Hopp til innhold

Må belage seg på ytterligere forlenget tilværelse i dette «teaterfjøset»

Statsbudsjettforslaget ble nok en gang en stor skuffelse for skuespillere og ansatte ved det samiske nasjonalteatret. Men en og annen budsjettvinner blant samiske formål finner man likevel i forslaget.

Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

MÅ FORTSETTE HER: Det er her i Kautokeino kulturhus at det samiske nasjonalteatret Beaivváš har sitt hovedsete i dag. Lekkasje- og muggskader, og dårlig inneklima, utgjør «kulissene» her.

Foto: Jan Öqvist

Null kroner og null øre til det samiske nasjonalteatret Beaivváš.

Det er forslaget – eller rettere sagt – et av flere manglende bevilgningsforslag til samiske formål i statsbudsjettforslaget for neste år, som Høyre-Frp-regjeringen nylig la frem.

– Det er klart vi er «besviken». Det føles ikke bra at vi etter 10–15 års ventetid fortsatt får negativ respons fra statsbudsjettet, sier Beaivváš-sjef Rolf Degerlund.

Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš

TÅLMODIGHETSPRØVEN FORTSETTER: Det er med skuffelse Beaivváš' teatersjef Rolf Degerlund blar i statsbudsjettdokumentet.

Må fortsette i lekkasjebefengte lokaler

Det har i lengre tid vært kjent at teateret holder til i svært ugunstige og kummerlige lokaler i kulturhuset i Kautokeino, hvor mugg, råte og lekkasjer gjerne regjerer.

Forholdene her fikk Aps Helga Pedersen til å «døpe» lokalene for et fjøs.

I år – som i fjor og tidligere år – hadde de teateransatte og skuespillerne derfor virkelig håpet at det foreslås statsbudsjettpenger til å gå i gang med byggingen av nytt teaterbygg.

Nekter for løftebrudd

Frank Bakke-Jensen

Rett før stortings- og sametingsvalget i høst, besøkte Høyres Frank Bakke-Jensen Kautokeino.

Foto: Marte Lindi, NRK

I høst lovet Frank Bakke-Jensen (H) et splitter nytt bygg til Beaivváš og den videregående skolen i bygda.

Han har liten forståelse for skuffelsen som nå rår i Beaivváš-miljøet.

– Hvis de hadde forventet at det skulle bygges nytt bygg nå i høst, så har de ikke hørt på hva vi har sagt.

– Vi har gjort et vedtak i regjeringen om at vi skal se på kombinasjonen av den videregående skolen og teatret. Det prosjektet er i gang. Det lovet vi, og vi er helt i rute, sier han.

Bakke-Jensen viser til en mulighetsstudie i regi av Statsbygg.

– Når kan du si at penger bevilges til nytt bygg?

– Vi ser på mulighetsstudien, og så skal det materialiseres i en utredning og hva det vil koste. går vi i gang med finansieringen, sier Bakke-Jensen.

Sørsamisk budsjettaper

En annen samisk institusjon, som kanskje slår Beaivváš i hvor lenge en blir satt på tålmodighetsprøve, er det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte på Snåsa.

Senteret har jobbet med å få et nytt bygg siden 1986, og lider i dag under akutt plassmangel, og i likhet med Beaivváš; mugg, råte og lekkasjeskader.

– Jeg er veldig skuffet. Jeg hadde virkelig trodd at nå når vi har nedskalert prosjektet, så lå alt klart for en oppstartsbevilgning, sier Saemien Sijte-direktør Birgitta Fossum.

Senteret har jobbet for et nytt bygg siden 1986, og er rammet av akutt plassmangel, mugg, lekkasjer og radongass. Men Høyre- og Frp-regjeringen foreslår ikke en eneste byggeoppstarts-krone til senteret til neste år.

SLIK REAGERER DIREKTØREN: Høyre- og Frp-regjeringen foreslår ikke en eneste byggeoppstarts-krone til senteret til neste år.

Reindriftssamisk budsjettseier

Reineier Johan Daniel Gaup ser på ny snøskuter

NY SKUTER ETTER NYTTÅR: Et splitter nytt arbeidsredskap i form av ny snøskuter er fristende for reindriftsutøveren Juhan Danel Gaup fra Karasjok. Venter han til neste år med å kjøpe ny skuter, kan han spare mellom 20.000 og 30.000 kroner med ny ordning.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK Sápmi

Statsbudsjettforslaget for 2018 ble imidlertid gode nyheter for reindriftsutøveren Juhan Danel Gaup og andre reindriftsutøvere.

I forbindelse med statsbudsjettforslaget, varsler landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) at reindriftsnæringen skal få nyte godt av ordninger som landbruksnæringen har i dag.

Tidligere har regjeringen forklart lovnaden slik:

«(...) innføring av avgiftsfritak på kjøp av driftsmiddel i reindrifta. Konkret vert det føreslege at snøscooter, ATV, og terrenggåande motorsykkel får tilsvarande avgiftsfritak som det som er etablert for driftsmiddel i jordbruket. (...)

Avgiftsfritaket vert innført så snart som mogeleg i 2018» (ekstern lenke, NRKs uthevelser).

– Dette er til stor investerings- og etableringshjelp. Dette har vi ventet lenge på, sier Gaup.

Skuffet president

I statsbudsjettforslaget vil regjeringen bevilge fem millioner til styrking av samiske språk.

Og i år som i fjor kan direktør Anne Lajla Utsi ved det internasjonale samiske filminstituttet i Kautokeino glede seg over en klekkelig pengedose, i år på over 5 millioner kroner. Dette utgjør en økning på rundt 600.000 sammenlignet med i fjor.

Til selve Sametinget foreslår regjeringen en ørliten økning på 5,4 prosent, altså i alt 486 millioner kroner.

Sametingets nyvalgte president, Aili Keskitalo (NSR), er likevel skuffet.

– Det er gledelig med en økning, men samtidig får ikke Sametinget fullt ut kompensasjon for pris- og lønnsstigning. Det betyr realnedgang i sametingsbudsjettet, som igjen vil få konsekvenser for andre områder, sier Keskitalo.

Nyvalgt sametingspresident Aili Keskitalo kommenterer forslaget til statsbudsjett for 2018.

IKKE TILFREDS: Aili Keskitalo fra Norske Samers Riksforbund er nettopp blitt valgt til Sametingets nye president. En av hennes første oppgaver som nyvalgt president, er å kommentere statsbudsjettforslaget.

– Glad for at vi styrker samisk språk og kultur

Statssekretær Anne Karin Olli (H) er ikke enig med sametingspresidenten i at Sametinget ikke får foreslått en reell økning.

– Økningen til Sametinget er jo 5,4 prosent, så det premisset er jeg ikke enig i, sier Olli.

– Jeg er glad for at vi styrker samisk språk og kultur med blant annet de fem millionene. I tillegg ligger det jo en del forslag til samisk lærer- og videreutdanning, og til samiske barnehager og skoler, sier statssekretæren.

Statssekretær for samiske saker, Anne Karin Olli (H), er fornøyd med bevilgningene til Sametingets budsjett.

Statssekretær Anne Karin Olli (H) tar regjeringens statsbudsjettforslag i forsvar.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK