Hopp til innhold

– Selvstyre er et galt begrep

To av Norges mektigste politikere liker ikke begrepet "samisk selvstyre". To av samenes mektigste politikere vil ha mer selvstyre.

Se valgsendingen om selvbestemmelse

Jens Stoltenberg og Erna Solberg
Foto: Stian Lysberg Solum/NATALIA KOLESNIKOVA / Scanpix/AFP

I kveldens første valgsending på NRK2 blir det fokus på samisk selvbestemmelse.

Både Aps Egil Olli og NSRs Aili Keskitalo har i sine valgprogram slått fast at de ønsker seg mer selvstyre og selvbestemmelse for Sametinget. De to møtes i dag her på NRK for å debattere om dette.

Se valgsendingen på NRK2. Den kan du også finne her .

Neste sending er ser du torsdag klokken 22.30 på NRK2.

Til syende og sist er det Stortinget som bestemmer hvor mye makt Sametinget skal ha.

LES OGSÅ: Dette sier partiene

– Gir gale assosiasjoner

– Jeg synes at indre selvstyre er et galt begrep. Det gir helt gale assosiasjoner. Vi skal ikke ha noen løsrivelse; vi er et land. Det vi har ønsket å få til er at det samiske og norsk kan leve side om side, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NRK Sámi Radio.

Egil Olli og Aili Keskitalo før debatten startet

Aili Keskitalo og Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Heller ikke Høyre-leder Erna Solberg er begeistret for slike begrep.

– Indre selvstyre er ikke slik vi tenker på Sametinget. Det vil ikke være snakk om noe lovgivningsmakt eller territoralmakt. Men Sametinget skal ha beslutningsmakt i forhold til en del samiske spørsmål; språk, kultur og annet. Det er imidlertid begrensninger på hvor langt du skal trekke inn Sametingets makt, sier hun.

Både nasjonale og internasjonale eksperter har flere ganger slått fast at selvstyre i demokratiske stater, ikke er det samme som løsrivelse og ny statsdannelse.

LES HVORDAN eksperter definerer samisk selvbestemmelse .

Ingen makt i konfliktspørsmål

Solberg mener det er viktig å se på hvilke områder samene skal få mer makt. En ting er hun helt klar på:

– I konfliktspørsmål mellom samene og den øvrige norske befolkningen, kan vi ikke overføre makten til Sametinget. Jeg har en ting jeg skulle ønsket at Sametinget tenkte grundig igjennom, og det er den utvidede innsigelsesretten. Sametinget må passe på å ikke overutnytte denne rettigheten. For noe av konflikten rundt Sametinget i forhold til arealdisponering, skyldes at man veldig ofte på små ting legger inn innsigelser som provoserer sterkt. Jeg tror det å dimensjonere en rett litt bedre, ville vært til alle samers gunst.

Elkem Tana, Austertana

Det er ofte konflikt mellom bergverk- og reindrift i Finnmark.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Solberg viser til hyttebygging hvor det legges inn innsigelser slik at det tar veldig lang tid å få behandlet dem.

– Å få mer myndighet innebærer at du må utøve den med kløkt. Selv om det er en samisk interesse, så betyr ikke dette at man kan stoppe all utvikling i områder som er felles mellom den norske og samiske befolkning, sier hun.

Solberg sier Høyre er opptatt av at andre samiske institusjoner enn Sametinget har makt innenfor sitt område.

– Vi skal også dyrke de andre samiske institusjonene for å ha en viss maktbalanse. Jeg er for eksempel opptatt av at vi skal ha en sterk Samisk Høgskole, sier hun.

– Har funnet en god løsning

Statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg sier det alltid vil være en diskusjon om hvor mye innflytelse og makt Sametinget skal ha.

– Jeg tror vi har funnet en god løsning og balanse i dag.

Statsministeren mener finnmarksloven er et eksempel på en balansert måte å forvalte store verdier på. Han sier regjeringen også har fulgt opp forpliktelsene Norge har i forhold til urfolks konvensjoner.

– Der blir norske og samiske interesser forvaltet og ivaretatt på en god måte.

– Sametinget skal være et talerør for samiske synspunkter og interesser. Jeg tror det er klokt at dette organiseres gjennom faste institusjoner og demokratiske valg. Da er det tydelig hvem som taler på vegne av samene i Norge. Sametinget har innflytelse på samiske spørsmål. Det er det som er hensikten med Sametinget, sier statsminister Jens Stoltenberg til NRK Sámi Radio.

Nedlegges ikke

Bare et parti i Norge vil nedlegge Sametinget og dermed ta all makt fra det: Fremskrittspartiet.

Dette vil partiet aldri klare sier både Jens Stoltenberg og Erna Solberg.

– Jeg er sikker på at Sametinget ikke kommer til å bli nedlagt. Alle partiene Fremskrittspartiet har tenkt å samarbeide med, er imot nedleggelse. Det får ikke Frp gjennomslag for uansett hva de gjør, sier Stoltenberg.

Fremskrittspartiet har i mange år ønsket å legge ned Sametinget. Dette er en av kampsakene for partiet i Nord-Norge.

Frp-leder Siv Jensen

Frp-leder Siv Jensen.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Vi mener at alle innbyggere i Norge skal ha de samme rettighetene hva gjelder stemmegivning og innflytelse i vårt demokrati. Da kan man ikke opprette særorganer med bakgrunn i etnisitet. Nå har vi gjort dette i Norge i forhold til urbefolkningen; samene. Spørsmålet er hvor langt det går før dette kravet også kommer fra andre etniske minoriteter bosatt i Norge, sier Frp-leder Siv Jensen til NRK Sámi Radio.

Frp-lederen sier at Sametinget har uttalerett og særfordeler i mange sammenhenger opp mot høringsinstanser og lovgivning som vi ikke skjønner hvorfor man skal ha.

– Vi mener fortsatt at alle mennesker bosatt i Norge, skal ha de samme rettene og de samme pliktene, sier Siv Jensen.

– Kan ikke tvinge resten av Stortinget

Høyrelederen garanterer på vegne av partiet at Sametinget ikke skal legges ned selv om Frp kjemper for dette.

– Et parti kan ikke tvinge gjennom vedtak som resten av Stortinget er imot.

Høyre har i sitt sametingsprogram sagt at Sametinget ikke skal påta seg mye oppgaver.

– I hovedtrekk mener jeg at de områdene Sametinget nå fatter beslutninger om, er de områdene det skal fatte beslutninger om. Det dreier seg om språk- og kulturutvikling, skole, kompetanse og samisk næringsliv, sier Solberg.

Solberg mener Sametinget skal være et konsultasjonsorgan for tema og spørsmål som gjelder den samiske befolkningen i Norge.

– Da jeg var statsråd klarte vi å lage helt klare regler for konsultasjoner mellom Sametinget og norske myndigheter.

Korte nyheter

  • Dálkkádat- ja birasministtar oaivvilda ahte Suopma lea rihkkon ovttasbargošiehtadusa

    Les på norsk.

    – Mu mielas lea duođalaš.

    Nu dadjá Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (Bb) maŋŋá go lea čájehuvvon ahte Suoma bealde Deanu besset luosa bivdit.

    Son muitala ahte Norgga ja Suoma eisseválddit leamaš ovttaoaivilis giddet deanu dalle go deaivvadedje giđđat digaštallat dili.

    Son lea hirpmástuvvan go nu ii leat.

    – Dat lea balddihahtti, ja dan mii čuovvolat suoma eiseválddiiguin, lohká son.

    Ealáhus-, johtolat- ja birasguovddáš Lapplánddas lea addán sierralobiid báikkálaš luossabivdiide Suoma bealde Deanu.

    Sis lea eará oaivil go Bjelland Eriksen:as.

    Guovddáš atná sámi guolástankultuvrra seailluheami hui deaŧalažžan ja lea dan deattuhan iežas árvvoštallamis.

    – Suoma Natural Resources Instituhtta dutkiid dieđuid mielde ii galgga 50 luosa bivdimis luossanálli uhkidit.

    Dan čállá guovddáža guolástusossodaga doaibmi jođiheaddji, Heikki Laitala NRK:i.

    Son oaivvilda ahte sii leat čuvvon bivdonjuolggadusaid, muhto ahte sii leat geavahan árvvošteami.

    Møte i Oslofjordrådet
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • UiT:s eanemus guorus oahpposaji

    Les på norsk.

    UiT - Norgga árktalaš universitehtas (UiT) leat eanemus guorus oahpposajit iežaset oahpuin buot Norgga universitehtain ja allaskuvllain. UiT:s leat ain 72 oahpus guorus sajit.

    Nu čájehit logut Samordna opptak:as.

    51 dáid oahpuin gullet Romssa oahppobáikái. Eará oahput gullet oahppobáikkiide Álttás, Áhkkánjárggas, Bådådjos, Måefies ja Hársttákas.

    Lávvardaga suoidnemánu 20. beaivvi dii. 09.00 rahppo vejolašvuohta ohcat guoros oahpposajiid. Guoros sajiide besset dađistaga ohccit, ja danin berre ge ohcat árrat.

    Leat oktiibuot 501 guorus oahpposaji Norgga universitehtain ja allaskuvllain.

  • Verddečiekčamat álgán

    Dán vahkkoloahpa lágiduvvojit Verddečiekčamat Buvrovuonas.

    21 dievdojoavkku ja 4 nissonjoavkku galget bearjadaga ja lávvordaga čiekčat oktiibuot 76 čiekčama.

    Dát dievdojoavkkut gilvalit:

    Deatnogátte Searat

    Låvan IL

    MÁHKARÁVJU-SIIDA, Marbolon, Mauken

    Reisa JR

    Suolohasat_Joahkonjárga

    Ábborášša

    Fiettar_Sievju

    Hjemmeluft BK

    Lopphavet

    Mowi

    Spiertagáisá_Lágesduottar

    Fávrrosorda

    KOIF

    Kvænangen_Návuotna United

    Mælen Navuotna

    Skuohtanjárga

    Indre Kvænangen

    Lákkonjárga

    Langfjorden

    Rotsund Rangers

    Silvetnjárga

    Dát nissonjoavkkut gilvalit:

    Joahkohágat

    Lákkonieiddat

    Reisajentene

    Áidonat

    Amanda Karoline Jørgensen er med i Verddeturneringen
    Foto: Liv Inger Somby/NRK