Hopp til innhold

Hun er den samiske statsbudsjettvinneren

– Vi klager aldri, og inntar aldri offerrollen i våre møter med politikere. Slik forklarer filminstituttdirektøren hvordan instituttet årlig klarer å få økte pengebevilgninger.

Anne Lajla Utsi sa at hun smilte bredt da statsbudsjettet ble offentliggjort i dag

FORNØYD: Direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino, Anne Lajla Utsi, kan glede seg over at regjeringen atter en gang foreslår å gi filminstituttet hun leder mer midler.

Foto: Liv Inger Somby

Mens kollegene i det samiske nasjonalteatermiljøet fikk dagen nærmest ødelagt av å ikke engang bli nevnt i statsbudsjettet, er det andre tilstander hos Anne Lajla Utsi.

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen en bevilgning på 4,54 millioner kroner til det internasjonale samiske filminstituttet i Kautokeino som hun leder.

Dette utgjør en økning på godt over en halv million kroner sammenlignet med i fjor.

– Økningen er meget gledelig. Dette er en bekreftelse på at regjeringen satser på samisk film. Dette peker mot en lys fremtid for samisk film, sier Utsi.

Lene Cecilia Sparrok, Amanda Kernell og Maj Doris Rimpi

SUKSESS: Den sørsamiske spillefilmen «Sameblod» av Amanda Kernell kom ut tidligere i år, og har vært en internasjonal suksess. Anne Lajla Utsi mener filmen har hatt en påvirkningsfaktor for den foreslåtte økte pengebevilgningen i 2017.

Foto: Sameradion & SVT Sápmi

Slik får hun det til

Regjeringen har de siste årene økt bevilgningene fra år til år til det samiske filminstituttet med relativt høye beløp.

  • I 2015 fikk instituttet 3.262.000 kroner.
  • I 2016 fikk instituttet 3.970.000 kroner.
  • I 2017 foreslås det 4.540.000 kroner til instituttet.

– Med tanke på de siste to års økte bevilgninger, så hadde jeg ikke forventet å få en økning denne gangen, sier filminstituttdirektør Utsi.

Hun forklarer kunsten å anskaffe rause pengebeløp fra myndighetenes side, slik:

– Vi klager aldri, og inntar aldri offerrollen i våre møter med politikere. Vi forklarer redelig våre behov og om våre langtidsplaner, og vi anser alltid politikere for å være våre samarbeidspartnere.

Har nasjonal status

Internasjonalt Samisk Filminstitutt har bidratt til å bygge opp et samisk filmmiljø, og vist at det er et stort potensial i samiske fortellinger.

Slik begrunner regjeringen sitt forslag til økning. I statsbudsjettdokumentet heter det også:

«Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) har nasjonal status. (...) Det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til ISFI i 2017. (...)

Formålet er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at de kan videreføre og styrke satsingen på produksjon og formidling av samiske audiovisuelle produksjoner».

Vil lage TV-serier

– Dersom statsbudsjettforslaget overfor dere filminstituttet blir vedtatt i Stortinget, hva slags mål setter dere da?

– Det blir følgelig filmproduksjon. Men da skal vi også lage samiske TV-serier, og urfolksdokumentarer og -filmer, sier Utsi.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring