Regjeringen innrømmer: Barn ble ikke godt nok beskyttet under pandemien

Som en av sine siste oppgaver som helse- og omsorgsminister, inntok Ingvild Kjerkol (Ap) Stortingets talerstol for å redegjøre for hvordan regjeringen selv vurderer håndteringen av pandemien.

Der innrømmet Kjerkol på vegne av regjeringen at barn og sårbare grupper ble for hardt rammet av koronatiltak, og dermed ikke godt nok beskyttet.

– Vi må erkjenne at vi ikke klarte å beskytte sårbare grupper tilstrekkelig, og da særlig barn, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Kjerkol viste spesifikt til hvordan inngripende tiltak bidro negativt inn mot barns helse og sikkerhet. Hun mener dette er noe vi i dag ser ettervirkningene av.

– FN har meldt om at pandemien førte til en økning i alle former for vold, også overgrep, mot barn og kvinner. Særlig i nære relasjoner, sa Kjerkol og la til:

– Vi ser dessverre en utvikling der barn og unge, og unge voksne, rapporterer om en økning i psykiske plager. Vi må anta at dette kan kobles til pandemien, sa Kjerkol.

Myndighetenes pandemi-håndtering skal nå gjennomgås i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Nå blir det en kontrollsak, og kontrollkomiteen skal bredt vurdere håndteringen av koronapandemien, sier Venstres medlem i kontrollkomiteen, Grunde Almeland, til Altinget.

Inngripende tiltak

Kjerkols utsagn er i tråd med rapporter fra koronakommisjonen, som særlig trakk frem hvordan tiltakene gjorde at barn og unge ikke ble godt nok skjermet.

Da de første tiltakene ble innført 12. mars 2020, omtalte daværende statsminister Erna Solberg disse som de mest inngripende tiltakene i fredstid.

Listen over inngripende tiltak ble lang i løpet av de to årene Norge var preget av pandemien, og omfattet blant annet:

• En-meterregelen.
• Påbud om munnbind og koronatester.
• Hytteforbud.
• Hjemmekontor og hjemmeundervisning.
• Karantene.
• Begrensninger på antall personer i eget hjem, og for begravelser.
• Reiserestriksjoner og vaksinesertifikat.
• Kansellerte kultur- og idrettsarrangement, og nedstenging av virksomheter.

I sin redegjørelse over tiltak som bidro negativt inn mot barn, trakk Kjerkol særlig frem stenging av barnehager, skoler og fritidstilbud, samt tiltak som gjorde at barn ble mer isolert i sitt hjem.

– Til neste pandemi, er det viktig at informasjon om hjelpetelefoner når bredt ut, sa Kjerkol og la til:

– Erfaringene og kunnskapen fra pandemien, om hindring av smitte og de psykososiale konsekvensene, gjør at vi ved neste pandemi må vurdere tiltak som rammer barn og unge annerledes.

Koronakommisjonen: – Alvorlig svikt

Samlet sett mente likevel koronakommisjonen at befolkningen og myndighetene håndterte pandemien godt, men ga en knusende dom over landets beredskap.

Koronakommisjonen kalte det en alvorlig svikt, at Norge ikke var forberedt på det som måtte ansees som en varslet trussel.

Kjerkol påpekte hvordan beredskapen omkring vold i nære relasjoner, skal styrkes frem mot en potensiell ny pandemi.

Dette ved at regjeringen blant annet skal inkludere arbeid mot vold i nære relasjoner i sine beredskapsplaner, handlingsplaner og kommunikasjonsplaner.

Barneombudet ber myndighetene lytte til barn

Fungerende barneombud, Ivar Stokkereit, berømmer regjeringen for erkjennelsen av at de sviktet barna, og håper erkjennelsen følges opp med reelle grep.

– Nå er det viktig at denne lærdommen brukes i fremtidig politikkutforming. Regjeringen må se på om det er behov for kompenserende tiltak, for å møte de ekstra byrdene barn og unge bar under pandemien, sier Stokkereit til NRK.

Barneombudet er klar på at barn må få sin stemme mye tydeligere hørt, i saker som påvirker dem.

– Vi er glade for at det nå vil bli stilt krav om grundige utredninger av barns beste før politiske beslutninger fattes. Samtidig er det avgjørende at myndighetene snakker med barn før beslutninger tas, og at barnefaglige kompetanse er inkludert når beslutninger tas, slår Stokkereit fast.