Hopp til innhold

–Uheldig bilde av samer i Russland

– Bildet som samiske aviser og tidsskrifter gir av russiske samer er ikke helt heldig. Det sier NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie. Han har studert tjue år med aviser og tidsskrifter for å finne ut hvordan samer i vest snakker om sine slektninger i øst.

Lovozero, markedsdag i bygda

Forsker Mikkel Berg-Nordlie er ikke fornøyd med det bildet media har gitt av samene i Russland gjennom 20 år.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Som en del av prosjektet Russland i pan-samisk politikk har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) studert tjue år med aviser og tidsskrifter for å finne ut hvordan samer i vest snakker om sine slektninger i øst.

Fulgt vestlig mediadekning

– Mediedekninga har fokusert på vestlige folk som "hjelpere" og russiske samer som hjelpeløse "trengende". Dette er et tankekors: det heter seg at samer skal være ett folk uavhengig av landegrensene, men her ser vi altså at russiske samer omtales i vestsamiske media på samme måte som norske media snakker om folk i den tredje verden, det sier NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie.

Dette har igjen ført til at samer på russisk side fremstilles som passive .

– Det har blitt underkjent at det faktisk er mye politisk aktivitet på russisk side og man får da et falst bilde av passivitet på russisk side, sier han.

Berg-Nordlie sier at han også merket seg at det ikke har vært fokusert på hvilke prosjekter disse såkalte hjelperne har og hvordan de blir gjennomført.

Roser kvinnemagasinet Gába

– Et solid unntak her er kvinnemagasinet Gába, som har gått i bresjen med å fokusere på lederskikkelser, aktivisme og kultur blant samene på Kola. Det finnes nemlig veldig mange organisasjoner og ildsjeler på det samiske Kola, noe som ikke har kommet særlig godt fram i andre samiske papirmedia, sier Berg-Nordlie.

Han trekker frem at på russisk side er det mange kvinnelige aktivister som magasinet Gába har fokusert på.

Enøyd politisk dekning

– Det har samtidig vært lite kritisk journalistikk mot både vestlige "hjelpere" og mot den russiske sameaktivismen som blir nevnt. Spennende temaer i forhold til det siste er graden av demokrati i russisk samepolitikk, og bruken av bistandsmidler på 1990-tallet. I henhold til "hjelperne" burde det som nå utspiller seg rundt Samemisjonen være en tankevekker, sier NIBR-forskeren.

– Det har blitt tatt for gitt at det vi gjør alltid er bra og at midlene alltid blir riktig brukt. Dette er en vanlig feil i rapportering om eget lands bistand til andre og gir et falskt bilde av egen fortreffelighet.

Lite kritisk

– En siste ting er at vi i vest, kanskje underbevisst, velger ut de røstene som ligner mest på våre egne når vi skal intervjue folk i utlandet. Når noen sier de vil at ting skal bli som i Vesten, f.eks. at man vil ha et sameting, så høres det fornuftig ut for oss og vi siterer dem. Men i rettferdighetens navn må vi da også vie tid til de som er kritiske til denne tanken. Dette gjøres i liten grad i dag, sier Berg-Nordlie.

Samiske media bedre enn andre

– Det må understrekes at i løpet av de to siste periodene tok samiske media i økende grad en kritisk tilnærming, trakk oftere inn alternative stemmer, og snakka i økende grad om russiske samer som et folk i stand til å ta grep om egen skjebne. Spesielt de siste årene har det skjedd en forandring, sier han og fremholder at samiske media er dessuten bedre på dette enn andre media,

– I andre media ser det nesten utelukkende ut til å være interesse for russiske samer hvis man kan framstille dem som ofre med behov for vestlig assistanse.

Berg-Nordlie legger vekt på at dette ikke er et samisk fenomen, men at samisk media har fulgt en vestlig mal på hvordan bistandspolitikk fremstilles.

Bedre allmenn kunnskap

Artikkelen er en del av et forskningsprosjekt som kalles "Russia in Pan-Sámi Politics" og handler om russisk samepolitikk, sett i lys av grenseoverskridende samisk samarbeid.

Les: – Lite kunnskap om kolasamene

Berg-Nordlies artikkel Need and Misery in the Eastern Periphery er utgitt i det Tromsø-baserte tidsskriftet Acta Borealia.

Korte nyheter

  • Meahccebuollin várra stuorra osiin Davvi-Norggas

    Les på norsk:

    Sotnabeaivvi rájes lea báikkálaš várra suoidne- ja daŋasbuollimii Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus. Meteorologalaš instituhtta sádde danne fiskes várrehusa.

    Goike guovlluin sáhttá šaddogeardi álkit buollát, danne ferte leat várrugas dolain. Dán ávžžuhit meteorologat.

    Várrehus gusto dassážii go arvá doarvái.

    Farevarsel 20. juli
    Foto: Meteorologene
  • Gult farevarsel for skogbrannfare i store deler av Nord-Norge

    Fra søndag er det lokal gress- og lyngbrannfare i deler av Nordland, Troms og Finnmark.

    Meteorologisk institutt sender derfor ut gult farevarsel.

    I tørre områder kan vegetasjon lett antennes, så vær forsiktig med åpen ild, er oppfordringa fra Meteorologene på X.

    Varselet gjelder til det kommer tilstrekkelig med nedbør.

    Farevarsel 20. juli
    Foto: Meteorologene
  • Minst 38.919 palestinere drept

    Minst 38.919 palestinere er drept så langt i den 288 dager lange krigen.

    Ifølge helsemyndighetene i Gaza er over 40 prosent av de drepte barn. Et ukjent antall ofre ligger også begravd i ruinene av bombede bygninger.

    Opplysningene om drepte og sårede er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men anses for å være troverdige av FN og andre hjelpeorganisasjoner.