Hopp til innhold

Fikk velsignelse fra kråka til å bygge skole- og teaterhus

Etter flere år med mugg og vannlekkasjer, skal det samiske teateret endelig få nye lokaler å boltre seg i.

I dag var det første spadetaket for det nye bygget til samisk teater og skole. August 2024 skal Samisk videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater flytte inn i nye lokaler i Kautokeino.

BYGGESTART: Se det første spadetaket for det nye bygget.

– I dag kommer det gledestårer fra himmelen, det betyr rikdom og lykke, sier teatersjef Rolf Degerlund.

Han peker på de tunge snøfnuggene som daler ned denne maidagen.

Rolf Degerlund med spade i hånden

Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Det første spadetaket er tatt. Om to år skal Samisk videregående skole og reindriftsskole, og Beaivváš samisk nasjonalteater få et nytt bygg.

– Nå får vi fantastiske arbeidslokaler og produksjonsrom, publikum får et fint sted å komme til, sier den glade teatersjefen.

Det kommer ikke en dag for tidlig. Teateret har de siste ti årene ønsket seg et nytt teaterbygg.

Slitte lokaler, ødelagte publikumsstoler, muggsopp og vannlekkasjer har vært noe av problemet i dagens lokaler.

Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

I 2016 stengte kommunens hovedverneombud teaterbygget, på grunn av muggsopp og vannlekkasje.

Foto: Jan Öqvist
Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

Forestillinger måtte avlyses, fordi det rant vann i det elektriske anlegget. (2016)

Foto: Jan Öqvist
Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

Både ansatte og publikummere meldte at de følte seg dårlige av å være i lokalene til teateret. (2016)

Foto: Jan Öqvist
Kulturhuset i Kautokeino

Kulturhuset har vært godt brukt, publikumsstolene var i 2013 ødelagte og slitte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Snøvær gir lykke

I 2018 fikk teateret endelig klarsignal fra regjeringen om at drømmen blir oppfylt. Huset skal de dele sammen med Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Mathis Bongo, rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole

Rektor Mathis Bongo.

Foto: Ronald Pulk / NRK

– Det er en god følelse, endelig er vi i gang og kan sammen bygge den beste skolen og teateret for det samiske samfunnet, sier rektor Mathis Bongo.

Hvordan tolker du det dårlige været, som falt på akkurat denne dagen?

– De pleier å si at snø på bryllupsdagen gir et lykkelig ektepar. Jeg håper at teateret og skolen kommer til å leve lykkelig sammen, og lage prosjekter og utdanninger sammen.

Byggestart for Beaivváš og samisk videregående skole

SEREMONI I SNØVÆR: Folk fra Statsbygg, samisk videregående skole og Beaivváš teater var samlet for å se spadetaket.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Kråka ga byggetillatelse

Ifølge samisk skikk, skal man be naturen om lov når man vil bygge noe nytt. Det ble også gjort denne gangen.

Degerlund mener han fikk tydelig beskjed om at de er velkomne her, da de overnattet på tomta.

Ole Thomas Hætta og Rolf Degerlund i lavvo

BER OM LOV: Beaivváš-ansatte Ole Thomas Hætta og Rolf Degerlund på overnattingstur.

Foto: Mathis Persen Bongo

– Vi la oss til å sove i 11-tida på kvelden og sovnet fort. Kvart på fem hører jeg: «Kra, kra, kra».

– Da tolket jeg det som: «Velkommen, start å bygge. Nå kjører vi på!».

Første teater med slakteri

Bygget skal være innflyttingsklart i august 2024, og vil inneholde både slakteri, utescene og E-sport-rom, i tillegg til kontorer og undervisningsrom.

Prosjektet heter «Čoarvemátta», og ser ut som en hornrot fra lufta. Samiske elementer skal komme tydelig fram i bygget.

Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

SAMISKE ELEMENTER: Bygget har tydelige referanser til tradisjonell samisk bebyggelse. Vestibylen har overlys, som i en lávvu.

Foto: Snøhetta AS/70°N arkitektur

Bygget er tegnet av Snøhetta Oslo og 70°N arkitektur, sammen med kunster Joar Nango. Størrelsen på huset er på 6900 m², og prislappen ligger på 450 millioner kroner.

Les også Sámi siellu báitá Čoarvemátta-visttis

Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

Korte nyheter

  • Noreg spyttar inn 270 millionar kroner i klimafond til fattige land

    Ei rekke land skal betale inn store summar i eit fond til fattige land råka av klimaendringar. I dag blei det klart kor mykje Noreg bidreg med.

    170 verdsleiarar er samla i Dubai og skal i to veker gjennom beinharde klimaforhandlingar.

    Til no har det ikkje vore kjend kor mykje Noreg vil bidra med, men i dag var Jonas Gahr Støre på talarstolen i Dubai og sa at Noreg vil gi 25 millionar dollar til fondet.

    Det svarar til 270 millionar kroner.

  • Her mottar arkitekten prisen for årets styggeste nybygg

    Arkitekt Monalf Figenschau mottok i dag prisen for årets styggeste nybygg, som gikk til Moxy-hotellet i Tromsø.

    Arkitektopprøret deler ut prisen, i år for tredje gang.

    – Grøss er ikke akkurat et positivt ord, men med prisen er vi i celebert selskap med flotte bygg som har vunnet tidligere, sier Figanschau.

    Tidligere har Munchmuseet og Nasjonalmuseet vunnet grøssprisen.

    – Det som er bra med dette er at det vekker debatt om arkitektur og byutvikling. Det ønsker vi velkommen.

    Figenschau mottok prisen på lørdagens Helgemorgen.

    Monalf Figenschau
    Foto: Erik Waagbø / NRK
  • Sjømat Norge ser mange gode nyheter i avtale om tollfrie kvoter mellom Norge og EU

    Sjømat Norge skriver i en pressemelding at Norge ikke har frihandel med sjømat til EU og handelen reguleres av et lappeteppe av ulike avtaler, blant annet midlertidige kvoteavtaler. Den kvoteavtalen som nå er inngått gir bedre betingelser for enkeltprodukter i de kommende syv årene.

    Forhandlingene med EU har tatt tid, noe som har medført at norsk sjømateksport har stått uten en rekke tollfrie kvoter i mer enn to år, skriver de videre.

    – Jeg ser flere lyspunkter i avtalen som nå er på plass mellom EU og Norge, selv om den samlede markedsadgangen til EU for norsk sjømat fremdeles ikke er god nok, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge i pressemeldingen.