Uttalelsen kommer fra direktøren i det lulesamiske senteret Árran, Lars Magne Andreassen som viser til statsbudsjettet som ble lagt fram i dag der Sametinget nå får 3,2 millioner kroner i årets statsbudsjett til språktiltak i sør- lule- og markasamiske områder. Midler som Fylkesmannen i Nordland tidligere har forvaltet.
Sametingsrepresentant fra Vesthavet valgkrets, Runar Myrnes Balto (NSR), mener det er prinsipielt riktig at samene får selv bestemme over hvordan språkpenger brukes. Myrnes Balto er klar i sin tale at pengene må brukes til styrke samisk språk i sørsamisk, lulesamisk og markasamisk område.
Andreassen er fornøyd med Fylkesmannens forvaltning av disse midlene, og viser til en evaluering av språktiltakene som avdekket at språkmiljøene er skeptiske til om Sametinget ville kunne forstå, eller være i stand til å gjøre det de mener er helt nødvendige prioriteringer av språkarbeid i deres områder.
Les:
«Samtidig settes det (i språkmiljøene, journ.anm.) spørsmålstegn ved om Sametinget kunne hatt kapasitet. Her vises det til at Fylkesmannen er et forvaltningsorgan som har skoleutvikling som en av sine fremste oppgaver, mens Sametinget er et politisk organ med en liten administrasjon som skal jobbe med mange ulike temaer og over store områder», skriver Nordlandsforskning i evalueringen på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Árran-direktør Lars magne Andreassen utfordrer Sametinget å legge til rette for konkrete språktiltak.
Foto: Harrieth Aira / NRKSkepsis
Rapporten understreker også at språkmiljøene har tillit til Fylkesmannsembetet, og at de opplever at språksituasjonen i deres område blir tatt på alvor.
– Denne rapporten viser at det var stor skepsis til å overlate ansvaret til Sametinget fordi Fylkesmannen i Nordland har vist forståelse for det prinsipielle ved likeverd ved at tiltakene må være øremerket, spesifikt og differensiert. Samtidig har vi opplevd at Sametinget har vært veldig opptatt av å sette veldig sterke regler for bruken av penger som har gjort det vanskelig å få løs midler til de samme formålene som Fylkesmannen har gitt. Derfor har det vært en skepsis blant andre i lulesamisk område til at Sametinget skal overta dette.
Arven etter Fylkesmannen
Árran-direktøren viser til god lulesamisk språkutvikling de siste årene, og utfordrer Sametinget å legge til rette for helt konkrete tiltak.
– Sametinget får nå litt av en arv å ivareta for å fortsette den positive utviklingen. Så jeg vil gjerne ha Sametinget med på dette utrolig flotte arbeidet som pågår. Men det betyr at da kan ikke Sametinget gjøre det vanskeligere å få tak i de midlene, slik at vi ikke kan iverksette de tiltak lokalt som vi ønsker.
