Hopp til innhold

– Vi har endelig kommet dit som vi har jobbet for i så mange år

Etter mange år med hardt arbeid og mye venting kan det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa endelig flytte inn i nye lokaler på Horjemstangen. Dan Jonas Sparrok gleder seg over mulighetene det nye museumsbygget gir.

Nytt utstillingsrom til Saemien Sijte i Snåsa

UTSTILLINGSROM: Inne i Saemien Sijtes nye utstillingsrom. Her vil det i løpet av 2022 komme en utstilling på plass.

Foto: Anna Liisa Jåma / Saemien Sijte

De siste årene har det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa hatt utfordringer med både mugg og for liten plass til både de ansatte og utstillinger.

Fra og med nyttår vil de derimot få større plass i nye lokaler på Horjemstangen i Snåsa.

Detaljer på nye Saemien Sijte

DETALJER: Det nye bygget er tegnet av Fur arkitekter og arbeidet er utført av Statsbygg i tett dialog med Saemien Sijte selv.

Foto: Kai-Rune Hætta / Saemien Sijte

Les også: Rammet av mugg og lekkasjer – nå lover regjeringen 115 millioner til nytt bygg.

Museumsdirektør for Saemien Sijte Birgitta Fossum er overlykkelig over at de endelig har fått oppfylt drømmen om et nytt bygg. For veien til et nytt bygg har ikke bare vært enkel.

En viktig møteplass

Dan Jonas D. Sparrok (25) fra Snåsa er like glad som Fossum for at et nytt bygg nå står klart. Han har alltid vært stolt over å ha Saemien Sijte i nærheten, men han ser nå flere muligheter med det nye bygget.

Dan Jonas Danielsen Sparrok

SER FLERE MULIGHETER: Dan Jonas D. Sparrok ser frem til en større møteplass i det sørsamiske området.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

En av tingene han ser frem til er å kunne ha en større arena hvor en kan møtes i det sørsamiske området.

– Det tidligere bygget har jo vært veldig begrenset, men med det nye området tror jeg det vil være større muligheter for å kunne samle enda flere, sier Sparrok.

Saemien Sijte på Snåsa

Saemien Sijtes tidligere lokale i Snåsa.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Det sørsamiske museet og kultursenteret har et ansvar for å bevare den sørsamiske kulturen og språket. Sparrok tror at det sørsamiske vil kunne synes enda mer på nasjonalt nivå i årene fremover.

– Det er en trygghet å ha en slik arena hvor de kan formidle vår samiske kultur på en ordentlig måte, sier Sparrok.

Lang prosess

Planleggingen av utbyggingen til Saemien Sijte begynte allerede i 1984. Allerede den gang, ønsket de seg et verdig bygg. Siden da har behovet for flere ansatte, mer plass og tilrettelagte lokaler også økt.

Birgitta Fossum

STOLT: Museumsdirektør Birgitta Fossum er veldig fornøyd med det nye bygget til Saemien Sijte og gleder seg til å kunne vise det frem.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Ifølge Fossum, har det vært mange turer til Oslo opp gjennom årene for å få finansieringen på plass.

Det har vært både mange nedturer og oppturer forteller hun.

Etter alle årene med kampen for et nytt lokale, er hun nå veldig fornøyd med hvordan resultatet har blitt.

Poserer med grunnsteinen.

OKTOBER 2020: Grunnsteinen ble lagt ned og byggingen kunne begynne. Fra venstre: byggherredirektør Marius Tunstad, museumsdirektør Birgitta Fossum, sametingspresident Aili Keskitalo og kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK

– Jeg ser frem til å ha verdige forhold for gjenstandene våre og for de som arbeider med det, sier Fossum.

Det nye bygget vil ikke åpne for publikum før i juni, men det vil kanskje bli muligheter for å kunne komme og se litt før den tid.

Nye Saemien Sijte i Snåsa

BAKSIDEN: Det nye bygget er tegnet av Fur arkitekter. Saemien Sijte er fornøyd med prosessen sammen med Fur arkitekter og Statsbygg.

Foto: Erik Norberg / Saemien Sijte

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK