–Uheldig bilde av samer i Russland

– Bildet som samiske aviser og tidsskrifter gir av russiske samer er ikke helt heldig. Det sier NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie. Han har studert tjue år med aviser og tidsskrifter for å finne ut hvordan samer i vest snakker om sine slektninger i øst.

Lovozero, markedsdag i bygda

Forsker Mikkel Berg-Nordlie er ikke fornøyd med det bildet media har gitt av samene i Russland gjennom 20 år.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Som en del av prosjektet Russland i pan-samisk politikk har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) studert tjue år med aviser og tidsskrifter for å finne ut hvordan samer i vest snakker om sine slektninger i øst.

Fulgt vestlig mediadekning

– Mediedekninga har fokusert på vestlige folk som "hjelpere" og russiske samer som hjelpeløse "trengende". Dette er et tankekors: det heter seg at samer skal være ett folk uavhengig av landegrensene, men her ser vi altså at russiske samer omtales i vestsamiske media på samme måte som norske media snakker om folk i den tredje verden, det sier NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie.

Dette har igjen ført til at samer på russisk side fremstilles som passive .

– Det har blitt underkjent at det faktisk er mye politisk aktivitet på russisk side og man får da et falst bilde av passivitet på russisk side, sier han.

Berg-Nordlie sier at han også merket seg at det ikke har vært fokusert på hvilke prosjekter disse såkalte hjelperne har og hvordan de blir gjennomført.

Roser kvinnemagasinet Gába

– Et solid unntak her er kvinnemagasinet Gába, som har gått i bresjen med å fokusere på lederskikkelser, aktivisme og kultur blant samene på Kola. Det finnes nemlig veldig mange organisasjoner og ildsjeler på det samiske Kola, noe som ikke har kommet særlig godt fram i andre samiske papirmedia, sier Berg-Nordlie.

Han trekker frem at på russisk side er det mange kvinnelige aktivister som magasinet Gába har fokusert på.

Enøyd politisk dekning

– Det har samtidig vært lite kritisk journalistikk mot både vestlige "hjelpere" og mot den russiske sameaktivismen som blir nevnt. Spennende temaer i forhold til det siste er graden av demokrati i russisk samepolitikk, og bruken av bistandsmidler på 1990-tallet. I henhold til "hjelperne" burde det som nå utspiller seg rundt Samemisjonen være en tankevekker, sier NIBR-forskeren.

– Det har blitt tatt for gitt at det vi gjør alltid er bra og at midlene alltid blir riktig brukt. Dette er en vanlig feil i rapportering om eget lands bistand til andre og gir et falskt bilde av egen fortreffelighet.

Lite kritisk

– En siste ting er at vi i vest, kanskje underbevisst, velger ut de røstene som ligner mest på våre egne når vi skal intervjue folk i utlandet. Når noen sier de vil at ting skal bli som i Vesten, f.eks. at man vil ha et sameting, så høres det fornuftig ut for oss og vi siterer dem. Men i rettferdighetens navn må vi da også vie tid til de som er kritiske til denne tanken. Dette gjøres i liten grad i dag, sier Berg-Nordlie.

Samiske media bedre enn andre

– Det må understrekes at i løpet av de to siste periodene tok samiske media i økende grad en kritisk tilnærming, trakk oftere inn alternative stemmer, og snakka i økende grad om russiske samer som et folk i stand til å ta grep om egen skjebne. Spesielt de siste årene har det skjedd en forandring, sier han og fremholder at samiske media er dessuten bedre på dette enn andre media,

– I andre media ser det nesten utelukkende ut til å være interesse for russiske samer hvis man kan framstille dem som ofre med behov for vestlig assistanse.

Berg-Nordlie legger vekt på at dette ikke er et samisk fenomen, men at samisk media har fulgt en vestlig mal på hvordan bistandspolitikk fremstilles.

Bedre allmenn kunnskap

Artikkelen er en del av et forskningsprosjekt som kalles "Russia in Pan-Sámi Politics" og handler om russisk samepolitikk, sett i lys av grenseoverskridende samisk samarbeid.

Les: – Lite kunnskap om kolasamene

Berg-Nordlies artikkel Need and Misery in the Eastern Periphery er utgitt i det Tromsø-baserte tidsskriftet Acta Borealia.

Korte nyheter

  • Paven vil ha forsoning med urfolk

    Pave Francis i den katolske kirken vil besøke Canada for å bidra til forsoning mellom kirken og urfolkene i landet.

    Reisen er utløst av avsløringer om de mange urfolkbarna som døde mens de gikk på internater. Flere av de beryktede skolene ble grunnlagt og drevet av den katolske kirken.

    Paven har fremdeles ikke gitt ut en formell beklagelse på kirkens vegne.

  • Sámi girji nominerejuvvon

    Girječálli Kirste Paltto ja Laila Labba (govvasárgu) leaba nominerejuvvon Davviriikkaid Ráđi mánáid- ja nuoraid 2021 girjjálašvuođa bálkkašupmái. Lea goalmmát geardi go Paltto girji nominerejuvvo ja girječálli dadjá ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, erenomážit mánáidgirjjálašvuohta, maid oidno ja gullo olggobealde Sámi. Lea vuosttaš girji masa Labba lea hábmen govaid. – Hirbmat somá! Kirste lea hui čeahpes girječálli ja ádden bures go girji lea nominerejuvvon, dadjá Labba. Vuoiti almmuhuvvo skábmamánu 2. b. Københámmanis ja Laila Labba searvá doaluide.

    Kirste Paltto ja Laila Labba
    Foto: Kimmo Pallari ja June Bjørnback
  • Boavas gáibidit ándagassii atnuma

    Kanada álgoálbmotjođiheaddjit gáibidit ahte boava Frans átnu ándagassii katolalaš girku daguid ovddas go son boahtá Kanádas fitnat. -Ii leat doarvái, ahte boava dušše fitná Kanadas, muhto son ferte atnut ándagasssi ja buvttadit daid vahágiid ovttas maid girku lea dagahan, oaivvildit jođiheaddjit. Vatikána dieđihii gaskavahku, ahte boava Frans finašii mielas Kanádas, muhto ii dieđe vuos goas. Árabut dán jagi gávdnojedje badjel duhát merkekeahtes mánáhávddi Saskatchewanas ja Brihttalaš Kolumbias internáhtaskuvllaid lahka. Assimiliseren álggii Kanádas 1883:s ja badjel 154 000 máná rivvejuvvojedje ruovttuin ja dolvojuvvojedje dáidda internáhtaskuvllaide. 60 prosentta dáin internáhtaskuvllain gulle katolalaš girkui, nu čállá ctvnews ođasdoaimmahat.

    Cowessess First Nation minnestund
    Foto: APTN National News