Hopp til innhold

Fikk velsignelse fra kråka til å bygge skole- og teaterhus

Etter flere år med mugg og vannlekkasjer, skal det samiske teateret endelig få nye lokaler å boltre seg i.

I dag var det første spadetaket for det nye bygget til samisk teater og skole. August 2024 skal Samisk videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater flytte inn i nye lokaler i Kautokeino.

BYGGESTART: Se det første spadetaket for det nye bygget.

– I dag kommer det gledestårer fra himmelen, det betyr rikdom og lykke, sier teatersjef Rolf Degerlund.

Han peker på de tunge snøfnuggene som daler ned denne maidagen.

Rolf Degerlund med spade i hånden

Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Det første spadetaket er tatt. Om to år skal Samisk videregående skole og reindriftsskole, og Beaivváš samisk nasjonalteater få et nytt bygg.

– Nå får vi fantastiske arbeidslokaler og produksjonsrom, publikum får et fint sted å komme til, sier den glade teatersjefen.

Det kommer ikke en dag for tidlig. Teateret har de siste ti årene ønsket seg et nytt teaterbygg.

Slitte lokaler, ødelagte publikumsstoler, muggsopp og vannlekkasjer har vært noe av problemet i dagens lokaler.

Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

I 2016 stengte kommunens hovedverneombud teaterbygget, på grunn av muggsopp og vannlekkasje.

Foto: Jan Öqvist
Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

Forestillinger måtte avlyses, fordi det rant vann i det elektriske anlegget. (2016)

Foto: Jan Öqvist
Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

Både ansatte og publikummere meldte at de følte seg dårlige av å være i lokalene til teateret. (2016)

Foto: Jan Öqvist
Kulturhuset i Kautokeino

Kulturhuset har vært godt brukt, publikumsstolene var i 2013 ødelagte og slitte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Snøvær gir lykke

I 2018 fikk teateret endelig klarsignal fra regjeringen om at drømmen blir oppfylt. Huset skal de dele sammen med Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Mathis Bongo, rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole

Rektor Mathis Bongo.

Foto: Ronald Pulk / NRK

– Det er en god følelse, endelig er vi i gang og kan sammen bygge den beste skolen og teateret for det samiske samfunnet, sier rektor Mathis Bongo.

Hvordan tolker du det dårlige været, som falt på akkurat denne dagen?

– De pleier å si at snø på bryllupsdagen gir et lykkelig ektepar. Jeg håper at teateret og skolen kommer til å leve lykkelig sammen, og lage prosjekter og utdanninger sammen.

Byggestart for Beaivváš og samisk videregående skole

SEREMONI I SNØVÆR: Folk fra Statsbygg, samisk videregående skole og Beaivváš teater var samlet for å se spadetaket.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Kråka ga byggetillatelse

Ifølge samisk skikk, skal man be naturen om lov når man vil bygge noe nytt. Det ble også gjort denne gangen.

Degerlund mener han fikk tydelig beskjed om at de er velkomne her, da de overnattet på tomta.

Ole Thomas Hætta og Rolf Degerlund i lavvo

BER OM LOV: Beaivváš-ansatte Ole Thomas Hætta og Rolf Degerlund på overnattingstur.

Foto: Mathis Persen Bongo

– Vi la oss til å sove i 11-tida på kvelden og sovnet fort. Kvart på fem hører jeg: «Kra, kra, kra».

– Da tolket jeg det som: «Velkommen, start å bygge. Nå kjører vi på!».

Første teater med slakteri

Bygget skal være innflyttingsklart i august 2024, og vil inneholde både slakteri, utescene og E-sport-rom, i tillegg til kontorer og undervisningsrom.

Prosjektet heter «Čoarvemátta», og ser ut som en hornrot fra lufta. Samiske elementer skal komme tydelig fram i bygget.

Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

SAMISKE ELEMENTER: Bygget har tydelige referanser til tradisjonell samisk bebyggelse. Vestibylen har overlys, som i en lávvu.

Foto: Snøhetta AS/70°N arkitektur

Bygget er tegnet av Snøhetta Oslo og 70°N arkitektur, sammen med kunster Joar Nango. Størrelsen på huset er på 6900 m², og prislappen ligger på 450 millioner kroner.

Les også Sámi siellu báitá Čoarvemátta-visttis

Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK