–Uheldig bilde av samer i Russland

– Bildet som samiske aviser og tidsskrifter gir av russiske samer er ikke helt heldig. Det sier NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie. Han har studert tjue år med aviser og tidsskrifter for å finne ut hvordan samer i vest snakker om sine slektninger i øst.

Lovozero, markedsdag i bygda

Forsker Mikkel Berg-Nordlie er ikke fornøyd med det bildet media har gitt av samene i Russland gjennom 20 år.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Som en del av prosjektet Russland i pan-samisk politikk har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) studert tjue år med aviser og tidsskrifter for å finne ut hvordan samer i vest snakker om sine slektninger i øst.

Fulgt vestlig mediadekning

– Mediedekninga har fokusert på vestlige folk som "hjelpere" og russiske samer som hjelpeløse "trengende". Dette er et tankekors: det heter seg at samer skal være ett folk uavhengig av landegrensene, men her ser vi altså at russiske samer omtales i vestsamiske media på samme måte som norske media snakker om folk i den tredje verden, det sier NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie.

Dette har igjen ført til at samer på russisk side fremstilles som passive .

– Det har blitt underkjent at det faktisk er mye politisk aktivitet på russisk side og man får da et falst bilde av passivitet på russisk side, sier han.

Berg-Nordlie sier at han også merket seg at det ikke har vært fokusert på hvilke prosjekter disse såkalte hjelperne har og hvordan de blir gjennomført.

Roser kvinnemagasinet Gába

– Et solid unntak her er kvinnemagasinet Gába, som har gått i bresjen med å fokusere på lederskikkelser, aktivisme og kultur blant samene på Kola. Det finnes nemlig veldig mange organisasjoner og ildsjeler på det samiske Kola, noe som ikke har kommet særlig godt fram i andre samiske papirmedia, sier Berg-Nordlie.

Han trekker frem at på russisk side er det mange kvinnelige aktivister som magasinet Gába har fokusert på.

Enøyd politisk dekning

– Det har samtidig vært lite kritisk journalistikk mot både vestlige "hjelpere" og mot den russiske sameaktivismen som blir nevnt. Spennende temaer i forhold til det siste er graden av demokrati i russisk samepolitikk, og bruken av bistandsmidler på 1990-tallet. I henhold til "hjelperne" burde det som nå utspiller seg rundt Samemisjonen være en tankevekker, sier NIBR-forskeren.

– Det har blitt tatt for gitt at det vi gjør alltid er bra og at midlene alltid blir riktig brukt. Dette er en vanlig feil i rapportering om eget lands bistand til andre og gir et falskt bilde av egen fortreffelighet.

Lite kritisk

– En siste ting er at vi i vest, kanskje underbevisst, velger ut de røstene som ligner mest på våre egne når vi skal intervjue folk i utlandet. Når noen sier de vil at ting skal bli som i Vesten, f.eks. at man vil ha et sameting, så høres det fornuftig ut for oss og vi siterer dem. Men i rettferdighetens navn må vi da også vie tid til de som er kritiske til denne tanken. Dette gjøres i liten grad i dag, sier Berg-Nordlie.

Samiske media bedre enn andre

– Det må understrekes at i løpet av de to siste periodene tok samiske media i økende grad en kritisk tilnærming, trakk oftere inn alternative stemmer, og snakka i økende grad om russiske samer som et folk i stand til å ta grep om egen skjebne. Spesielt de siste årene har det skjedd en forandring, sier han og fremholder at samiske media er dessuten bedre på dette enn andre media,

– I andre media ser det nesten utelukkende ut til å være interesse for russiske samer hvis man kan framstille dem som ofre med behov for vestlig assistanse.

Berg-Nordlie legger vekt på at dette ikke er et samisk fenomen, men at samisk media har fulgt en vestlig mal på hvordan bistandspolitikk fremstilles.

Bedre allmenn kunnskap

Artikkelen er en del av et forskningsprosjekt som kalles "Russia in Pan-Sámi Politics" og handler om russisk samepolitikk, sett i lys av grenseoverskridende samisk samarbeid.

Les: – Lite kunnskap om kolasamene

Berg-Nordlies artikkel Need and Misery in the Eastern Periphery er utgitt i det Tromsø-baserte tidsskriftet Acta Borealia.

Korte nyheter

  • Balto herjet: Tok fire av fem gull

    Sandra Maria Balto, som representerer Karasjok svømmeklubb, har denne helgen tatt fire av fem gull i årsklassemesterskapet for jenter 14 i svømming. Dermed vinner hun også soleklart sammenlagt i mesterskapet i Sandnes.

    De fire gullene kom på 400 meter fri fredag, 200 meter bryst lørdag samt seier i øvelsene 100 meter butterfly og 200 meter medley søndag.

    Sandra Maria Balto tok gull i årsklassemesterskapet for 14-åringer
    Foto: Karasjok Svømmeklubb
  • Hætta Isaksen almmuha girjji

    Les på norsk.

    Sámi artista Ella Marie Hætta Isaksen, guhte lea oassin ISÁK-joavkkus ja lea oasselástan ja vuoitán Stjernekamp-ráiddu 2018:s, álmmuha su vuosttaš girjji mas lea namma «Derfor må du vite at jeg er same».

    – Mun lean nu mielahis rámis ja dá lea juoidá mainna mun lean guhká juo bargan, čállá Isaksen Instagram:as.

    Son háliida ahte girjji galgá leat veahkkin sidjiide geat eai máhte nu ollu sámi kultuvrra ja historjjá birra, seammás go son maid háliida ahte earát galget dovdat gullevašvuođa dása. Girji lea oastinláhkái golggotmánu 8. beaivve rájes.

    Bokomslaget på boken til Ella Marie Hætta Isaksen
    Foto: Cappelen Damm
  • Hætta Isaksen med forfatterdebut

    Loga sámegillii.

    Ella Marie Hætta Isaksen, kjent fra bandet ISÁK og Stjernekamp, debuterer som forfatter med boken «Derfor må du vite at jeg er same».

    – Dette er noe jeg er sinnssykt stolt av, og noe jeg har jobbed med veldig lenge, skriver Isaksen på Instagram.

    Hun håper at boken skal hjelpe de som ikke kan nok om samisk kultur og historie, samtidig som den også skal være en bok som andre kan kjenne seg igjen i. Boken er i salg fra 8. oktober.

    Bokomslaget på boken til Ella Marie Hætta Isaksen
    Foto: Cappelen Damm