Hopp til innhold
Koronavirus
Foto: CDC

Koronaviruset

Oppsummert

Koronapandemien er et verdensomspennende utbrudd av den smittsomme sykdommen covid-19 som skyldes koronaviruset sars-CoV-2. Spredningen av viruset og muterte varianter førte til svært inngripende smitteverntiltak i Norge og verden fra mars 2020.

  • Risikovurdering fra FHI: Antallet innleggelser kan framover bli like høyt som i vinter

    Etter at vinterbølgen var over i mai, ser FHI nå en ny økning av epidemien drevet av svekket befolkningsimmunitet og framvekst av BA.5-undervarianten av omikron. Det ifølge en ny risikovurdering, melder FHI.

    – Vi er usikre på hvor stor denne økningen blir. Befolkningens immunitet og atferd samt sesongeffekter som varme og sol vil være med på å påvirke situasjonen fremover, sier smitteverndirektør Trygve Ottersen i FHI.

    BA.5-varianten av omikron er nå klart dominerende i Norge, og driver økningen i epidemien.

    – Antallet innleggelser øker, men det er foreløpig ingen tydelig økning i innleggelser på intensivavdeling. Det er usikkerhet om både hvordan smitteutviklingen blir fremover, og om antallet innleggelser kan bli like høyt som i vinter, skriver FHI på egen nettside.

    Det er om lag et halvt år siden de eldre fikk sin tredje vaksinedose. Om lag ti prosent av de eldre har færre enn tre doser.

    – I tillegg antar vi at under halvparten av de eldre smittet i vinter. Det er derfor sannsynlig med noen uker med mange innleggelser blant eldre, sier Trygve Ottersen i FHI.

  • VG: FHI vil anbefale fjerde dose til de over 75 år

    FHI har levert nye vaksineanbefalinger til regjeringen, som denne uken vil anbefale en fjerde dose mot coronaviruset, etter det VG kjenner til.

    De fra 65 år og oppover vil ifølge det VG kjenner til tilbys en fjerde dose fra 1. september. Det samme gjelder alle på 18 år og oppover i risikogruppene, skriver avisen.

    NRK siterte VG på at barn i risikogruppen vil få tilbud om en ny vaksinedose. Dette stemmer ikke.

    Sykehjemsbeboere prioriteres.

    Per nå er det ikke aktuelt å anbefale fjerde dose til de under 65 år som ikke er i risikogruppen.

  • EU-landene forlenger bruken av koronapass

    EU-landene har godkjent å forlenge bruken av koronapass med ett år til juni 2023. Det skjer samtidig som smittetallene stiger i mange land.

    Koronapassene trådte i kraft i juli fjor og har fungert for å hjelpe EU-borgere å bevege seg mellom landene uten restriksjoner og karantenetid.

    Det europeiske råd uttaler at bruken av koronapass kan forsvinne før juni neste år, dersom situasjonen tilsier det. Men etter at de fleste EU-land har fjernet sine koronarestriksjoner de siste månedene, har en nylig økning i smittetallene fått flere land til å revurdere sine tiltak.(NTB)

     koronapass
    Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
  • Karantenetiden i Kina halveres for innreisende

    Kinesiske myndigheter halverer karantenetiden for innreisende fra utlandet, melder AFP.

    Nå må tilreisende tilbringe syv dager på karantenehotell, og ytterligere tre dager i hjemmekarantene.

    Tidligere måtte reisende tilbringe minst to uker på karantenehotell ved ankomst.

  • Flere kjøper selvtest for korona

    Forrige uke solgte Apotek 1 dobbelt så mange selvtester for covid-19 som uken før.

    I tillegg til at flere nå vil ha selvtester, opplyser apotekkjeden i en epost til NTB at det også er flere kunder som har fått påvist korona.

    – Folk er flinke til å ta smittevernhensyn, og vi ser at enkelte har begynt å ta fram munnbindet når det er mistanke om sykdom, skriver pressesjef Silje Ensrud i Apotek 1. (NTB)

Status Norge

3 797 / 1 446 564
Siste uke / Smittede totalt
467
Innlagte nå
3 337
Døde
4 341 281
Vaksinerte
NRK innhenter løpende tall fra helseforetakene, Helsedirektoratet og FHI.
Sist oppdatert: 29.06.2022

Positive nyheter

Status verden

545 457 088
Bekreftet smittet
6 332 579
Døde

Vaksiner

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no