Hopp til innhold

Nærmere 200.000 rein trues av sultedød

Fortvilte reineiere venter fortsatt på krisehjelp.

Rein på Stoalpoaláš ved šuoššjávri. Eier: Piera Ailo Sara

MÅ FÔRE REINEN: Reineiere har enorme ekstrakostnader på grunn av de uvanlige snøforholdene.

Foto: Piera Balto / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Piera Ailo Sara

VENTER PÅ BISTAND: Reineier Piera Ailo Sara.

Foto: NRK

– Helt siden midten av januar har vi vært tvunget til fôre reinen og det er dyrt. Vi er blitt lovet støtte til merkostnadene. Disse pengene har vi ennå ikke sett, forklarer reineier Piera Ailo Sara i Kautokeino.

Bare fôringskostnadene til Sara er hittil kommet opp i 70-80.000 kroner.

– I tillegg kommer fraktkostnader. Jeg har ennå ikke regnet ut hvor stort dette beløpet er, sier reineieren.

– Nesten ikke sett familien på to måneder

Årsaken til beitekrisen er mye snø, som gjør det vanskelig for reinen å komme gjennom til reinlavet.

Krisen skyldes ikke et for høyt reintall.

– Situasjonen fører også til masse merarbeid med fôring og frakt av fôr. Derfor har jeg nesten ikke sett familien min i løpet av de to siste månedene, forklarer Sara.

Beitekrisen gjelder hele Troms og Finnmark fylke, samt deler av Nordland, og er svært alvorlig.

Situasjonen er også krevende i deler av Trøndelag, men i dette området er det ennå ikke en beitekrise.

Olaug Bollestad

LOVER BISTAND: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Foto: Torbjørn Tandberg

– Nærmere 200.000 rein og flere hundre reineiere er berørt. Det er nå høyst nødvendig at staten går inn med krisesmidler for å forhindre reindød og dyrelidelser, uttaler landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

På kysten er det også store snømengder og is. Derfor er det foreløpig ingen løsning å flytte reinen dit.

– Hjelpen kommer snart

Beitekrisen var et sentralt tema under forhandlingene om årets reindriftsavtale mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

De ble enige om å overføre 10 millioner kroner fra Reindriftens utviklingsfond til et fond for kriseberedskap. Fondet hadde fra før 2,7 millioner kroner.

Støtte fra fondet skal brukes til innkjøp av fôr.

Sunna Marie Pentha

LOVER BISTAND: Reindriftsdirektør Sunna Marie Pentha.

Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

– Vi har fått inn nærmere 50 søknader, og bevilget stønad til to fellesbeitesoner i Kautokeino og et i Karasjok. De får til sammen 2,8 millioner kroner, sier reindriftsdirektør Sunna Marie Pentha.

Reindriftsdirektoratet har utbetalt disse midlene og pengene er overført reinbeitedistriktenes krisefond.

– Søknadene må gå gjennom distriktene og det er de som fordeler stønaden, forklarer Pentha.

Avtale med Felleskjøpet

Det er Felleskjøpet som leverer fôret reinen spiser.

Ellinor Marita Jåma

LOVER BISTAND: Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Foto: Skype

– Vi har blitt enige om en avtale med Felleskjøpet. Reineierne kan få utsatt forfall på betaling av fôret, opplyser leder Ellinor Marita Jåma i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Reineierne må selv ta kontakt med sin lokale forhandler for å få avtalt en eventuell utsettelse.

I tillegg til beitekrisen merker også familiene i reindrifta koronakrisen.

NRL har derfor fått i stand en avtale som gjør at folk i reindrifta uhindret skal kunne krysse grensene til Finland og Sverige, samt fylkesgrenser og kommunegrenser.

– Når man er i krise så er det hjelp å få. Vi i NRL kan først og fremst bistå med det som går på fôring av dyr. Utover det kan sosialtjenestene og NAV i hver enkelt kommune være til god hjelp, sier Jåma.

Korte nyheter

  • – Netthets truer den samiske ytringsfriheten

    – Det er en trussel mot den samiske ytringsfriheten at noen velger å avstå fra den offentlige debatten.

    Det sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR). Jåma sier de ser økende hatytringer og netthets mot samer, og tror mange kvier seg for å delta i debatten som følge av det.

    – Nå er jeg politisk aktiv, så jeg kan på en måte forvente en sånn reaksjon, men jeg tror mange, særlig yngre, ikke deltar i samfunnsdebatten nettopp på grunn av reaksjonene man får, sier hun.

    Loga sámegillii.

    Maja Kristine Jåma
    Foto: Elli-Jonna Irmelin Jannok-Joma / Privat
  • Piera Balto pensjonerer seg

    Piera Balto går nå av med pensjon, etter 33 år i NRK Sápmi. Han har jobbet med mange saker, som også har utviklet det samiske samfunnet.

    Han var blant annet prosjektleder da NRK Sápmi startet med samiske TV-nyheter, Ođđasat, i 2001.

    – Med denne jobben får man være nært det som skjer i samfunnet. I det lange løp har det vært spennende å møte folk, snakke med de og høre hvordan det går, sier Balto.

    Direktør i NRK Sápmi, Johan Ailo Kalstad, sier Balto er viktig for NRK Sápmi.

    – Han har vært med på å bygge denne institusjonen, og har gjort store jobber. Han har vært en grunnmur for samisk språk her. Det som kanskje er aller viktigst, han har hatt stor betydning for arbeidsmiljøet.

    Loga sámegillii.

    Etter 33 år i NRK går Piera Balto av med pensjon, og får endelig tid til andre ting. Som for eksempel joik.
  • Piera Balto manná ealáhahkii

    Piera Balto manná dál ealáhahkii, 33 maŋŋá go álggii bargui NRK Sápmái. Son lea ollu áššiiguin bargan, mat leat ovddidan sámi servvodaga.

    Earret eará lei son prošeaktajođiheaddjin go NRK Sápmi álggahii sámi TV-ođđasiid 2001:s.

    – Dáinna bargguin beasat leat láhka dan mii servvodagas dáhpáhuvvá. Ja dat lea diehttalasge guhkit vuollai mu mielas leamaš miellagiddevaš deaivvadit olbmuiguin, ságastit ja gullat mo manná, dadjá Balto.

    NRK Sámi direktevra, Johan Ailo Kalstad, lohká Balto mávssolažžan NRK Sápmái.

    – Son lea leamaš mielde hukseme dán ásahusa, ja lea stuorra bargguid dáhkan. Son lea leamaš geađgejuolgin sámegiela hárrái dáppe, ja dat mii soaitá leat dat buot deháleamos, sus lea hui stuorra mearkkašupmi leamaš bargobirrasa hárrái.

    Les på norsk.

    Etter 33 år i NRK går Piera Balto av med pensjon, og får endelig tid til andre ting. Som for eksempel joik.