Hopp til innhold

Nå kan alt rakne igjen for denne kommunen

Her skulle påsken bli en etterlengtet opptur for reiselivet. I stedet holder de på å gi opp livsverket sitt.

Kautokeino - Guovdageaidnu

FLERE KRISER: Kautokeino er Norges største reindriftskommune. Regjeringen hadde akkurat slått fast at det er alvorlig beitekrise i reindrifta. Nå truer koronakrisen resten av næringslivet her.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Torsdag i forrige uke satt jeg i bilen på veg til Tromsø, og hørte på radioen at regjeringen hadde en viktig melding til folk Det ante meg at dette ikke var gode nyheter, sier Johan Aslak Hætta (38).

Reiselivsaktøren fra Kautokeino sysselsetter om lag 20 personer, som leies inn etter behov. Han har 16 leiebiler, og siden november har han investert i fire nye biler.

Den nyeste ble hentet for bare 14 dager siden.

Firmaet, som tilbyr transport og opplevelser, hadde travle dager og uker i vente.

Tilbake til torsdagen.

38-åringen var nesten framme i Tromsø sammen med sin samboer. Leiebiler skulle leveres på flyplassen.

Før de rekker frem, kanselleres bestillingene.

– Vi måtte bare snu og starte hjemover igjen. På tur fra Tromsø til Finnmark, fortsatte avbestillingene å tikke inn, sier Hætta, og sukker tungt.

Johan Aslak Hætta

EN AV FLERE: I Kautokeino er det flere små reiselivsbedrifter. Johan Aslak Hætta har drevet med reiseliv i 10 år.

Foto: Privat

Mistet oppdrag for hundretusener

Påsken og våren er høysesong for reiselivet i Kautokeino, som for flere andre kommuner i Indre-Finnmark.

Da skal inntekter for resten av året sikres.

Samtidig pågår den største krisen i reindriftsnæringen på flere tiår.

Dette rammer spesielt Kautokeino hardt.

I flere år har kommunen slitt økonomisk og var også på den såkalte Robek-lista.

Arbeidsledigheten var stor og folk hadde lav inntekt.

Statistikker viste at flere familier ble definert som fattige.

Sakte men sikkert har kommunen jobbet seg ut av uføret, og har fått penger til endringer.

Johan Aslak Hætta.

SAVNER GJESTER: Denne påsken får han ingen langvegsfarende gjester i lavvoen. Johan Aslak Hætta har vanligvis kunder fra Italia, Frankrike, Brasil, Japan og Kina.

Foto: Privat

Johan Aslak var blant dem som kjente på optimismen.

Han hadde oppdrag for flere hundre tusen de neste ukene.

– Bare timer etter regjeringens pressekonferanse forrige torsdag, fikk jeg over 20 avbestillinger. Totalt 40 oppdrag for resten av våren er nå avbestilt, sier han lavmælt.

Påskefestivalen i Kautokeino, som er viktig for lokale reiselivsaktører, er også avlyst.

– Alt har stoppet opp

Kautokeino-ordfører Hans Isak Olsen har flere innbyggere, som er i samme situasjon som

Hans Isak Olsen

DÅRLIGERE ENN 2019: – Nå er kommunen faktisk enda dårligere stilt enn i fjor, da vi startet med omstillingen, sier Hans Isak Olsen.

Foto: Åse Pulk/NRK

Hætta.

Han frykter for fremtiden for over 1000 enkeltmannsforetak i kommunen.

Koronakrisen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.

– Nå har alt stort sett stoppet opp. Dette er en helt spesiell situasjon, det trenger man ikke å tvile på, sier Olsen.

I likhet med Hætta, er det mange bedrifter i kommunen som har størst inntekt på denne tiden av året.

Dobbel krise

I fjor fikk Kautokeino status som omstillingskommune.

Ekstrabevilgninger skal brukes til å utvikle nye arbeidsplasser, og til å sikre eksisterende bedrifter.

Koronakrisen bremser nå opp utviklingen.

– Vi har så vidt kommet i gang med dette. Jeg frykter forsinkelser, og i verste fall at dette stopper helt opp, sier han.

På toppen av det hele kommer reindriftas beitekrise.

Mye snø har låst beitene, og reineiere må fôre reinen. Dette fører til ekstra utgifter for reineierne.

– Vi får daglig meldinger fra reineiere om utfordringer knyttet til beitesituasjonen. Det er en svært vanskelig situasjon, sier Olsen fortvilet.

– Situasjonen er kritisk

Portrettbilde av Solveig Ballo

VEILEDER BEDRIFTER: Solveig Ballo og Sápmi næringshage gir bedrifter råd i en vanskelig situasjon. De har kontor i Tana, Nesseby, Kautokeino, Porsanger, og Karasjok.

Foto: Sápmi Næringshage

Leder for Sápmi næringshage Solveig Ballo støtter ordførerens beskrivelse av situasjonen.

Firmaet har kartlagt hvordan koronakrisen rammer 35 bedrifter i Indre-Finnmark.

Situasjonen er kritisk, mener Ballo.

– Vi har løpende dialog med dem. Reiseliv og tilstøtende næringer til reiselivet, er svært hardt rammet, sier hun.

Bedriftene er usikre på betalingsevnen fremover, og flere permitterer ansatte.

– De må snarest få hjelp, slik at bedriftene har evne til å overleve krisen, sier hun.

Ingen nytte av krisepakken

Johan Aslak Hætta har forsøkt å spørre den lokale banken om hvilken nytte bedriften hans kan få av de tiltak som regjeringen har lagt frem.

Så langt har ikke banken kunnet svare på om dette gagner bedriften som Hætta driver.

Skjermdump

FACEBOOK: På sosiale medier har Hætta også orientert om sin situasjon.

Foto: Skjermdump / NRK

Bare på bilparken har han 10.000 kroner i renter på lånene, som må betales hver måned.

I tillegg kommer moms, skatt og forsikringer som skal betales.

– Hvis det hadde vært mulig å fryse rentene i seks måneder, så hadde det vært til stor hjelp. En slik ordning finnes ikke nå, slik jeg har forstått det, sier han tydelig oppgitt.

Mister livsverket

Foreløpig har Johan Aslak Hætta fortsatt to bestillinger til rypejaktsesongen. Hvis krisen varer lenge, blir nok disse også avbestilt.

– Jeg vurderer å slå firmaet konkurs. Vi har løpende utgifter, og null inntekter nå, sier Hætta.

Det valget tar han ikke med lett hjerte.

– Det er jo livsverket mitt jeg da eventuelt gir opp. Det vil jo ta år før jeg er tilbake der jeg er i dag, sier Hætta.

Esaias Sokki

REINKAPPKJØRING: Det er flere arrangementer i Kautokeino som turister kommer for å oppleve. Reinkappkjøring er en av dem.

Foto: Hanne Mari Kuhmunen

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK