Hopp til innhold

Stor skepsis til å overlate ansvaret til Sametinget

– Her har Sametinget en utfordring. Fylkesmannen i Nordland har gjort en kjempegod jobb i disse språkmiljøene.

Barnehagen er en del av det lulesamiske senteret Árran.

Stor skepsis i det lulesamiske miljøet til at Sametinget får de midlene i statsbudsjettet som Fylkesmannen i Nordland har forvaltet.

Foto: Sander Andersen / NRK

Uttalelsen kommer fra direktøren i det lulesamiske senteret Árran, Lars Magne Andreassen som viser til statsbudsjettet som ble lagt fram i dag der Sametinget nå får 3,2 millioner kroner i årets statsbudsjett til språktiltak i sør- lule- og markasamiske områder. Midler som Fylkesmannen i Nordland tidligere har forvaltet.

Sametingsrepresentant fra Vesthavet valgkrets, Runar Myrnes Balto (NSR), mener det er prinsipielt riktig at samene får selv bestemme over hvordan språkpenger brukes. Myrnes Balto er klar i sin tale at pengene må brukes til styrke samisk språk i sørsamisk, lulesamisk og markasamisk område.

Andreassen er fornøyd med Fylkesmannens forvaltning av disse midlene, og viser til en evaluering av språktiltakene som avdekket at språkmiljøene er skeptiske til om Sametinget ville kunne forstå, eller være i stand til å gjøre det de mener er helt nødvendige prioriteringer av språkarbeid i deres områder.

Les: 5 millioner til styrking av samiske språk. – veldig bra, men ikke nok sier sametingspolitiker

«Samtidig settes det (i språkmiljøene, journ.anm.) spørsmålstegn ved om Sametinget kunne hatt kapasitet. Her vises det til at Fylkesmannen er et forvaltningsorgan som har skoleutvikling som en av sine fremste oppgaver, mens Sametinget er et politisk organ med en liten administrasjon som skal jobbe med mange ulike temaer og over store områder», skriver Nordlandsforskning i evalueringen på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Direktøren på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord, Lars Magne Andreassen

Árran-direktør Lars magne Andreassen utfordrer Sametinget å legge til rette for konkrete språktiltak.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Skepsis

Rapporten understreker også at språkmiljøene har tillit til Fylkesmannsembetet, og at de opplever at språksituasjonen i deres område blir tatt på alvor.

– Denne rapporten viser at det var stor skepsis til å overlate ansvaret til Sametinget fordi Fylkesmannen i Nordland har vist forståelse for det prinsipielle ved likeverd ved at tiltakene må være øremerket, spesifikt og differensiert. Samtidig har vi opplevd at Sametinget har vært veldig opptatt av å sette veldig sterke regler for bruken av penger som har gjort det vanskelig å få løs midler til de samme formålene som Fylkesmannen har gitt. Derfor har det vært en skepsis blant andre i lulesamisk område til at Sametinget skal overta dette.

Arven etter Fylkesmannen

Árran-direktøren viser til god lulesamisk språkutvikling de siste årene, og utfordrer Sametinget å legge til rette for helt konkrete tiltak.

– Sametinget får nå litt av en arv å ivareta for å fortsette den positive utviklingen. Så jeg vil gjerne ha Sametinget med på dette utrolig flotte arbeidet som pågår. Men det betyr at da kan ikke Sametinget gjøre det vanskeligere å få tak i de midlene, slik at vi ikke kan iverksette de tiltak lokalt som vi ønsker.

Korte nyheter

  • – Alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis FeFo vinner

    Thoralf Henriksen leder Guttorm-gruppen, som mener at bare samer eier land i Karasjok kommune.

    Han mener at alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis Finnmarkseiendommen (FeFo) vinner rettssaken i Høyesterett.

    – Da kan man stoppe arbeidet med kommisjonen, Utmarksdomstolen og alle lignende prosesser. Da kan vi også legge ned FeFo og gi alt tilbake til staten. Da er det ikke lenger noe formål med disse. Da er det slått fast at det er statens som eier alt land i fylket, sier Henriksen til NRK.

    I dag startet behandlingen av den såkalte Karasjok-saken i Høyesterett i storkammer. De 11 dommerne skal ta stilling til hvem som eier utmarka i Karasjok kommune. Se hvordan dommerne har dømt i andre samiske saker i Høyesterett.

    Loga sámegillii

    Thoralf Henriksen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Samiske rettigheters «far» følger Karasjok-saken

    Den største stjerna i Høyesterett i dag da Karasjok-saken startet var professor i rettsvitenskap Carsten Smith (91).

    Mange regner ham som samiske rettigheters «far», og han var høyesterettsjustitiarius i årene 1991-2002.

    Smith arbeidet med å styrke samiske rettigheter i 30 år. Han ledet blant annet Samerettsutvalget i årene 1980-85. I kjølvannet av dette arbeidet ble Sametinget etablert.

    Carsten Smith fikk en god plass å sitte i Høyesterett da behandlingen av Karasjok-saken startet i dag. Alle ønsket å hilse på ham, både samer og andre i salen.

    Smith har selv vært dommer og ledet en rekke rettsaker i høyesterett. Nå skal elleve høyesterettsdommere avgjøre Karasjok-saken. Les hvordan disse dommerne har dømt i andre samiske saker.

    Loga sámegillii

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Sámi vuoigatvuođaid «áhčči» čuovvu Kárášjoht-ášši

    Stuorámus násti Alimusrievttis odne go Kárášjoht-ášši álggii lei riektedieđáprofeassor Carsten Smith (91). Ollugat atnet su sámi vuoigatvuođaid «áhččin», ja son lei alimusrievttijustitiarius jagiin 1991–2002.

    Smith barggai 30 jagi sámi vuoigatvuođaid nannemiin. Son earret eará jođihii Sámi vuoigatvuođalávdegotti jagiin 1980–1985. Dán barggu olis ásahuvvui Sámediggi.

    Carsten Smith lei ožžon buori saji Alimusrievttis go Kárášjoht-ášši odne álggii. Buohkat háliidedje su dearvvahit, sihke sápmelaččat ja earát.

    Smith lea ieš leamaš alimusrievtti jođiheaddji ja duopmár. Dál galget 11 alimusriekteduopmára mearridit geas lea oamastanvuoigatvuohta Kárášjoga meahccái. Mii leat geahčadan mo sii leat dubmen eará sámi áššiid.

    Les på norsk

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK