Hopp til innhold

Ville ha presidentvalget nå

Willy Ørnebakk er den klareste presidentkandidaten i Ap. Han ønsket å få en tidligst mulig avklaring på valget av kandidat, men vant ikke fram.

Willy Ørnebakk (t.h.) og Egil Olli

Willy Ørnebakk (t.h.) er den klareste presidentkandidaten i Ap. Her sammen med sittende president Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kravet skapte mye bråk og frustrasjon i flere valgkretser. Kommunepartiene i Tana og Sør-Varanger klaget saken helt til Aps sentralstyre.

– Utsatt for press

Årsaken var at presidentkandidatkåringen ble framskyndet til 28. oktober når Ap har sin samepolitiske konferanse i Bodø. Dette var ikke i samsvar med den opprinnelige planen som gikk ut på at valget skulle skje på nyåret i 2013.

Magnhild Mathisen

Magnhild Mathisen er leder for Aps samepolitiske råd (SPR).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg ble utsatt for press. Både medlemmer av SPR og fra sametingsgruppa har presset på for å få framskyndet nominasjonsprosessen, sa Magnhild Mathisen til NRK tidligere i denne måneden.

Hun er leder for Aps samepolitiske råd (SPR).

– Jobbet aktivt

Nå bekrefter Mathisen overfor NRK at Willy Ørnebakk var blant de mest aktive aktørene for å få presidentnominasjonen gjennomført allerede på konferansen i Bodø.

– De fleste medlemmene i SPR var aktive for å få framskyndet presidentvalget. Selv var jeg skeptisk. Jeg oppfattet også at Ørnebakk som tiltrer SPR på vegne av sametingsgruppa, jobbet aktivt for å få gjennomført nominasjonen tidligere, sier Magnhild Mathisen.

SPR fattet et enstemmig vedtak 21. september om at nominasjonsmøtene burde være ferdig før Bodø-konferansen slik at valget av president- og visepresidentkandidat kunne foretas der.

10. oktober omgjorde SPR dette, og vedtok at presidentnominasjonen skulle skje på et eget møte i Tromsø 8. desember. Dette skjedde etter at Aps sentralstyre også var koblet inn.

Ørnebakk har ikke stemmerett i SPR.

Avviser press

Willy Ørnebakk avviser at han utsatte noen for press.

– I den siste prosessen som har gått, har jeg ikke hatt den type innfallsvinkel i det hele tatt. Tvertimot har jeg advart på det sterkeste mot å fremskynde prosessen slik at man kom i kluss med de lokale prosessene som var avklart og avtalt, sier han til NRK.

Dette inntrykket har ikke Magnhild Mathisen.

– Willy Ørnebakk har flere ganger tatt opp spørsmålet om framskynding, også i høst, sier hun til NRK.

Glad for avklaring

Ørnebakk bekrefter imidlertid at han på vegne av Ap i Gáisi valgkrets allerede i februar-mars i år foreslo at president- og visepresidentnominasjonen skulle foretas på konferansen i slutten av oktober.

– Prosessen som skjedde da, må holdes adskilt fra det som har skjedd i den siste tida, sier han til NRK.

– Vi har heldigvis fått en avklaring som gjør at det ikke blir kluss i forhold til de lokale valgprosessene, og det setter jeg personlig veldig stor pris på, sier han til NRK.

Arbeiderpartiet samles til sin 8. samepolitiske konferanse i Bodø til helgen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK