Må belage seg på ytterligere forlenget tilværelse i dette «teaterfjøset»

Null kroner og null øre til det samiske nasjonalteatret Beaivváš.

Det er forslaget – eller rettere sagt – et av flere manglende bevilgningsforslag til samiske formål i statsbudsjettforslaget for neste år, som Høyre-Frp-regjeringen nylig la frem.

– Det er klart vi er «besviken». Det føles ikke bra at vi etter 10–15 års ventetid fortsatt får negativ respons fra statsbudsjettet, sier Beaivváš-sjef Rolf Degerlund.

Må fortsette i lekkasjebefengte lokaler

Det har i lengre tid vært kjent at teateret holder til i svært ugunstige og kummerlige lokaler i kulturhuset i Kautokeino, hvor mugg, råte og lekkasjer gjerne regjerer.

Forholdene her fikk Aps Helga Pedersen til å «døpe» lokalene for et fjøs.

I år – som i fjor og tidligere år – hadde de teateransatte og skuespillerne derfor virkelig håpet at det foreslås statsbudsjettpenger til å gå i gang med byggingen av nytt teaterbygg.

Nekter for løftebrudd

I høst lovet Frank Bakke-Jensen (H) et splitter nytt bygg til Beaivváš og den videregående skolen i bygda.

Han har liten forståelse for skuffelsen som nå rår i Beaivváš-miljøet.

– Hvis de hadde forventet at det skulle bygges nytt bygg nå i høst, så har de ikke hørt på hva vi har sagt.

– Vi har gjort et vedtak i regjeringen om at vi skal se på kombinasjonen av den videregående skolen og teatret. Det prosjektet er i gang. Det lovet vi, og vi er helt i rute, sier han.

Bakke-Jensen viser til en mulighetsstudie i regi av Statsbygg.

– Når kan du si at penger bevilges til nytt bygg?

– Vi ser på mulighetsstudien, og så skal det materialiseres i en utredning og hva det vil koste. Så går vi i gang med finansieringen, sier Bakke-Jensen.

Sørsamisk budsjettaper

En annen samisk institusjon, som kanskje slår Beaivváš i hvor lenge en blir satt på tålmodighetsprøve, er det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte på Snåsa.

Senteret har jobbet med å få et nytt bygg siden 1986, og lider i dag under akutt plassmangel, og i likhet med Beaivváš; mugg, råte og lekkasjeskader.

– Jeg er veldig skuffet. Jeg hadde virkelig trodd at nå når vi har nedskalert prosjektet, så lå alt klart for en oppstartsbevilgning, sier Saemien Sijte-direktør Birgitta Fossum.

• Les mer: Ingen statsbudsjettpenger til plassmangel- og muggrammet kultursenter

Reindriftssamisk budsjettseier

Statsbudsjettforslaget for 2018 ble imidlertid gode nyheter for reindriftsutøveren Juhan Danel Gaup og andre reindriftsutøvere.

I forbindelse med statsbudsjettforslaget, varsler landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) at reindriftsnæringen skal få nyte godt av ordninger som landbruksnæringen har i dag.

Tidligere har regjeringen forklart lovnaden slik:

«(...) innføring av avgiftsfritak på kjøp av driftsmiddel i reindrifta. Konkret vert det føreslege at snøscooter, ATV, og terrenggåande motorsykkel får tilsvarande avgiftsfritak som det som er etablert for driftsmiddel i jordbruket. (...)

Avgiftsfritaket vert innført så snart som mogeleg i 2018» (ekstern lenke, NRKs uthevelser).

– Dette er til stor investerings- og etableringshjelp. Dette har vi ventet lenge på, sier Gaup.

• Les også: Høyre og Frp vil ha avgiftskutt for reineiere slik bønder får

Skuffet president

I statsbudsjettforslaget vil regjeringen bevilge fem millioner til styrking av samiske språk.

Og i år som i fjor kan direktør Anne Lajla Utsi ved det internasjonale samiske filminstituttet i Kautokeino glede seg over en klekkelig pengedose, i år på over 5 millioner kroner. Dette utgjør en økning på rundt 600.000 sammenlignet med i fjor.

Til selve Sametinget foreslår regjeringen en ørliten økning på 5,4 prosent, altså i alt 486 millioner kroner.

Sametingets nyvalgte president, Aili Keskitalo (NSR), er likevel skuffet.

– Det er gledelig med en økning, men samtidig får ikke Sametinget fullt ut kompensasjon for pris- og lønnsstigning. Det betyr realnedgang i sametingsbudsjettet, som igjen vil få konsekvenser for andre områder, sier Keskitalo.

– Glad for at vi styrker samisk språk og kultur

Statssekretær Anne Karin Olli (H) er ikke enig med sametingspresidenten i at Sametinget ikke får foreslått en reell økning.

– Økningen til Sametinget er jo 5,4 prosent, så det premisset er jeg ikke enig i, sier Olli.

– Jeg er glad for at vi styrker samisk språk og kultur med blant annet de fem millionene. I tillegg ligger det jo en del forslag til samisk lærer- og videreutdanning, og til samiske barnehager og skoler, sier statssekretæren.

• Les alt om statsbudsjettforslaget hva gjelder samiske formål her og her

• Her er regjeringens egen statsbudsjettpresentasjon til samiske formål