Hopp til innhold

Urfolksaktivisten Andrei gjorde én feil da han søkte asyl i Norge

Andrei Danilov (52) nektes å få behandlet sin asylsøknad i Norge fordi han kom hit med et visum til et annet land. Det at han er same gir ham håp om å likevel få bli her.

Andrei Danilov

SAMISK ASYLSØKER: Andrei Danilov er tilhenger av Samerådets definisjon av det samiske folk; Vi er et folk i fire land og landegrensene skal ikke skille oss. – Dette er kjernen i saken og som UDI ikke ser ut til å godta, sier Danilov.

Foto: Privat

Loga sámegillii

– Føler at det har vært mye frem og tilbake med saken min. Asylsøknaden min er nå satt på pause, forklarer Danilov til NRK.

Danilov er fra Olenegorsk på Kolahalvøya i Russland. Nå bor han på et asylmottak i Melbu i Nordland.

02.03.2022 søkte han som første russiske same beskyttelse (asyl) i Norge.

I sin søknad opplyser Danilov at det etter at krigen i Ukraina begynte var det livsfarlig for ham å oppholde seg i Russland.

Andrei Danilov

POLITISK AKTIV: Andrei Danilov er kjent for sin kamp for urfolksrettigheter i Russland.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Han viser til at han har vært politisk aktiv siden 2003 for å ivareta urbefolkningens tilgang til jord og ressurser.

Han søker beskyttelse i Norge fordi han som same føler det mye tryggere hos sitt eget folk.

Danilov opplyser i sin asylsøknad at han ble pågrepet i Russland i 2021, og holdt arrestert i fem dager. Hendelsen har NRK omtalt i en artikkel skrevet på nordsamisk.

Les også: Z-merke på gitaren stopper samenes grenseløse samarbeid

Ivan Matrehkin med Z-merket på gitaren
Ivan Matrehkin med Z-merket på gitaren

– Må søke asyl i Sveits

Feilen Danilov gjorde da han søkte om asyl i Norge, er at han hadde visum til Sveits.

Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo 16.03.2022 søknaden fordi Danilov kan kreves mottatt av Sveits etter Dublin III-forordningen artikkel 12.

«UDI viser til at en stat i Dublin-samarbeidet som har utstedt visum til en asylsøker er ansvarlig stat for behandlingen av asylsøknaden.»

UDI mener at Danilov ikke har en tilknytning til Norge, som kunne medføre at Norge var nærmest til å behandle søknaden om beskyttelse.

UDI krever at Danilov skal sendes til Sveits for å få behandlet sin søknad der.

TØFF UKE: Sveits nest største bank er kjøpt opp – av konkurrenten.

VILLE PÅVIRKE SVEITSISKE BANKER: I 2021 var Andrei Danilov med i en urfolks delegasjon som vill få sveitsiske banker til å slutte å innvilge kreditt til Narilskiy Nikel.

Foto: Credit Suisse / Reuters

Danilov opplyser at han i 2021 søkte om visum til Sveits for å delta på en konferanse arrangert av en organisasjon som arbeider for urfolks rettigheter.

Han reiste til Sveits for å forsøke å påvirke banker til å nekte å utstede lån til selskapet Norilsk Nickel. Det russiske selskapet er verdens ledende produsent av nikkel og palladium.

– På denne tiden var det nesten umulig å få visum til andre land på grunn av pandemien. Jeg fikk hjelp til å søke visum til Sveits gjennom den nevnte organisasjonen, forklarer Danilov.

Les også: Andrei (51) er den første russiske samen som søker politisk asyl i Norge

Andrei Danilov
Andrei Danilov

– Danilov er same

UDIs vedtak ble i en foreløpig klage påklaget av advokat Herman A. Hoff 21.03.2022.

Advokaten ba samtidig om utsatt iverksetting. Det vil si at Danilov skulle få oppholde seg i Norge inntil klagen var ferdig behandlet.

Utlendingsnemnda (UNE) besluttet 22.03.2022 å ikke gi utsatt iverksetting av UDIs vedtak.

Advokat Brynjulf Risnes

SAMISK BAKGRUNN VESENTLIG: Advokat Brynjulf Risnes mener at Andrei Danilovs samiske bakgrunn er vesentlig i denne saken.

Foto: Tom Balgaard

Advokat Brynjulf Risnes innsendte utfyllende klage 24.03.2022. Fra klagen siteres:

«Det anføres at det i denne saken foreligger særlige grunner til at det gjøres unntak fra hovedregelen i Dublin III-forordningen i henhold til utlendingsforskriften § 7-4.»

Advokaten forklarer i sin klage at Danilov er same. Hele hans politiske virksomhet er knyttet til Nordområdene og problemer for samene i Russland.

– Bakgrunnen for hans sveitsiske visum var også knyttet til aktivisme for samenes rettigheter. Det gjaldt møter med banker i Sveits som er involvert i det store nikkelverftet i Nikel rett ved norskegrensen, forklarer Risnes i sin klage.

Les også: Samisk organisasjon i Russland erklærer motstand mot krigen i Ukraina

Aleksandr Slupachik
Aleksandr Slupachik

Sametinget skriver i et støtteskriv at samer som må forlate de samiske områdene i en stat, bør få opphold i en av de andre statene som er del av det tradisjonelle samiske bosettingsområdet.

Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka ilus go TINE bidjagoahttá mielkepáhkaid maid sámegillii.

ØNSKER RUSSISKE SAMER VELKOMMEN: Sametingspresident Silje Karine Muotka mener at Norge bør gi asyl til russiske samer.

Foto: Kirsten Appfjell / Sametinget

– Danilov har derfor kulturell, språklig og samfunnsmessig tilhørighet til de samiske områdene i Norge. Det utgjør en særlig grunn til at han bør få vurdert opphold i Norge, mener sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Les også: Muotka: Russisk sameaktivist bør få asyl i Norge fordi han er same

Andrei Danilov
Andrei Danilov

UNE: – Søknaden må behandles i Norge

UNE har sett på saken på nytt. De skriver dette i sin vurdering datert 26.01.2023:

«Asylsøknaden bør behandles i Norge, da klageren er same. Han bør derfor få søknaden behandlet i en av statene som er en del av det tradisjonelle samiske bosettingsområdet.»

Senior presserådgiver i UDI, Thomas Theis-Haugan, opplyser til NRK at de nå må behandle saken på nytt.

Hvis UNE er uenig med UDIs vurdering i en Dublin-sak sendes den tilbake til UDI. Vi vil da behandle den som en vanlig asylsak, forklarer Theis-Haugan.

Han kan ikke si hvor lang tid den nye saksbehandlingen vil ta.

Les også: Våget å si nei til krig - nå tør han ikke lenger bo i Russland

Aleksandr Slupachik
Aleksandr Slupachik

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.