Én gang var hver fjerde kommune bankerott – nå er nesten alle i pluss

Som nyvalgt ordfører i 2015 satt Johan Vasara med et stort problem. For å bidra til folkehelseprosjektet Perletur i Finnmark, måtte Kautokeino kommune betale 18.000 kroner i medlemsavgift.

Så mye penger hadde ikke kommunen på konto.

– Jeg vurderte faktisk å punge ut fra min egen pengebok, sier ordfører Johan Vasara.

Den gang slapp han å betale selv. De fikk heldigvis halvert medlemsavgiften.

Tre år senere er historien helt annerledes. Etter fire år på Robek – ordningen som setter en økonomisk skakkjørt kommune under statlig kontroll – er kommunen friskmeldt.

Og de har spart opp 20 millioner kroner som de har satt på sparekontoen.

Slitt i årevis

Mange kommuner har slitt i årevis på Register om betinget godkjenning og kontroll (Robek). I 2004 var hver fjerde kommune i Norge under økonomisk kontroll av staten.

Nå er det bare 17.

– Det er veldig gledelige tall, sier statssekretær Aase Marthe J. Horrigmo (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Det har vært en sterk inntektsvekst i kommunene. I tillegg har de vist en god evne til prioritering og disiplin, fortsetter hun.

Én av de kommunene er Kautokeino.

– Vi har spikket og spart, drevet kommunen på et minimum, tatt imot kjeft og frustrasjon, sier Johan Vasara, som også har kuttet 100.000 kroner av egen ordførerlønn.

Vært på listen siden starten

Én annen kommune som har slitt er Porsanger. De har nettopp kommet seg vekk fra Robek.

– Det er veldig flott. Vi har vært der nærmest siden ordningen ble etablert, sier rådmann Bente Larssen til NRK.

Porsanger hadde forventet at de skulle ha noen flere år med statlig kontroll av budsjett og investeringer, men ved hjelp av økte skatteinntekter og tilskudd fra staten, har kommunen kommet seg ut før skjema.

Dette er også hovedårsaken til at det aldri har vært færre kommuner på listen, ifølge konsulent Håvard Moe.

– De ti siste årene har storting og regjering styrket kommuneøkonomien. Både de rødgrønne og de blåblå. I tillegg har kommunene hatt veldig gode skatteinntekter, sier han.

Dans med demografien

Moe er seniorrådgiver i KS-Konsulent. I 15 år har han reist 200 dager i året og bistått kommuner med ledelse, styring, organisasjonsutvikling og kommuneøkonomi.

Han mener det er to ting som kjennetegner kommuner som havner på Robek.

1. Store endringer i demografien, altså en aldrende befolkning og færre skolebarn.
2. Manglende evne til å kutte i tjenestene.

– Alt handler om kommunenes evne til å danse med demografien, sier Moe, og forklarer:

– Utfordringene til kommunene er at de er veldig flinke til å bygge opp tjenestene fort. Får de 20 nye elever over noen år, så øker de fort antall lærere etter behov. Men hvis antallet elever reduseres med 20, er det ikke gitt at det går like fort å bygge ned igjen, sier Moe.

Kan havne tilbake

Selv om kommuneøkonomien ser bedre ut en noen gang, er det fortsatt mange farer som truer. Eldrebølge og færre barn gir flere utgifter og mindre inntekter.

• Les også: Barna som forsvant – og kom tilbake

– De fleste kommuner i Norge skal doble antall innbyggere over 80 år. Det kommer til å stille betydelige krav til omstilling hos kommunene, sier Moe.

Også statssekretær Horrigmo advarer om at kommunene i Norge går inn i en krevende periode.

– Det vil bli reduserte skatteinntekter sammen med økt behov for velferdstjenester. Det betyr at kommunene er nødt til å tenke nytt, sier Horrigmo.

• Les også: Gjeldstyngede kommuner om rentehopp: – Vil bety millionsmell og kutt