Hopp til innhold

Hardpakket snø gjør at reinen ikke finner mat - nå åpner staten krisefond

Reinen klarer ikke å grave seg ned til maten på grunn av mye snø og lag med is inne i snøen. Beitekrisen rammer reinbeitedistrikter over hele landet.

Beitekrise for rein

MÅ FORES: Enorme snømengder og harde islag gjør at reinen ikke kommer ned til laven under snøen.

Foto: Samuel Frode Grønmo

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Store snømengder dekker lavbeitene, som reinen er avhengig av på vinteren. Snøen er såpass tykk og hard enkelte steder at reinen har problemer med å grave seg ned til maten.

I Kautokeino må reineier Piera Ailo Sara fôre reinen for at de skal overleve vinteren.

– Jeg har aldri tidligere måttet fôre reinen, men i år må jeg gjøre det på grunn av all snøen. Inni snøen er det også et 15 cm tykt lag med is, sier reineier Piera Ailo Sara.

Piera Ailo Sara

MÅ FORE: Piera Ailo Sara må for første gang fore reinen sin med kraftfor, fordi de ikke klarer å grave seg ned til maten under snøen.

Foto: Samuel Frode Grønmo

For ham betyr det store økonomiske tap, og han allerede brukt over 50 000 kroner på kraftfor.

Alvorlig situasjon

Han er ikke alene, snøforholdene i vinter skaper problemer for reineiere over hele landet.

– Det er en veldig alvorlig krise vi står overfor i år, fordi det er et stort omfang av utfordrende beiter i store deler av landet, sier leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma.

I Troms og Finnmark er 300 av 400 siida-andeler berørt av beitekrisen, forteller Ingolf Balto, leder for reindriftsetaten hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

– Vi har også fått meldinger om utfordrende beiter i Nordland og deler av Trøndelag, sier Balto.

Situasjonen er nå så alvorlig at staten har gitt de kriserammede reinbeitedistriktene tillatelse til å bruke penger som er satt av til kriseberedskap.

Bruker penger fra krisefond

Reinbeitedistrikter skal ha egne kriseberedskapsfond, med midler som skal brukes dersom det oppstår en beitekrise. I tillegg har staten et krisefond på 2,5 millioner kroner.

– Nå bruker vi penger fra krisefondet til innkjøp av for, sier Balto.

Leder i NRL, Ellinor Marita Jåma frykter at pengene ikke vil strekke til.

Ellinor Marita Jåma

ALVORLIG SITUASJON: Leder i NRL, Ellinor Marita Jåma sier beitesituasjonen er vanskelig over store deler av landet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet, med oppfordring om at vi må finne økonomiske muligheter som kan avlaste reineierne i denne krevende situasjonen, fordi vi ser at kriseberedskapsfondet ikke vil være tilstrekkelig.

Må flytte med reinsdyrene

Beitekrisen skyldes ikke for høyt reintall, men har sin årsak i klimaet og de unormalt store snømengdene som har kommet i Finnmark.

I Indre Troms har været vekslet mellom mildt og kaldt vær. Periodevis har det også regnet. Dette har gjort at store deler av beitene er låst av flere harde lag i snøen.

Enkelte siidaer har derfor valgt å flytte ut av sine tradisjonelle vinterbeiteområder.

Forer rein med kraftfor

MÅ KANSKJE FLYTTE MED FLOKKEN: Hvis situasjonen blir verre, må Piera Ailo Sara flytte nordover med reinen.

Foto: Samuel Frode Grønmo

Det må kanskje Piera Ailo Sara også gjøre, selv om han nå fôrer flokken. Det er ikke nok hvis beiteforholdene skulle bli verre.

– Jeg kan klare meg til neste helg. Hvis det blir verre, så må jeg nok flytte nordover med reinen, sier Sara.

Korte nyheter

  • Carola háliidii deaivat Sara

    Ruoŧa Melodifestivála gilvu manná loahpaguvlui. Odne lávvordaga lea viđát oassefinála ja nu gohčoduvvon kvalifiserenfinála beassat loahppagilvvuide, ovddastit Ruoŧa Eurovision musihkkagilvvus.

    Artista DearSara, Sara Nutti, gilvala odne beassat loahppagilvvuide. Iežas oassefinálas bođii son goalmmádin lávlagiin «The silence after you». Nutti dadjá alddis buorre dovdu, vaikko lea garra gilvu.

    – Lean hui duhtavaš go olbmot leat jienastan mu ná guhkás, dušše dat lea hui stuoris munnje. Sávan dát addá munnje eanet vejolašvuođaid musihkkabarggus, dadjá Nutti.

    Ja vejolašvuođat leat jo rahpasan sutnje, go su ovdagovva ja beakkálmas Carola lea váldán oktavuođa suinna maŋŋá go gulai Nutti lávlume rádios.

    – Mun bessen suinna deaivvadit studios ja lávlaga čállit suinna, muhto in leat sihkar jus lea dakkár lávlla das boahtá almmuhuvvot. Muhto munnje lei dat hui earenoamáš, dušše beassat deaivvadit suinna ja hupmat musihka birra suinna, dadjá Nutti.

    Melodifestivála sáddejuvvo ode lávvordaga SVT1-kánalas diibmu 20.00.

    Sara Kristina Nutti er en samisk artist som kaller seg for Dear Sara.
    Foto: Alexander Collin / Alexander Collin
  • Buollašeamos dálvi logi jahkái

    Riikkadásis Norggas lea dán dálvvi leamaš 1,6 gráda galbmaset go dábálaččat.

    Maŋemus go ná lei seamma buolaš dálvi, lei 2012/2013. Dalle mihtiduvvui leat 2,9 gráda galbmaset go mii lea dábálaš, nu čállá Norsk Klimaservicesenter.

    Máŋggas sajis Norggas lea maŋemus áiggi borgan olu. Loahpageahčen guovvamánu mihtiduvvot leat 300 proseantta eanet muohttán go mii lea dábálaš lulimus guovlluin Østlánddas ja Sørlánddas.

    Unnimus lea Trøndelágas, Nordlánddas, Romssas ja Nuorta-Finnmárkkus muohttán.

  • Kaldeste vinteren på over ti år

    Vinteren som er bak oss har vært den kaldeste på over ti år.

    På landsbasis har vinteren vært 1,6 grader kaldere enn normalt.

    Forrige gang en vinter var kaldere her til lands, var i 2012/2013. Da ble kulda målt til 2,9 grader under normalen, skriver Norsk Klimaservicesenter i en pressemelding.

    Flere steder i landet ligger det store snømengder. Ved utgangen av februar hadde sørlige områder på Østlandet og Sørlandet over 300 prosent av de normale snømengdene.

    Minst snø sammenlignet med normale nedbørsmengder var det i deler av Trøndelag, Nordland, Troms og Øst-Finnmark.