Hopp til innhold

Stor skepsis til å overlate ansvaret til Sametinget

– Her har Sametinget en utfordring. Fylkesmannen i Nordland har gjort en kjempegod jobb i disse språkmiljøene.

Barnehagen er en del av det lulesamiske senteret Árran.

Stor skepsis i det lulesamiske miljøet til at Sametinget får de midlene i statsbudsjettet som Fylkesmannen i Nordland har forvaltet.

Foto: Sander Andersen / NRK

Uttalelsen kommer fra direktøren i det lulesamiske senteret Árran, Lars Magne Andreassen som viser til statsbudsjettet som ble lagt fram i dag der Sametinget nå får 3,2 millioner kroner i årets statsbudsjett til språktiltak i sør- lule- og markasamiske områder. Midler som Fylkesmannen i Nordland tidligere har forvaltet.

Sametingsrepresentant fra Vesthavet valgkrets, Runar Myrnes Balto (NSR), mener det er prinsipielt riktig at samene får selv bestemme over hvordan språkpenger brukes. Myrnes Balto er klar i sin tale at pengene må brukes til styrke samisk språk i sørsamisk, lulesamisk og markasamisk område.

Andreassen er fornøyd med Fylkesmannens forvaltning av disse midlene, og viser til en evaluering av språktiltakene som avdekket at språkmiljøene er skeptiske til om Sametinget ville kunne forstå, eller være i stand til å gjøre det de mener er helt nødvendige prioriteringer av språkarbeid i deres områder.

Les: 5 millioner til styrking av samiske språk. – veldig bra, men ikke nok sier sametingspolitiker

«Samtidig settes det (i språkmiljøene, journ.anm.) spørsmålstegn ved om Sametinget kunne hatt kapasitet. Her vises det til at Fylkesmannen er et forvaltningsorgan som har skoleutvikling som en av sine fremste oppgaver, mens Sametinget er et politisk organ med en liten administrasjon som skal jobbe med mange ulike temaer og over store områder», skriver Nordlandsforskning i evalueringen på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Direktøren på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord, Lars Magne Andreassen

Árran-direktør Lars magne Andreassen utfordrer Sametinget å legge til rette for konkrete språktiltak.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Skepsis

Rapporten understreker også at språkmiljøene har tillit til Fylkesmannsembetet, og at de opplever at språksituasjonen i deres område blir tatt på alvor.

– Denne rapporten viser at det var stor skepsis til å overlate ansvaret til Sametinget fordi Fylkesmannen i Nordland har vist forståelse for det prinsipielle ved likeverd ved at tiltakene må være øremerket, spesifikt og differensiert. Samtidig har vi opplevd at Sametinget har vært veldig opptatt av å sette veldig sterke regler for bruken av penger som har gjort det vanskelig å få løs midler til de samme formålene som Fylkesmannen har gitt. Derfor har det vært en skepsis blant andre i lulesamisk område til at Sametinget skal overta dette.

Arven etter Fylkesmannen

Árran-direktøren viser til god lulesamisk språkutvikling de siste årene, og utfordrer Sametinget å legge til rette for helt konkrete tiltak.

– Sametinget får nå litt av en arv å ivareta for å fortsette den positive utviklingen. Så jeg vil gjerne ha Sametinget med på dette utrolig flotte arbeidet som pågår. Men det betyr at da kan ikke Sametinget gjøre det vanskeligere å få tak i de midlene, slik at vi ikke kan iverksette de tiltak lokalt som vi ønsker.

Korte nyheter

  • Bjørkmann (24) på sikker plass for Høyre

    Tidligere Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå (52) fikk førsteplassen da Finnmark Høyre hadde nominasjonsmøte lørdag. Rett bak følger Hege Bjørkmann (24) fra Alta, som i dag sitter i kommunestyret. Videre følger Mikkel Isak Eira (54), Kautokeino; Raymond Robertsen (48), Nordkapp; Nina Danielsen (59), Sør-Varanger; Ståle Sæther (49), Loppa; Nina Eriksson (34), Porsanger, Preben Koppen Kristensen (23), Sør-Varanger og Anna Taksgård (24), Tana.

    Hege Christin Bjørkmann
    Foto: Tonje Nilsen / Høyre
  • Nuorat dihtet unnimus sámi borramuša birra

    – Mis leat guokte álbmotbeaivvi Norggas. Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. Beaivvi ja ávvuduvvo miehtá riika. Biđus, mii rehkenastojuvvo sámiid álbmotborramuššan lea oassi ávvudeamis ollosiiguin. Biepmu lea fiinna vuolggasadji eará kultuvrraide, ja mii fertet váldit vára girjjatvuođas mii mis lea.

    Dán dadjá Ragnhild Kolvereid, geas lea prošeaktaovddasvástádus bohccobirgui MatPratas, iskosa birra maid YouGov lea čađahan MatPrata ovddas. Norgalaččat leat vástidan gažaldagaid boazodoalu, bohccobierggu ja biđđosa birra.

    Gažaldahkii ahte dihtet go mii sámiid álbmotborramuš lea, vástidedje 40 proseanta nissoniin jo, ja dušše 29 proseanta dievdduin vástidedje dan seamma.

    Leat maid eambbo nissonat geat vástidedje riekta go galge válljet guđemuš borramuš rehkenastojuvvo sámi álbmotborramuššan.

    Vaikko nuoramusat geat serve iskosii eanaš vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea, de lea dát ahkejoavku geat dihtet unnimus dan birra. Ahkejoavkkus 19-29 lea 50 proseanta vástidan biđus, mii lea mealgat vuollelis go reasta álbmogis.

    49 proseanta Gaskka- ja Davvi-Norggas vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea. Ja 82 proseanta dáin vástidedje maid biđus. Goappašat logut leat mealgat badjelis go riikagaskamearri ja čájeha ahte dát riikkaosiin lea eanemus diehtu.

    Mátta-Norgalaččat leat dat geat dihtet unnimus. Sør- ja Østlánddas leat mealgat unnit geat dihtet mii álbmotborramuš lea. Eambbosat Oslos vástidit ahte dihtet mii dat lea, ja vástidit riekta.

    Biđus med brødskiver, reinkjøtt
    Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK
  • Bronse til Sápmis futsaljenter

    Team Sápmis futsaljenter vant i kveld lokal canadisk tid bronsemedalje etter å ha slått Yukon 3-1.

    De blide jentene har spilt lite sammen og er vant til å spille på større bane. Derfor har de til tider slitt med å tilpasse seg futsal, hvor alt går mye fortere enn i vanlig fotball.

    Det holdt likevel til en bronsemedalje i Arktiske vinterleker 2023.

    Victoria Haukebøe ble Sápmis toppscorer med 5 mål. Anna Sokki har 4 mål og Mia Tokle 3.

    På bildet ser vi de samiske jentene sammen med spillere fra Yukon.

    Team Sápmis bronsejenter sammen med spillere fra Yukon
    Foto: Stig Tovås / Team Sápmi AWG 2023