NRK Meny
Normal

Kaos og rot i same-Ap før den lange valgkampen

Arbeiderpartiet starter på en lang sametingsvalgkamp med å kaste sin leder. Aldri har en sittende leder i same-Ap som til og med var foreslått gjenvalgt, blitt fjernet på en så brutal måte som det skjedde søndag.

Synnøve Søndergaard (t.v.) og Magnhild Mathisen

Aps samepolitiske konferanse i Bodø sist helg ble avsluttet med at Magnhild Mathisen (t.h.) ble kastet som leder av SPR. Synnøve Søndergaard overtok vervet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ravdna Buljo Gaup

Ravdna Buljo Gaup er nyhetsredaktør i NRK Sápmi.

Aps samepolitiske konferanse i Bodø sa hva den mente om Magnhild Mathisen. Etter et benkeforslag fra sametingsrepresentant Geir Johnsen fra Vesthavet valgkrets, ble hun byttet ut med Synnøve Søndergaard.

24 stemte for sistnevnte, mens bare åtte støttet den sittende lederen i Aps samepolitiske råd. Nærmere en politisk henrettelse kommer man ikke.

Sliten gjeng

Dette var det siste som skjedde før Ap-samene reiste hvert til sist. Foran et valg skal landsmøter og konferanser av denne typen skape glød og entusiasme, men det var et slitent og fragmentert gjeng som dro hjem for å forberede seg til et nytt internt oppgjør: Valget av president- og visepresidentkandidat.

Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse

Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse ble holdt i Bodø sist helg.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Da Magnhild Mathisen åpnet konferansen lørdag, satt utsendingene og sametingsrepresentantene som saltstøtter.

Det som normalt ville skapt jubelrop og klappsalver blant så mange Ap-politikere i salen, ble møtt med stillhet: – Vi skal vinne valget, sant, sa Mathisen. Null respons.

Tråkket i rosebedet

For å forstå dette trengs det et tilbakeblikk. Bildet er forholdsvis uoversiktlig. Det ligner egentlig svært mye på rot og kaos.

Aps samepolitiske råd (SPR) som altså ble ledet av Magnhild Mathisen inntil søndag, skal være limet i den store organisasjonen som omfatter både moderpartiet og den samiske delen. SPR skal også være bindeleddet mellom kommunepartiene i valgkretsene og sametingsgruppa. Denne jobben har ikke SPR, og spesielt ikke Mathisen, maktet.

SPR-lederen tråkket kraftig i rosebedet da Marianne Balto i mars sa at hun ville vurdere seriøst om hun stiller som presidentkandidat hvis forespørselen kommer. Men før en slik forespørsel rakk å komme, konkluderte Mathisen bombastisk: - Marianne Balto er absolutt ikke min kandidat.

Egil Olli og Marianne Balto

Egil Olli og Marianne Balto. Begge er på vei ut av Sametinget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg har selvsagt kandidater, men det kan jeg ikke drive og opplyse via media, la SPR-lederen til.

Begynte å ulme

Dermed begynte det å ulme rundt om i landet, og ikke minst hos de som gikk med en «president i magen».

Dette kom i tillegg til den følelsesladede debatten som allerede var i gang om den framtidige presidentkandidaten i Ap burde eller måtte kunne samisk.

I kulissene presset Willy Ørnebakk – lederen i sametingsgruppa og vordende Olli-etterfølger – for at valget av kandidat skulle foretas allerede på konferansen i Bodø i slutten av oktober. Dette skjedde til tross for at SPR allerede hadde bestemt at først skulle man vedta valgprogrammet, og deretter velge president- og visepresidentkandidat på et senere tidspunkt.

Også dette endte i kaos: Først bestemte SPR at presidentvalget skulle skje i Bodø, men så omgjorde man dette, og vedtok at det skulle holdes et nytt møte 8. desember.

Før det første vedtaket hadde et par partisekretærer lønnet fra Youngstorget, reist rundt i partiene i valgkretsene og argumentert for at det ville bli økonomisk uforsvarlig å arrangere to separate konferanser.

Men da Aps sentralstyre ble koblet inn etter klager fra blant annet Tana Ap og Sør-Varanger Ap, forsvant økonomi-argumentet. Det endte med to konferanser – slik det opprinnelig var planlagt.

I en parentes kan det nevnes at dette igjen førte til rot med tidsfrister i forbindelse med nominasjonene.

Raymond Johansen

Partisekretær Raymond Johansen hyllet president Egil Olli. - Han er en bauta, sa Johansen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kjedelig seminar uten glød

Heller ikke arbeidet med forslaget til nytt valgprogram gikk på skinner.

Eller; utarbeidelsen av forslaget gikk nok greit, men like før Bodø-konferansen, ble det klart at prosessen i etterkant hadde vært mangelfull og lukket. Intet mindre enn 27 innkomne forslag måtte konferansen ta stilling til.

Dermed ble konferansen mer et kjedelig seminar enn en glødende forsamling av politikere som higer etter å komme seg ut og selge et godt produkt til folket.

Sametingsgruppa som altså Willy Ørnebakk leder, hadde ikke behandlet programforslaget særlig. Det samme kan sies om flere av Aps samepolitiske forumer rundt om i landet.

«Hverdagssamen» og selvbestemmelse

Selvbestemmelse er nok et abstrakt begrep for «hverdagssamen», men likevel er det et fundament i utviklingen av det samiske samfunnet.

For Sametinget er det viktig å jobbe for økt selvbestemmelse i saker som angår det samiske folk. Slik kan bestrebelsene for språklige, kulturelle og økonomiske rettigheter få et sterkere grunnlag.

Dette hadde Magnhild Mathisen og programkomitéen tatt bort. – Hverdagssamen bryr seg ikke om det, begrunnet Mathisen.

Før Egil Olli ble samepolitiker på 80-tallet var han en «hverdagssame». Som president har han jobbet for å øke Sametingets selvbestemmelse. Om han har lyktes er imidlertid en annen sak.

Egil Olli

President Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I alle fall har han sett viktigheten og nødvendigheten av å ha begrepet selvbestemmelse med i sitt viktigste politiske styringsdokument: Valgprogrammet.

I 2009 vant Ap og Olli valget med nettopp dette begrepet på papiret.

Sjelden har Olli vært så klar da han gikk opp på talerstolen i Bodø og nærmest vedtok foran en samtykkende forsamling at selvbestemmelse skulle tilbake på valgprogrammet. Punktum. Vedtatt.

Dette var et så sviende nederlag for Magnhild Mathisen at hun ikke merket smerten en gang.

Hvor var Ørnebakk?

Spørsmålet er hvorfor Willy Ørnebakk ikke reagerte på samme måte som Olli da forslaget til valgprogram forelå. Var han komfortabel med at selvbestemmelse var borte?

Det er ingen hemmelighet at store deler av Finnmark Ap med leder Ingalill Olsen i spissen, mildt sagt blir uvel når samisk selvbestemmelse nevnes i Ap-sammenheng.

Heller ikke partileder Jens Stoltenberg er bekvem. – Jeg synes at indre selvstyre er et galt begrep. Det gir helt gale assosiasjoner, sa han foran 2009-valget.

Willy Ørnebakk har holdt en lav profil i debatten om samisk selvbestemmelse og selvstyre.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk er gruppeleder på Sametinget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I motsetning til president Egil Olli, bærer hans tilnærming til resten av Ap (fylkeslagene og Youngstorget) preg av en mildere form for samepolitikk sett med for eksempel øynene til sentrale skikkelser i Finnmark Ap som i dag befinner seg på Stortinget og i regjeringen.

En medgjørlig presidentkandidat?

Derfor var Ørnebakk den rette kandidaten for moderpartiet. Men nå skal han ut i en valgkamp hvor han er programforpliktet til å kjempe for selvbestemmelse. Det må han gjøre uavhengig om han er presidentkandidat eller ikke.

Egil Ollis klarhet om nettopp selvbestemmelse kan dermed skape trøbbel for Ørnebakk – og moderpartiet som hadde ønsket seg en mer medgjørlig lederskikkelse.

Slik er altså bildet etter Aps samepolitiske konferanse og før den lange valgkampen starter.

Årsaken til det kaotiske inntrykket er altså et samepolitisk råd med en vinglete og uryddig leder. I tillegg har deler av moderpartiets skikkelser forsøkt å trekke i trådene for å endre kursen, eller for å si som Magnhild Mathisen: – Skape fornyelse.

Sametingsvalget 2013 og ikke minst valgkampen blir med andre ord umåtelig spennende.