De fleste reineiere har allerede brukt opp krisemidlene

Krisen i reindriften eskalerer. Krisemidlene dekker ikke reineiernes fôrutgifter, som igjen går utover lønnsomheten.

Bilde av rein

KOMMER IKKE NED TIL MATEN: I store deler av Troms og Finnmark må reineiere nå fôre reinen. Reinen klarer ikke å grave seg ned til maten på grunn av hardpakket snø med is inni.

Foto: Fylkesmannen i Nordland

Lederen i Skuohtanjarga i Karasjok reinbeitedistrikt Mikkel Nils D. Sara bekrefter at de har brukt opp distriktets krisefond.

– Vi hadde spart opp et par hundre tusen kroner, men de har vi brukt opp. Vi har kjøpt inn fôr for pengene og trenger mer penger fra staten, sier Sara.

«Låste» beiter

Sara forteller om veldig dårlige forhold i vinterbeiteområdet deres, som har gjort at de må begynne å mate reinsdyrene med fôr.

– Det er hardt og mye snø, det er ikke bra for reinen. De kommer seg ikke ned til maten flere plasser.

Mikkel Sara

HAR BRUKT OPP KRISEMIDLENE: Leder i Skuohtanjarga reinbeitedistrikt Mikkel Nils D. Sara forteller at distriktet har brukt opp krisefondet som var satt av til å kjøpe fôr.

Foto: Thoralf Balto / NRK

Sara syns det er tungt at de nå har måttet gå til det skritt å begynne å fôre reinen.

– Det føles veldig fælt, men vi må gjøre det siden det er så dårlig beite nå. Vi må tenke på reinsdyrene.

Vanligvis klarer reinen seg ute i naturen, men på grunn av skiftende klima er beitetilgangen «låst» og utilgjengelig i store deler av Sápmi.

Det snødde tidlig i høst etterfulgt av perioder med regn. Det våte snølaget har dannet et islag inne i snølaget. Derfor er det krise i reindrifta.

Firedoblet krisefond

Det er ikke bare Skuohtanjarga som nå trenger mere penger til å fôre reinen.

De fleste reinbeitedistrikter har brukt opp egne krisefondsmidler, forteller reindriftsdirektør Sunna Marie Pentha hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Mange søker derfor om støtte fra det sentrale krisefondet.

– Det har kommet inn et betydelig antall søknader til det sentrale krisefondet. De første vedtakene forventes i neste uke, sier Pentha.

Sunna Marie Pentha

MANGE SØKNADER: Sunna Marie Pentha har allerede fått inn søknader om 14, 8 millioner kroner.

Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Krisefondet var opprinnelig på 2,7 millioner kroner, men staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har i den nye reindriftsavtalen, som ble signert på torsdag, økt dette fondet med 10 millioner kroner.

– Ut ifra de prognosene som Fylkesmannen har gitt, er det ikke tilstrekkelig, men vi skal ha en tett dialog med staten og vurdere behovene fremover, sier leder i NRL, Ellinor Marita Jåma.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har allerede fått inn søknader for 14, 8 millioner kroner.

Denne uka har de vært på beitebefaring i Finnmark, for å få bedre oversikt over situasjonen.

– Det er flere nye distrikt som melder om vanskelige beiteforhold og vi gjør opp status etter at vi er ferdige med befaringene i indre-Finnmark denne uken, sier Pentha.

Helikopter frakter fôr

Skuohtanjárga reinbeitedistrikt har ennå ikke søkt om penger fra det sentrale krisefondet, så langt har de brukt egne midler til å kjøpe fôr.

– Når det fôret vi har kjøpt inn nå tar slutt, må nok vi også søke om penger, sier Mikkel Nils D. Sara.

Han forteller at reinbeitedistriktet er delt inn i fem vintersiidaer, og de må bruke helikopter til å frakte fôr ut til reinen.

– Vi har fraktet fôr med helikopter til fire av vintersiidaene, sier han.

Dette koster ekstra, og er ikke noe krisefondet vil dekke.

– De fleste distrikt har også søkt om støtte til transport, men beredskapsutvalget har valgt å prioritere at midlene skal gå til innkjøp av fôr, og ikke transport eller dekking av andre kostnader knyttet til fôring, sier Pentha.

Sara er innstilt på å måtte dekke ekstra utgifter fra egen lomme.

– Hvis vi ikke får midler fra krisefondet, så må vi bruke egne midler. Det må vi gjøre slik at reinen overlever. Man kan ikke forvente å få tilskudd til alt, sier han.