.

– Vi reagerer sterkt på at man nå planlegger ny vindkraftutbygging i uberørt natur. For den tiden, den er det slutt på, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Hun sier Norge ikke kan fortsette med å gi tillatelser til bygging i uberørt natur slik praksis har vært til nå.

Andaur er tydelig på at det trengs mye mer fornybar energi, men at man hele tiden må gjøre dette på naturens premisser.

– Vindkraftanlegg bør etableres på steder der det allerede er infrastruktur eller der naturen allerede er forringet eller ødelagt. Det kan være nær industriparker eller nær motorveier.

– Så langt har man gått for uberørt natur fordi det gir muligheten til store vindkraftutbygginger. Vi må tenke nytt. Det skal være dyrt å ødelegge naturen, sier hun til NRK.

WWF-generalsekretæren mener også at Norge som nasjon, så langt har vært altfor dårlig å inkludere urfolket i store beslutninger.

– Der har Norge feilet så langt, sier hun.

– Når man nå planlegger vindkraftanlegg, så må man ha samtykke fra urbefolkningen på hvordan det skal skje, sier Karoline Andaur.

Vindkraftaktør er glad for naturavtalen

St1 Norge AS er en av aktørene som vil bygge to vindkraftverk i Lebesby og Gamvik.

Direktør for fornybar energi, Thomas Hansen, sier selskapet er glad for FNs naturavtale.

– Den er i tråd med måten vi har tilnærmet oss hele tiden, sier han til NRK.

Davvi har St1 kalt det største av områdene hvor de vil bygge. Mellom 66 og 160 turbiner er planlagt.

– Konsekvensutredningen har vist at dette er et ekstremt artsfattig område. Det består hovedsakelig av blokkmark, forteller Thomas Hansen.

Han viser blant annet til undersøkelser uavhengige fagfolk har gjort i området, og som det blir redegjort for i konsekvensutredninger.

Hansen mener FNs naturavtale bidrar til at selskapet kan være mer presise i valg av områder som minst skader naturen.

– I stedet for å snakke om uberørt eller ikke, så forholder vi oss til hvor viktig dette området er for naturen, sier han til NRK.

Mener selskapet bløffer

Også lengst nord på Norges fastland vil St1 bygge et kraftverk.

Sandfjellet vindkraftverk i Gamvik er meldt inn til NVE. Her er ikke arbeidet med konsekvensutredninger startet.

Til NVE skriver St1 blant annet:

Ánde Niillas Utsi fatter ikke dette.

– Dette er helt ukjent for meg. Vårt styre er helt klar på at vi ikke ønsker noe samarbeid eller dialog med St1, sier han.

St1 skriver også at området har «liten beiteverdi for tamrein og liten verdi med tanke på naturmangfold.»

Utsi sier alle i distriktet vet hvor viktig disse områdene er i forbindelse med kalving.

Han sier dette om St1s framgangsmåte:

– Valgt ut etter dialog med aktive utøvere

St1-direktør Thomas Hansen avviser at de bløffer.

– Nei, det er ikke løgn. Området er valgt ut etter dialog og samtaler med aktive reindriftsutøvere i distrikt 9. Den dialogen startet for en del år siden nå hvor vi så på flere områder, hvor det var mulig å sameksistere, sier han til NRK.

Selv om styret har sagt nei, har likevel St1 opprettholdt dialog med enkelte utøvere, opplyser Hansen.

St1 Norge opplyser til NRK at reindriftsutøverne de har hatt dialog med, ikke ønsker å bli identifisert.

Hansen understreker at det ikke er gjort noen konsekvensutredninger for Sandfjellet.

– Hvis en uavhengig konsekvensutredning viser at dette er har så negative konsekvenser for reindriften at det truer eksistensen, så er vi ut med en gang, sier han.

– Ikke realistisk med fire kraftverk

Også Fred. Olsen Renewables AS har siden tidlig på 2000-tallet vært interessert i Nordkinnhalvøya.

Nå har selskapet innledet samarbeid med Finnmark Kraft AS.

– Vi har tidligere bygd vindkraftverk og fått til løsninger med lokale reinbeitedistrikter. Vi er avhengig av en god dialog og at vi tilpasser oss reindrifta, sier styreleder Per Erik Ramstad i Finnmark Kraft AS.

Nå starter de to selskapene samtaler med de berørte reinbeitedistriktene.

– Vi tar ikke stilling til de konkrete prosjektene før vi vet mer, og før vi har fått vite mer fra reindrifta, sier Ramstad.

Han tror ikke Nordkinnhalvøya kommer til å bli en «turbinjungel».

– Nei, det er ikke realistisk, svarer Ramstad på spørsmål om alle fire prosjektene kan bygges.

– Rett og slett fordi det blir for mye. Antageligvis vil vi komme i såpass konflikt med reindrifta, eventuelt andre rettighetshavere, at alle fire neppe vil få konsesjon, sier han til NRK.

Ramstad tror heller ikke det vil være nok nettkapasitet til alle anleggene.

Energiministeren: – Må bruke noe natur

Da NRK spurte Klima- og miljødepartementet om de planlagte vindkraftverkene i Lebesby og Gamvik kan komme i konflikt med FNs naturavtale, ble vi henvist til Olje- og energidepartementet.

Og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) svarer slik:

– Det er sånn at fornybar energi og det vi trenger i et moderne samfunn, så tilsier det at vi må bruke noe natur, men at vi må gjøre det på en skånsom måte.

Alle de fire vindkraftprosjektene er nå til behandling i NVE, og statsråden vil ikke forskuttere noe av dette.

Han sier at dette skal skje gjennom gode prosesser.

– Vi skal sørge for at reindriftsnæringen får sin plass, men så trenger Finnmark og Norge mye mer kraft, ikke minst i Finnmark trenger vi både mer fornybar energi og mer nett for å videreutvikle de fantastiske mulighetene som er i Finnmark, sier Terje Aasland til NRK.

Dette er vindkraftaktørene