Hopp til innhold

Hun er den samiske statsbudsjettvinneren

– Vi klager aldri, og inntar aldri offerrollen i våre møter med politikere. Slik forklarer filminstituttdirektøren hvordan instituttet årlig klarer å få økte pengebevilgninger.

Anne Lajla Utsi sa at hun smilte bredt da statsbudsjettet ble offentliggjort i dag

FORNØYD: Direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino, Anne Lajla Utsi, kan glede seg over at regjeringen atter en gang foreslår å gi filminstituttet hun leder mer midler.

Foto: Liv Inger Somby

Mens kollegene i det samiske nasjonalteatermiljøet fikk dagen nærmest ødelagt av å ikke engang bli nevnt i statsbudsjettet, er det andre tilstander hos Anne Lajla Utsi.

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen en bevilgning på 4,54 millioner kroner til det internasjonale samiske filminstituttet i Kautokeino som hun leder.

Dette utgjør en økning på godt over en halv million kroner sammenlignet med i fjor.

– Økningen er meget gledelig. Dette er en bekreftelse på at regjeringen satser på samisk film. Dette peker mot en lys fremtid for samisk film, sier Utsi.

Lene Cecilia Sparrok, Amanda Kernell og Maj Doris Rimpi

SUKSESS: Den sørsamiske spillefilmen «Sameblod» av Amanda Kernell kom ut tidligere i år, og har vært en internasjonal suksess. Anne Lajla Utsi mener filmen har hatt en påvirkningsfaktor for den foreslåtte økte pengebevilgningen i 2017.

Foto: Sameradion & SVT Sápmi

Slik får hun det til

Regjeringen har de siste årene økt bevilgningene fra år til år til det samiske filminstituttet med relativt høye beløp.

  • I 2015 fikk instituttet 3.262.000 kroner.
  • I 2016 fikk instituttet 3.970.000 kroner.
  • I 2017 foreslås det 4.540.000 kroner til instituttet.

– Med tanke på de siste to års økte bevilgninger, så hadde jeg ikke forventet å få en økning denne gangen, sier filminstituttdirektør Utsi.

Hun forklarer kunsten å anskaffe rause pengebeløp fra myndighetenes side, slik:

– Vi klager aldri, og inntar aldri offerrollen i våre møter med politikere. Vi forklarer redelig våre behov og om våre langtidsplaner, og vi anser alltid politikere for å være våre samarbeidspartnere.

Har nasjonal status

Internasjonalt Samisk Filminstitutt har bidratt til å bygge opp et samisk filmmiljø, og vist at det er et stort potensial i samiske fortellinger.

Slik begrunner regjeringen sitt forslag til økning. I statsbudsjettdokumentet heter det også:

«Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) har nasjonal status. (...) Det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til ISFI i 2017. (...)

Formålet er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at de kan videreføre og styrke satsingen på produksjon og formidling av samiske audiovisuelle produksjoner».

Vil lage TV-serier

– Dersom statsbudsjettforslaget overfor dere filminstituttet blir vedtatt i Stortinget, hva slags mål setter dere da?

– Det blir følgelig filmproduksjon. Men da skal vi også lage samiske TV-serier, og urfolksdokumentarer og -filmer, sier Utsi.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK